Kan du disse Rettskrivningsreglene?
15 språkfeil du bør kutte ut umiddelbart
Det heter ikke «idag» eller «overimorgen». Sjekk de vanlige språkfeilene her.
Språk engasjerer. Det ser vi blant annet i kommentarfelt og diskusjonsforum, hvor mange av kommentarene ofte handler om andre debattanters språkfeil fremfor deres meninger.
Og vi får nok av meldinger til redaksjonen når tastaturet løper av med oss.
For eksempel er det forskjell på «lengre» og «lenger», at «da» skal brukes oftere enn mange tror og at «risiko» og «sjanse» ikke kan brukes om hverandre, kan vi lære av Språkrådets språkregler.
Nå har vi samlet enda flere vanlige språkfeil:
1. Du kan ikke fortelle hva du tenker «i forhold til» en sak.
«I forhold til» betyr «sammenlignet med»: Den nye bilen er fin i forhold til den gamle.
2. «En bjørneklem» er en veldig god klem. Derfor tror mange at «en bjørnetjeneste» er en veldig god tjeneste.
Men det er feil. Gjør du en bjørnetjeneste, mener du å hjelpe, men egentlig ødelegger du. Uttrykket stammer fra en fabel om en bjørn som skal gjøre eieren en tjeneste ved å slå i hjel en flue på ansiktet hans, men ender med å slå i hjel eieren også.
Les også: «Farmen»-Thor: – Jeg har fått noen frierbrev
3. Det er feil å bruke ordet «kvantesprang» om et stort steg framover.
Et kvantesprang er nemlig en av de minste bevegelsene som finnes. Les hva et kvantesprang egentlig er.
OBS! Uttrykket handler ikke om et stort fysisk steg, men likevel en stor forandring. Du kan med andre ord snakke om «kvantesprang» hvis det er snakk om store og relativt brå forandringer («Et kvantesprang for kreftforskningen»), men ikke hvis det bare er snakk om et fysisk sprang («Fotballaget gjorde et kvantesprang på tabellen».)
4. Du kan ha et stort potensial, men ikke «potensiale».
Sistnevnte er ikke et norsk ord. Du kan derimot snakke om potensialet ditt.
5. Det kan virke som om det i dag er vanligere å dele opp sammensatte ord enn å skrive dem riktig, for eksempel «klasse rom» og «kjempe glad».
Noen ord blir derimot satt sammen selv om de skal skrives hver for seg. Det riktige er å skrive: «Til stede», «etter hvert», «i dag» (og «i morgen»), «om bord», «for øvrig», «i hvert fall» og «vær så god». (OBS: Dette gjelder i bokmål, og ikke riksmål. Du skal imidlertid være en bevisst bruker av riksmål for å sette sammen disse ordene).
Les også: (+) Den mislykkede oppfinneren skjøt gullfuglen: Du har det mest sannsynlig hjemme
6. «Forvente» er et positivt ladet ord.
Du kan ikke si at du forventer å bli alvorlig syk, men du kan si at du forventer å bli frisk. Hvis du trenger et nøytralt ord, kan du bruke «vente».
7. «Momentum» er ikke et norsk ord.
Dette er et vanlig ord i det engelske språk, og stammer fra fysikkens «bevegelsesmengde», altså produktet av masse multiplisert med hastighet.
8. Du har ingen leker av «plastikk» hjemme.
Det engelske ordet «plastic» oversettes til «plast» på norsk.
9. Du bør gå i følge med noen hjem, for ifølge mamma er det tryggere enn å gå alene.
Les også: Pringles-boksen ble stemplet som versting – nå blir den endret
10. Hvis et parti øker fra 11 til 15 prosent på meningsmålingen, øker de ikke med fire prosent, de øker med fire prosentpoeng.
11. Det er ikke vanlig at en forfatter «dedikerer» en roman til sin kjære.
«Å dedikere» er å tilpasse noe til et bestemt formål («han er dedikert»). Forfatteren kan derimot «dedisere» boka til sin kjære.
12. Dagen etter i morgen beskrives som «overmorgen», ikke «overimorgen».
13. Det heter ikke «forhåndsregel», men «forholdsregel».
14. Et fotballag spiller mot et annet lag, men de taper ikke mot dem. Det heter «tape for».
15. Hvis du skal bruke uttrykket «bokstavelig talt», må det du beskriver virkelig være bokstavelig. Du kan ikke si «Han kastet meg bokstavelig talt ut av leiligheten» hvis han ikke faktisk tok tak i deg og hev deg ut. Og man kan ikke si at man «bokstavelig talt mistet hodet» hvis ingen kuttet av deg hodet.
Kilde: Bokmålsordboka
Denne saken ble første gang publisert 17/11 2020, og sist oppdatert 17/11 2020.
