Greg sikrer lasta, mens sola steiker ubarmhjertig. 40 grader i skyggen, og Greg svetter som om han var i en sauna. © Johnny Haglund

Greg og Rick har lastet på hver sin graver. - De veier bare 38 tonn hver, så dette er en lett last, fortalte karene, som her fyller drivstoff langs Stuart Highway. © Johnny Haglund

Profesjonelle sjåfører plikter å stoppe og sjekke om dyret er dødt hvis de kjører på noe. Skulle de kjøre over en kenguru, plikter de å sjekke lomma/pungen til kenguruen. Her er en sjåfør med en unge han fant i pungen til en ihjelkjørt kenguru. © Johnny Haglund

Rick og Greg okkuperer nesten hele veibanen med sine kjøretøy, men stort sett kjører de på strekninger med liten trafikk. - Men vi må holde øynene oppe for kameler, bøfler, hester... og selvsagt slanger, fortalte de. © Johnny Haglund

... så kom regnet: Og det var ikke bare en liten skur, som datt over oss under lossing i Darwin. Men heten gjorde regnet varmt og godt. © Johnny Haglund

Når maskiner som har vært brukt i en stat skal over til en annen, må de spyles grundig for ikke å dra med «fremmed» jord pga. forskjellige insekter osv. © Johnny Haglund

Rob venter på å få losset av sin 48 tonn tunge trafo ved havna i Darwin. - Har kjørt 375 mil med denne stålgiganten på planet, fortalte han. © Johnny Haglund

Mange regler:

Firmaet Rob, Rick og Greg jobber for har en generell tillatelse for tungtransport. Med denne kan de frakte last som er inntil 3, 5 m. bred, 5 m. høy og 25 m. lang. Men Rob påpeker at reglene for vekt og størrelse varierer fra stat til stat.

Selv om vi kan kjøre det meste på vår generelle tillatelse uten verken følgebiler eller politi, foretrekker vi derimot å få spesifikke tillatelser for hvert oppdrag, medgir Rob og forklarer at da blir ruta de skal kjøre lagt opp av transportmyndighetene.

Skulle de da kjøre over ei bro som ikke tåler vekta, er det ikke de som får trøbbel.

All last som er mellom 3, 5 og 5 m. bred, krever en bil forut for vogntoget samt en som kjører bak. Straks det blir høyere eller bredere enn 5 m., må vogntogene i tillegg ha politieskorte.

Lasten de fraktet fra Melbourne til Darwin på 48 tonn, trengte ingen spesialtillatelser eller følgebiler.

Ulykker er, i følge karene, sjeldent. Men Rob opplevde engang å kjøre av veien med 110 tonn på hengeren.

- Det var enten å krasje med en turistbuss, eller styre vogna ut i bushen, forteller han. Rob innrømmer at det er svært vanskelig å stoppe med så enorm bagasje.

- Du kan jo ikke bråbremse, for da kommer hele butikken inn bakdøra di, forteller han.

Vanlig lønn for en trailersjåfør i Australia er, i følge Rob, Greg og Rick, ca. 95 000 AUD$ (ca. 516 000 Nkr.). Noen får betalt pr. kilometer, mens disse karene får betalt pr. time.

For å tjene penger, hevder Rob at hvert vogntog må omsette for minst 20 000 AUD $ (ca. 108 000 kr.) hver måned.

Rob mangler ei tann, Greg ser ut som en sjørøver og Rick har så mye hår i ansiktet at jeg knapt kan se øynene hans. De tre yrkessjåførene fra Melbourne ser ikke akkurat ut som mors beste barn, noe de faktisk elsker å høre. Særlig Rob. Han vil også gjerne formidle at om han selv er en skikkelig macho mann... skulle jeg bare møtt sønnen hans...

- Sønnen min hadde sex med tre - nei fire, damer på en og samme kveld, er omtrent det første Rob forteller meg straks jeg lærer å tyde hans kraftige australske slang.

Deretter følger han på historier om sin sønns sexliv, som er så pikante at jeg ikke våger å gjengi dem i TransportMagasinet.

Saken sto først på trykk i Vi Menn.

Men de andre to gutta ler og vrir seg og fleiper med Rob og hans historier, akkurat som seg hør og bør. Dette er arbeidskarer, og humoren kjenner jeg godt igjen fra tilsvarende mannsdominerte miljøer - og jeg er ikke eldre enn at jeg ler med karene.

- Vil dere høre flere historier, så kan dere bli med oss, gliser Greg, og inviterte min kamerat, Jan Tore Angell, og meg med på noen ganske uforglemmelige dager langs landeveien i det nordlige Australia.

- Men først må vi lesse av 48 tonn trafo, mumler Rick gjennom skjegget.

Monsunregnet kommer

Karene har kjørt tre semitrailere lastet med hver sin 48 tonn tunge trafo fra Melbourne til Darwin, ca. 375 mil. Og akkurat i det sommerhimmelen her i Darwin fylles med mørke skyer, ruller tre tunge trailere mot byens sentrum.

Darwin er den eneste delstat hovedstaden i verden hvor store vogntog har lov å kjøre inntil en kilometer fra byens sentrum. Men disse gutta skal enda lengre inn og det er svært fascinerende å se hvordan karene med fantastisk presisjon snirkler sine enorme maskiner gjennom trange gater nær havna i Darwin. Folk stopper opp og titter når Rob, Greg og Rick kommer.

