Filmanmeldelse
Anmeldelse: «Ut og stjæle hester»
Minner deg på hvor vakkert det er å leve om du bare bruker sansene og drar oss inn i dypet av hvordan små valg kan endre liv for alltid.
«Ut og stjæle hester»
Norge, 2019.
Regi: Hans Petter Moland.
Med: Stellan Skarsgård, Tobias Santelmann, Bjørn Floberg, Pål Sverre Hagen, Danica Curcic, Jon Ranes.
Filmen, som har premiere 8. mars, er basert på den norske novellen med samme navn som ble utgitt i 2003 av Per Petterson.
Vi følger den 67 år gamle Trond som flytter inn i et enkelt hus omgitt av snø og skog. Drømmen om å få være helt alene har endelig blitt oppfylt. En dag møter han noen som drar han tilbake til sommeren i 1948 der så mange skjebner ble endret, og svik ble gjort i det stille.
Les også: Anmeldelse: Gir deg følelsen av å være tenåring igjen
Sommeren som endret alt
Det er en danneselshistorie der stillheten smeller høyere enn bomber. Det er ikke mye dialog i filmen, men vi får et innblikk i Tronds indre dialog både som ung og gammel der det er en underliggende frykt at han bare er en birolle i noen andres liv.
Det er tross alt andre som får det han ville ha. Trond tenker tilbake til sommeren han var hos sin far i en liten hytte på grensen mot Sverige der de fløtet tømmer fra skogen og dusjet i regnet.
15 år gamle Trond er i skillet mellom å være en gutt og en ung mann, og oppdager en kvinne som vekker hans første forelskelse. Det som egentlig skulle bli sommeren der han kommer nærmere sin far, en selvsikker og praktisk mann, blir snudd på hodet av farens svik. «Ut og Stjæle hester» er alt annet enn en lett film, men den gir deg innblikk i en ung manns sinn idet han forstår at han egentlig ikke vil være noens sønn.
Hyllest til naturen
Storproduksjoner har i dag ofte som mål at en 11-åring skal bli like fascinert av en film som en 50-åring, og det gjør at vi gang på gang blir matet med filmer som ikke utfordrer oss.
«Ut og stjæle» hester er like forheksende som den er utfordrende. Den krever at du lever deg inn i en verden av hverdagslige interaksjoner som er så enkelt som et sukk, men gjerne forteller om et tilbaketrukket liv.
Hver en gest inviterer oss inn i Trond sin verden. Det er ikke basert på billige filmgrep som gjør at øynene dine alltid har noe nytt og spennende å se på. Den trekker deg nemlig tilbake til det vakreste av alt – naturen og menneskene.
Det er en av de vakreste filmene som undertegnende har sett og hørt på lenge. Men ikke bli forledet, for det er ikke i det store at den er vakker. Den er vakker i å høre vannet sildre, se brisen i havren og solstrålene som legger seg over neseryggen.
Filmanmeldelse: Denne dama digger vi
Sølvbjørn
Filmen har allerede fått en sølvbjørn fra filmfestivalen i Berlin, noe som regnes med å komme av hvor filmatisk vakker den er. Hvert et klipp er som et utdrag av et nasjonalromantisk dikt, og filmen fanger samtidig den skandinaviske væremåten.
Både i at det enkle er nok, hardt arbeid kreves i tunge kår og snakking er ikke så viktig. Det fortelles også om hvordan unge gutter læres i ung alder at det å føle og uttrykke smerte og sorg er noe som skal synke som en sten fordi følelser er unyttig, ifølge Trond sin far.
Visuell meditasjon
I disse dager snakkes det varmt om meditasjon, og denne filmen er visuell meditasjon. Om du er kjent eller ukjent med meditasjon så handler det ikke om å slå av tankene, men heller å bli årvåken i dine omgivelser.
Der du logger deg mentalt på istedenfor å sone ut. Denne filmen setter deg inn i den tilstanden. Etter å ha sett filmen ble det nærmest surrealistisk å vandre ut av salen siden alle lyder ble så intense.
Side2 gjør oppmerksom på at Nordisk Film eies av Egmont. Side2 eies også Egmont Publishing, som igjen er en del av samme konsern.
Denne saken ble første gang publisert 07/03 2019.
