Derfor bader vi
Religiøse, hygieniske, sosiale, atletiske og militære grunner.
Mange gleder seg til ferien først og fremst fordi det da blir tid og anledning til svømming, snorkling, stuping, surfing og alskens andre aktiviteter i det våte element, men bading er også mye mer enn lek og spas.
Det å nedsenke sitt legeme i vann har opp gjennom historien vært motivert av blant annet religiøse, hygieniske, sosiale, atletiske og militære grunner, i tillegg til rekreasjon og innhøsting av havets frukter.
Til å være tobeinte landdyr uten gjeller, og med begrenset svømmedyktighet, ser mennesker i det hele tatt ut til å være utstyrt med en forbausende sterk dragning mot vann.
Svømming i Sahara
Folk har badet siden forrige istid, minst.
Beviset finner vi sørvest i Egypt, i Gilf Kebir-området av Sahara nær grensen til Libya. Her ligger nemlig den såkalte Svømmernes hule, som fikk fornyet berømmelse etter å ha figurert i boka og filmen «Den engelske pasienten». Her finnes det eldste badebeviset i menneskehetens historie. Steinaldermennesker har illustrert veggene med folk som ser ut til å bedrive brystsvømming, og hulemaleriene er anslått å være mellom 6000 og 10.000 år gamle.
Det er lett å forstå at oldtidsfolk trengte å være svømmedyktige av praktiske årsaker, men man oppsøkte også bading frivillig og av helt andre grunner. En indikasjon på dette er verdens eldste svømmebasseng, som du finner i Indusdalen i Pakistan. Blant ruinene av den rundt 5000 år gamle UNESCO-beskyttede oldtidsbyen Mohenjo-daro, er et tolv ganger syv meter stort basseng, som arkeologene antar ble brukt til rituelle bad og seremonier.
Kublærer og kork
De gamle grekerne bygget svømmebasseng beregnet på atletisk trening, mens Romerrikets overklasse utstyrte sine palasser med private basseng mer for hyggens skyld. Frysepinnen Gaius Cilnius Maecenas (70–8 f.Kr.), som var keiser Augustus rådgiver, fikk sågar ordnet seg med oppvarmet basseng, det første i sitt slag.
Det blir referert til svømming i både «Bibelen», «Odysseen», «Iliaden», «Gilgamesj» og «Beowulf», mens det første verket som i sin helhet var viet temaet, var «Colymbetes», skrevet i 1539 av den tyske professoren Nikolaus Wynman. Formålet med utgivelsen skal primært ha vært å redusere antall drukningsulykker, og boka tipser om fiffig bruk av både luftfylte kublærer og korkbelter for den som sliter med å holde hodet over vannet.
Barbarisk og u-europeisk
Selv om Japan etablerte verdens første, nasjonale svømmeorganisasjon allerede i 1603, var det 1800-tallet som ble den virkelige gullalderen, med svømmeklubber, innendørsbasseng og andre nyvinninger over en lav badesko.
I 1844 gikk en spesielt minneverdig svømmekonkurranse av stabelen i London. Der ble vertskapet fullstendig gruset av en gruppe indianere, som var invitert til å delta. Indianerne benyttet nemlig en merkelig svømmeteknikk, som var fullstendig ukjent i Europa. De snurte taperne konkluderte med at indianernes overlegne teknikk plasket for mye, var barbarisk og u-europeisk. De holdt seg derfor for gode til å bedrive crawl helt fram til 1873.
Denne saken ble første gang publisert 27/07 2011.