Flyr i formel
Fengende og fantasifull, men litt for formeltro familiefilm.
Rio - USA 2011. Regi: Carlos Saldanha. Med (stemmer norsk versjon): Aksel Hennie, Tshawe og Yosef, Maria Haukaas Mittet, Håvard Bakke, Cathrine Bang Norum, Anders Baasmo Christiansen
Aldersgrense: Tillatt for alle
«Rio» er en slags hyllest til Rio de Janeiro, laget av folkene bak Istid-trilogien. Få minutter ut i filmen føres vi imidlertid langt vekk fra Brasils eggende rytmer og fargerike fauna, når papegøyen Blu fanges og føres til Nord-Amerika.
LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER
I snødekte Minnesota blir den blå fuglen tatt hånd om av den unge jenta Linda. Sammen med henne lever han en så tam og beskyttet tilværelse at han ikke en gang lærer seg å fly. Men så dukker en latinamerikansk fugleforsker opp på sin jakt etter Blu som det eneste gjenlevende hankjønn i sin truede art. Den hjemmekjære og lettskremte papegøyen tas derfor med tilbake til Brasil, hvor han skal forplante seg med artens siste hunn: Den ville og eventyrlystne Jewel.
Dette skal naturligvis ikke bli så enkelt. Ikke bare fordi de to blå papegøyene tilsynelatende er rake motsetninger, men også fordi de snart kidnappes av fuglesmuglere og må rømme til skogs ufrivillig sammenbundet med en lenke.
Historien om en pinglete outsider som tvinges ut på eventyr og som må tørre å stole på instinktene sine, er klassisk – for ikke å si typisk – for denne type animert familiefilm. «Rio» har dessuten alle de andre elementene man forventer av sjangeren: Artige figurer (som inkluderer en rekke søte og sinna fugler og dyr i ulike farger og fasonger), flotte landskap (som inkluderer noen mektige animerte panoramabilder av byen det handler om), heseblesende actionsekvenser (som inkluderer flyturer over og bilturer gjennom nevnte by) og fengende musikalnumre (med legendariske Sergio Mendes som filmens musikkansvarlig). I tillegg får vi et gedigent gatekarneval, som seg hør og bør for en film om Rio.
Den norske versjonen sliter litt med direkte oversettelser av typen «hold det enkelt», men de norske stemmeleggerne med Aksel Hennie og Maria Haukaas Mittet i spissen gjør en fin jobb. Ikke minst er det moro å høre Tshawe og Yosef fra Madcon som løse fugler av den gatesmarte sorten.
«Rio» har med andre ord det meste som skal til for å fenge både store og små. Likevel har den ikke helt blitt den storfilmen man kanskje kunne håpe på. For selv om «Rio» er full av fantasi og rik på detaljer, er det lite ved den nokså formeltro fortellingen som overrasker.
Flere av filmens bikarakterer blir en smule anonyme i forhold til hva vi har sett i filmer det er naturlig å sammenligne «Rio» med. Delvis fordi disse figurene vies litt for lite av filmens spilletid, som med sine drøyt nitti minutter føles litt knapp.
Likeledes blir den potensielt rørende bihistorien om gategutten for overfladisk behandlet, trolig av hensyn til filmens unge målgruppe.
Hovedproblemet er nok at vi har blitt så godt vant når det kommer til disse animerte familiefilmene, at vi forventer at de leverer litt mer enn vi forventer. Rio flyr jevnt over høyt, men klarer ikke flakse seg over følelsen av at vi har sett det før.
SE VIDEO AV RIO
Denne saken ble første gang publisert 07/04 2011.