- Det falt meg aldri inn. Det skjønner jeg ikke
Side2s spørsmål gjorde Liv Ullmann forskrekket.
(SIDE2): Liv Ullmann har vært Oscar-nominert to ganger og er Norges største filmpersonlighet. Nå er hun aktuell med filmatiseringen av August Strindbergs klassiske stykke «Frøken Julie».
Side2 møter henne på Hotel Continental i Oslo i forbindelse med premieren.
Femme fatale
Vi spør hvorfor hun valgte å filmatisere nettopp «Frøken Julie».
- Jeg fikk tilbud om å lage en engelskspråklig film, og skulle adaptere en historie om en kvinne som gjerne kunne være «femme fatale». Jeg er ikke sikker på om Julie er helt «femme fatale», men det er en fantastisk interessant historie, sier hun.
Én av grunnene til at hun valgte historien, er at hun kunne formidle et budskap hun synes er viktig.
- Der kunne jeg få sagt det jeg så gjerne vil si, at vi må ha kontakt, vi må se hverandre, vite at man blir sett. Dette er en fantastisk historie når det gjelder det, sier hun.
- Jeg kunne jo sagt Nora!
Tror du nordmenn vil føle seg snytt når du filmatiserer svenske Strindberg framfor Ibsen?
Ullmann måper idet spørsmålet er stilt.
- Jeg kunne jo sagt Nora! utbryter hun.
Hun rister på hodet.
- Dette er første gang jeg tenker på det, sier hun.
- Jeg har allerede et manus på «Et dukkehjem». Cate Blanchett var med helt til hun ble gravid, så var Kate Winslet klar i to år. Så orket ikke jeg å vente mer, vi fikk aldri de pengene vi trengte, sier hun.
Dette var glemt da hun ble bedt om å lage en «femme fatale»-adapsjon.
- Det falt meg aldri inn. Det skjønner jeg ikke, sier hun.
Forandret litt på manuset
Hun tenker seg litt om.
- Jeg følte meg nok ferdig med det. Jeg gjorde «En sporvogn til begjær» med Cate Blanchett på teatret. Det var der jeg begynte å tenke på «Frøken Julie». At de to stykkene har mye til felles, sier hun.
- Men jeg skjønner ikke at jeg ikke sa det ...
Hun omtaler arbeidet med filmen som en fantastisk tid.
- Jeg satt med Strindberg og flere oversettelser. Jeg tok bort noe og la til andre deler. Strindberg skrev ikke alt, og siden dette er en adapsjon, kunne jeg forandre noe, sier hun.
- Antakelig er det derfor jeg ikke tenkte på Nora. Ibsen er klarere, fortsetter hun.
For klart
Hun mener at «Et dukkehjem» er vanskeligere å tolke kreativt enn «Frøken Julie».
- «Et dukkehjem» er så klart. «Frøken Julie» er klart på en helt annen måte, man kan legge inn mer fantasi. Jeg har hørt folk diskutere etterpå om han elsker henne eller ikke, og det samme om henne, sier hun.
Hennes forsøk på å forandre på «Et dukkehjem», var mislykket.
- Jeg tenkte en gang på å gjøre Nora til narkoman. Da ville man skjønt hvorfor hun reiste fra barna. Men så leste jeg stykket igjen og skjønte at nei, alt ligger der så klart at man ikke kan ta slike tolkninger, sier hun.
- Jeg er som Nora
Hun har en stor kjærlighet for «Et dukkehjem», og sammenligner seg med Nora.
- Mange tror jeg er så frigjort, men jeg er som Nora. Så lenge jeg danser, tror jeg at jeg blir forstått. Jeg kan bli sint og gå ut døren, men så kommer jeg inn igjen og danser mer, sier hun.
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2014.