Hanna (24) glemmer aldri møtet med NAV i ungdommen: – Dette er det verste og mest sårende

I høst slapp TV 2 sin nye dokumentarserie «Kort og lovende», og en av de som stråler imot oss i serien, er 24 år gamle Hanne Eline. Hun håper å vise verden at man kan få til det meste, bare forholdene legges til rette.

– Kanskje må jeg og andre med funksjonsnedsettelse kjempe litt hardere for å bli sett og hørt, men det er min erfaring at drømmene og målene er innenfor rekkevidde, bare du vil det nok, sier den alltid positive jenta, som har den samme høyden som en gjennomsnittlig treåring.

Hun vokste opp i Lørenskog med en lillesøster og to foreldre.

– Jeg har aldri opplevd mobbing og utestengelse fordi jeg ser annerledes ut. Noen kommentarer er det blitt, og noen spørsmål, men jeg har klart å svare for meg og har ikke vært redd for å si ifra. Det er mulig jeg har stoppet ting gjennom min væremåte, resonnerer hun.

Kortvokst i barnehagen

«Hvorfor er du så lav? Får du ikke melk? Spiser du ikke opp alle grønnsakene dine?»

Da hun var liten, kunne andre barn spørre om slike ting. De var jo blitt fortalt at du blir stor og sterk om du drikker melken din og spiser grønnsakene dine, og fordi hun var så liten, lurte de litt.

– Selv har jeg ikke undret meg over at jeg er mindre enn folk flest og kan ikke huske at jeg tenkte på at jeg var lavere enn vennene mine. Det var jeg jo allerede i barnehagen. Lillesøsteren min, som er fire år yngre enn meg, vokste forbi meg da hun var 2 1/2 og jeg 6 år. Jeg visste at jeg var kortvokst, det var min normal, forklarer hun.

Å snakke med Hanna, som hun kaller seg selv, er ikke vanskelig. Hun deler villig sitt liv og tanker rundt sin situasjon.

– Da jeg var tre år gammel, kjøpte foreldrene mine en ponni til meg, Bailey, som da var fire år gammel og akkurat kjørt og ridd inn. Mamma er hestedame, og mente det ville være en fin interesse, og det ble det, oppsummerer hun.

Les også: (+) 18 år gammel var Adam 122 centimeter. Ti år senere var han over to meter

Norsk Interesseforening for Kortvokste

Hjemme hadde de ikke samtaler om å ha en funksjonsnedsettelse – situasjonen var som den var.

– Mamma og pappa fikk rett etter fødselen vite at jeg var kortvokst. De fikk en nyfødt, som slet med å puste. For å se hvordan andre kortvokste mestret hverdagen, meldte de seg inn i Norsk Interesseforening for Kortvokste, der jeg er sekretær nå.

– Har du noen gang følt at livet er urettferdig fordi du har fått flere utfordringer enn de fleste?

– Nei, aldri. Jeg tenker heller at jeg fordi jeg er kortvokst har fått oppleve mye andre ikke får oppleve, som treffene i foreningen, leire for mennesker med funksjonsnedsettelser og nå, tv-serien, vi medvirker i. Jeg føler meg ganske heldig.

I hovedsak ønsker Hanna å være et positivt forbilde for andre kortvokste, og hun ønsker å bidra til redusert stigma rundt deres situasjon.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vil bli likestilt med andre

I møtet med NAV da hun gikk på ungdomsskolen, fikk hun inntrykk av at hun ikke trengte å tenke på utdannelse og jobb, for hun skulle jo bli ung ufør.

– Akkurat dette er det verste og mest sårende, for det finnes ingen grunn i verden til at jeg ikke skal gjøre samfunnsnyttig arbeid. Jeg er i dag HMS-ansvarlig i et selskap og drømmer om å gjøre flere byks i karrieren fremover. I tillegg jobber jeg deltid som regnskapsfører i et familiefirma, poengterer hun.

At kortvokste blir likestilt med andre når de søker jobb, er en drøm hun har. De er jo som alle andre, rent bortsett fra størrelsen.

– Det er synd at systemene gjør ting vanskeligere. Jeg må for eksempel fornye legeerklæringen og handicapbeviset, selv om alle vet at min situasjon ikke endrer seg. Det rigide i systemene føles vondt og slitsomt, innrømmer hun.

Og det finnes også andre ting, som iblant føles litt håpløst, men som hun har fått god trening i å håndtere. Som når hun skal handle varer, som er plassert i de øverste hyllene i butikken.

– Det kunne ha vært fint å slippe å be folk om hjelp hver gang jeg handler. Jeg er blitt god til å stå på fotbrettet på rullestolen, eller på selve setet. Når jeg gjør det, blir jeg nesten like høy som en med vanlig høyde, sier hun og ler.

Les også: Emma (19): – Jeg vil bare bli møtt som alle andre

Elsker å dra på fest

Klær er et område, som heller ikke er lett. Når hun skal handle noe nytt til seg selv, bruker hun barne-størrelser, og det kan være vanskelig å finne noe som passer en voksen kvinnekropp med former.

Det mest irriterende, ifølge den nye tv-personligheten, er når hun blir bedt på fest og trenger nye klær litt fort. Da kan hun ikke bare dra inn i en butikk og finne noe hun liker, og som passer.