Birgit Skarstein i «I hodet på Tufte»: - For første gang var jeg et sted der det ble sett som en styrke
OL i London gjorde at Birgit Skarstein følte livet var på stell igjen.
(SIDE2): I mandagens episode av «I hodet til Tufte», er det Birgit Røkkum Skarstein (26) som er gjest.
Pararoer og skipigger Skarstein kan vise til en rekke medaljer nasjonalt og internasjonalt siden hun startet utøverkarrieren for få år siden, og hun er klar for sommerens OL i Brasil.
Men til Tufte forteller 26-åringen at det var i London hun skjønte hvor råsterke utøverne i Paralympics faktisk er.
- Vi kjørte inn i London i taxi, da jeg så kjempestore plakater. «Meet the superhumans. Paralympics 2012». For første gang var jeg et sted der det ble sett som en styrke. De var råsterke, super-motiverte og trente. Det var etter London jeg fikk opp øynene for at det var mulig å drive med idrett, livet var tilbake på stell.
LES også: Overlegen Skarstein rett til VM-finalen
Tragisk ulykke
Skarstein ble lam som følge av epidural satt i ryggraden i forbindelse med en rekke operasjoner etter en komplisert skade i ankelen da hun var 20 år gammel. Hun startet med roing i 2012, og var med i VM i 2013. I 2014 deltok hun i vinterlekene som ispigger i Sotsji-OL.
Hele historien til Birgit Skarstein kan du lese her!
På nyåret 2012 var hun å se i «Ingen Grenser», der hun ble kjent for en allmennheten. Der viste hun enorm styrke da hun blant annet droppet rullestolen og heller gikk på hendene, for å komme seg frem.
Du sier i klippet med Tufte at det var i London du skjønte hvor sterkt det var – men du har jo vist selv gang på gang at du er råsterk. Hva var spesielt med Paralympics?
- Det var det at jeg skjønte hvor utrolig imponerende utøverne er, hva slags prestasjoner som ligger bak. Paralympics hadde ligget langt bak i hodet for meg, jeg hadde ikke gjort meg så mange tanker om hva det var før det. Men da skjønte jeg hvor utrolig imponerende de prestasjonene er, forteller hun, og avviser at hun selv ser på seg selv som så imponerende.
- Men jeg så muligheter da, et glimt av en mulighet, som jeg ikke hadde sett før.
Miljø og støtteapparat
Og siden da har hun altså blitt en del av de råsterke utøverne selv.
Skarstein og Tufte er på samme landslaget i roing, og kjenner hverandre dermed godt fra før. Derfor var det å lage TV med ham ikke noe annerledes enn en vanlig samtale, sier hun – men påpeker at slik man ser Tufte, det er slik han er i virkeligheten.
- Han er seg selv, og han byr på seg selv. Jeg synes det er en av styrkende til programmet: Jeg kjenner godt igjen Olaf, han er seg selv, han er ærlig og har en evne til å formidle det han tenker og er, uten mye mikkmakk.
For Skarstein er neste store mål Paralympics i Rio de Janeiro i Brasil, noe hun har jobbet lenge mot.
- Jeg har noen mål og ting jeg har lyst å få til, og jeg brenner veldig for de tingene. Da gjelder det å prioritere. Nå er det Paralympics i Rio som er det store, så nå jobber jeg for at jeg skal gjøre det så bra som mulig der, sier hun, og peker på at hun har et godt støtteapparat.
- Og jeg har et fantastisk lag, dette er ikke en reise jeg gjør alene. Et godt støtteapparat, og venner og familie som er der for meg. Det er et veldig positivt miljø i rolandslaget, der folk er flinke til å gi hverandre anerkjennelse og en dytt når man trenger det. Har man et godt lag rundt seg, så er veien fin.
Målrettet
Etter Rio, er VM i 2017 og OL i 2018 de store målene.
- Det er flere delmål, og de er viktig både for å se at man får til ting på kort sikt, og at man er der man må være for å kunne nå de store målene. Dessuten er det å klare delmålene små seire i seg selv, om det er en bra økt eller mindre konkurranser, seir hun og trekker frem helgens NM i ergometerroing, der hun satte ny verdensrekord.
- Det var et viktig mål for meg. Det viser at jeg er på riktig vei, og da blir jeg mer gira på veien mot det store målet, det virker nærmere og mer realistisk, seir hun, men viser at hun har masse bein i nesa og fornuft i panna:
- Det er lov å feire den dagen – eller være litt lei seg om ikke går som man vil – så er det bare å fortsette. Man er ikke verdensmester mer enn en dag. Akkurat i det man vinner, så er man verdensmester eller noe – men dagen etter må man fortsette, man må tenke fremover.
Og når det gjelder fremover – og Paralympics i Rio – er målet klart, og kommer kontant.
-Det er medalje.
«I hodet på Tufte» ser du på TV Norge i kveld klokken 20.30.
Denne saken ble første gang publisert 08/02 2016.