Har han løst alle Norges problemer?
Nordmannen som overbeviste Steve Jobs, mener han har en revolusjonerende løsning.
FORNEBU (NA24): I forrige uke gjestet Dag Kittlaus konferansen Digital Winners. Navnet virker kanskje ikke spesielt kjent for de fleste, men dette er den tidligere Telenor-toppen som først startet opp djuice, før han gjorde Steve Jobs svært begeistret. Apple-guruen punget i løpet av kort tid ut en betydelig sum for å kjøpe opp Kittlaus' nystartede selskap, som jobbet med å gjøre det mulig å snakke med mobiltelefonen din.
28. april 2010 kjøpte Apple opp selskapet Siri Inc for det som antas å være en sum rundt 200-240 millioner dollar. Pengene ble fordelt på en rekke investorer, men som som sjef for selskapet stakk han av med en god andel.
Under konferansen fortalte han sin velkjente historie om hvordan selskapet hans nærmest over natta endret seg fra å skulle fokusere fullt på Android, til å bli kjernefunksjonen i Apples nye mobiltelefoner. Og ikke minst møtet i peisestua hjemme hos Steve Jobs som endret alt.
- Hvis jeg var konge
Men det var egentlig ikke dette Kittlaus ønsket å fortelle på seminaret. Han har slått seg ned i Chicago, og ser på Norge med litt annerledes øyne - og han er ikke spesielt imponert over måten vi håndterer vår enorme formue.
Mer fra Nettavisen:
Siri-gründeren mener nemlig Norge har potensial til å gjøre helt banebrytende ting med oljeformuen, og at det å passivt plassere penger i utenlandske selskaper og eiendom er en lite effektiv måte å håndtere fremtidens utfordringer på.
Litt av utfordringen er at Norge ikke produserer noe med disse pengene, vi skaper ingenting her, fordi man er redd for inflasjon. I stedet sendes pengene til utlandet, med et håp om at man skal ha en avkastning på fire prosent i året.
Han har derfor presentert hva han hadde gjort om han var konge - og det handler om å tenke annerledes.
- Jeg ville begynne nærmest med en liten gave til verden: Én Freia Melkesjokolade til hvert eneste menneske på kloden.
Ifølge hans beregninger vil det koste rundt 6 milliarder dollar, noe han anser som godt investert markedsføring og goodwill.
Finne tre store satsingsområder
- Men så ville jeg satt i gang en ett år lang mulighetsstudie som fant tre mulige satsingsområder som har mulighet til å på sikt påvirke minst en milliard mennesker med betydelige investeringer. Norge har pengene til det, og ikke minst til å tenke langsiktig, som er nøkkelen til dette, sier Kittlaus.
Han påpeker at han ikke sitter på fasitsvaret om nøyaktig hva denne studien skulle konkludere med, men sier det er naturlig å tenke på områder som Norge allerede er gode på, som for eksempel energi. Norge har også vært svært langt fremme når det kommer til kreft.
Verdensledende forskningsmiljø
- Så ville jeg bygget et verdensledende avansert forskningssenter som kan tiltrekke seg hoder fra hele verden. Her skulle man satset på forskning og utvikling, og ikke minst se på hvordan en kunne utnytte teknologien. Det er ofte et problem i forskningsmiljøer, at en ikke ser mulighetene. Jeg et eget forum som skulle kunne se på kommersialisering en av ideer og teknologier, sier Kittlaus.
Noe lignende er delvis forsøkt i Norge allerede, men i langt mindre skala med «IT Fornebu» i de gamle lokalene til hovedflyplassen.
- Om en hadde fått dette på plass, vil jeg garantere at verden kommer løpende for å investere.
- En burde også stimulere videre til teknologiutvikling. Norge har jo allerede en stor pris, nemlig Nobels fredspris, og en burde også skape en betydelig teknologi- og utviklingspris som virkelig kan være ettertraktet.
På denne måten mener Kittlaus at Norge kan bli et senter for teknologiutvikling, delvis basert på modellen fra Stanford, fremfor et utenforland med masse penger på bok.
Enorme muligheter
Kittlaus mener det er helt utrolige muligheter som ligger klare om en har tilstrekkelig med ressurser å sette inn på forskning.
- Ved hjelp av nanoteknologi har man designet en medisinsk enhet som fungerer som kunstige røde blodceller, bare med den forskjellen at den er 200 ganger mer effektiv. Om en bytter ut bare 10 prosent av de røde blodcellene med respirocyter så vil du kunne spurte i et kvarter uten å bli andpusten eller sitte på bunnen av et basseng i fire timer, sier Kittlaus.
- Designet er der, men problemet er at en ikke vet hvordan man skal lage dette i praksis fordi det er snakk om så utrolig små enheter, sier Kittlaus.
Han viser også til en rekke andre eksempler på der potensialet er enormt: Selvkjørende biler som kan mangedoble kapasiteten på veier, kunstig intelligens, muligheten for å teoretisk kunne leve evig ved å deaktivere aldringsgenet, fusjon og mye mer.
- Norge har utvilsomt råd til det, og kan være langsiktige i sine investeringer, konkluderer han.
Mer fra Nettavisen:
Denne saken ble første gang publisert 20/11 2012.