- Når du lever av å transportere store greier, blir du vant med oppmerksomhet, gliser Rob og føler seg litt som en kjendis. Men straks vi er fremme, blir han brått litt mindre blid.

- Selve kjøringen er kos i forhold til hva vi skal nå, innrømmer han. Sammen med nattemørket kommer også monsunregnet. Karene finparkerer, slik at en gigantisk kran kan lesse av lasten deres. Kjettinger og lastestropper kobles av og på, svetten renner og regnet høljer ned. Og slik går hele natten.

156 tonn på hengeren

Australia har verdens lengste godkjente vogntog på veiene sine. 53, 5 meter lange vogntog kan kjøres uten spesiell dispensasjon.

De lange vogntogene i Australia er så absolutt fascinerende, der de feier gjennom ødemarken med totalvekt opptil 200 tonn. Men om Rob, Greg og Rick sine semitrailere ikke alltid er fullt så lange, tar de det derimot kraftig igjen på vekt.

For Rob er norske vekter og lengder småtteri:

- Jeg har hatt 156 tonn på hengeren min, smiler Rob og legger til; - .... og engang hadde jeg en last som var 55 meter lang...

Rob, som hevder å ha vært i dette yrket siden han var 14 år, forteller at det er en jungel av regler for kjøring av vogntog i Australia. Han vil gjerne forklare noen av dem til meg, men blir avbrutt av seg selv:

- Disse forbannede «vegetarianerne med slips», fnyser han.

I følge Rob, er det nemlig de som utarbeider reglene for veitransport i Australia, ikke de som kan dette med transport.

- Nei, vi som har gjort dette hele livet, blir jo aldri spurt, freser han.

Slanger

Tidlig om morgenen, to dager etter lossingen i Darwin, ruller vi ut av byen. Rob har allerede forlatt Darwin med en last som skal til Melbourne. Rick og Greg skal ut i bushen og hente to 38 tonn tunge gravemaskiner, som skal til Townsville - 250 mil unna.

- Vi prøver å kjøre minst mulig midt på dagen, innrømmer Greg og forklarer hvordan den ekstreme heten tærer på vogntogets 50 dekk.

- Dekkene på trekkvogna holder rundt 10 - 14 måneder før de må byttes, mens dekkene på hengeren holder maks fire måneder, forklarer Greg og forteller at etter et par timers kjøring på asfalt under den australske sommeren, kan du steke egg på hjulene.

Dekk er jo også et tema i Norge når vogntog omtales i media, men da er det glatt kjørebane og slitte dekk, som diskuteres. Og jeg vil vel tro at det er et vanskeligere yrke å være trailersjåfør i Norge, med alle våre kronglete, smale veier, snø og is, enn å cruise gjennom Australia på rette veier, ofte under en knallblå himmel.

Men også her har sjåførene litt å slite med.

- Regn, flom og ekstrem hete, bøfler, kameler og hester i veibanen samt lange strekninger uten verken drivstoff eller folk, er faremomenter, medgir Greg, men det han misliker mest er en fare norske sjåfører neppe sliter med;

- Kjører du over en slange, må du for all del sjekke i speilet at dyret ligger igjen i veibanen, forteller han og forklarer: - Veldig ofte følger slangen med inn i hjulbrønnen, hvor den blir liggende skadet. Så komme sjåføren ut for å sjekke hjulene, og bang - du er bitt.

Eller, noe som skjedde en kollega av Greg; han kjørte med vinduet nede og armen ute, så rullet han over en stor slange. Denne ble pisket opp i lufta av hjulet og klarte på underlig vis å bite kompisen hans i armen.

- Han lå fire uker på sykehus, minnes Greg.

Vi laster opp graverne, så er vi på vei sørover langs Stuart Highway. Alle de tre karene sa fra dag en at de elsker jobbene sine. Men så langt har jeg bare sett avlessing i regnvær, vanskelig kjøring i smågater og hørt historier om kameler i veibanen og livsfarlige slanger.

Men nå, hvor vi sluker mil etter mil under en blå himmel, omgitt av Australias ødemark, og ikke minst de små byene vi stopper i, begynner jeg å lese yrket slik Greg, Rick og Rob gjør det.

Særlig en kveld. Australia er enormt og det er nok av plasser å parkere selv to tungt lastede semitrailere på - nesten uansett hvor du er. Og denne kvelden ruller vi inn under smale trær langt unna byer og folk. Brått er vi i villmarka.

Gutta fyrer opp primusen, Greg svelger unna kveldens to whiskyer mens Rick patter på sneipen og nyter av synet av store flaggermus på sin nattlige flytur.

- Som dere ser, nordmenn, vi har verdens beste jobb, avslutter gutta og krabber inn i køya...

... Dekkene på hengeren holder maks fire måneder, forklarer Greg, som her lemper reservehjul før neste oppdrag. © Johnny Haglund

Rick, i den oransje jakka, tar en prat med en vogntogsjåfør vi treffer på en parkeringsplass langs Stuart Highway. ¿ Tralla mi er bare noen måneder gammel, fortalte sjåføren stolt © Johnny Haglund

Les hele saken

Svein-Ove Arnesenredaktør tungt.no

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep, og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!