Rob mangler ei tann, Greg ser ut som en sjørøver og Rick har så mye hår i ansiktet at jeg knapt kan se øynene hans. De tre trailersjåførene fra Melbourne ser ikke akkurat ut som mors beste barn, noe de faktisk elsker å høre. Særlig Rob. Han vil også gjerne formidle at om han selv er en skikkelig machomann, skulle jeg bare møtt sønnen hans!

- Sønnen min hadde sex med tre - nei fire, damer på en og samme kveld, er omtrent det første Rob forteller meg straks jeg lærer å tyde hans kraftige australske slang. Deretter følger han på med historier om sin sønns sexliv, som er så pikante at jeg ikke våger å gjengi dem i Vi Menn.

Men de andre to gutta ler og vrir seg og fleiper med Rob og hans historier, akkurat som seg hør og bør. Dette er arbeidskarer, og humoren kjenner jeg godt igjen fra tilsvarende mannsdominerte miljøer - og jeg ler med.

- Vil dere høre flere historier, så kan dere bli med oss, gliser Greg, og inviterte min kamerat, Jan Tore Angell, og meg med på noen ganske uforglemmelige dager langs landeveien i det nordlige Australia.

- Men først må vi lesse av 48 tonn trafo, mumler Rick gjennom skjegget.

Les også:

Ubåtdramaet ved Fedje

Tør rettsstaten Norge se denne mannen i øynene?

Tungransport=

¿ Dekkene på hengeren holder maks fire måneder, forklarer Greg, som her lemper reservehjul før neste oppdrag. © Johnny Haglund

Monsunregnet kommer

Karene har kjørt tre semitrailere lastet med hver sin 48 tonn tunge trafo fra Melbourne til Darwin, ca. 375 mil. Akkurat i det sommerhimmelen her i Darwin fylles med mørke skyer, ruller tre tunge trailere mot byens sentrum.

Darwin er den eneste delstat- hovedstaden i verden hvor store vogntog har lov å kjøre inntil en kilometer fra byens sentrum. Men disse gutta skal enda lengre inn og det er svært fascinerende å se hvordan karene med fantastisk presisjon snirkler sine enorme maskiner gjennom trange gater nær havna i Darwin. Folk stopper opp og titter når Rob, Greg og Rick kommer.

- Når du lever av å transportere store greier, blir du vant til oppmerksomhet, gliser Rob og føler seg litt som en kjendis. Men straks vi er fremme, blir han brått litt mindre blid.

- Selve kjøringen er kos i forhold til hva vi skal nå, innrømmer han. Sammen med nattemørket kommer også monsunregnet. Karene finparkerer, slik at en gigantisk kran kan lesse av lasten deres. Kjettinger og lastestropper kobles av og på, svetten renner og regnet høljer ned. Og slik går hele natten.

Australia har verdens lengste godkjente vogntog på veiene sine. 53,5 meter lange vogntog kan kjøres uten spesiell dispensasjon. Til sammenligning er det lengste vogntoget i Norge 25,5 meter langt, såkalte modulvogntog. Disse kan derimot kun kjøre på utvalgte strekninger.

Tungransport=

¿ Jeg kjører i rundt 100 km/t og jeg ser både på film, røyker og spiser når jeg er på veien, medgir Greg, som her ruller ut av Darwin. © Johnny Haglund

Tungransport=

Rick og Greg okkuperer nesten hele veibanen med sine kjøretøy, men stort sett kjører de på strekninger med liten trafikk. ¿ Men vi må holde øynene oppe for kameler, bøfler, hester¿ og selvsagt slanger, fortalte de. © Johnny Haglund

156 tonn på hengeren

De lange vogntogene i Australia er så absolutt fascinerende, der de feier gjennom ødemarken med totalvekt opptil 200 tonn. Men om semitrailerne til Rob, Greg og Rick ikke alltid er fullt så lange, tar de det derimot kraftig igjen på vekt.

I Norge kan en semitrailer være maks 17,5 meter lang og ha en totalvekt - bil, henger og last - på maks 50 tonn. For Rob er det småtteri:

- Jeg har hatt 156 tonn på hengeren min, smiler Rob og legger til; - ...og engang hadde jeg en last som var 55 meter lang.

Rob, som hevder å ha vært i dette yrket siden han var 14 år, forteller at det er en jungel av regler for kjøring av vogntog i Australia. Han vil gjerne forklare noen av dem til meg, men blir avbrutt av seg selv:

- Disse forbannede «vegetarianerne med slips», fnyser han.

Ifølge Rob er det nemlig de som utarbeider reglene for veitransport i Australia, ikke de som kan dette med transport.

- Nei, vi som har gjort dette hele livet, blir jo aldri spurt, freser han.

Tungransport=

Når ma-skiner som har vært brukt i en stat skal over til en annen, må de spyles grundig for ikke å dra med «fremmed» jord pga. forskjellige insekter osv. © Johnny Haglund

Tungransport=

Greg og Rick har lastet på hver sin graver. ¿ De veier bare 38 tonn hver, så dette er en lett last, fortalte karene, som her fyller drivstoff langs Stuart Highway. © Johnny Haglund

Slanger

Tidlig om morgenen, to dager etter lossingen i Darwin, ruller vi ut av byen. Rob har allerede forlatt Darwin med en last som skal til Melbourne. Rick og Greg skal ut i bushen og hente to 38 tonn tunge gravemaskiner, som skal til Townsville - 250 mil unna.

- Vi prøver å kjøre minst mulig midt på dagen, innrømmer Greg og forklarer hvordan den ekstreme heten tærer på vogntogets 50 dekk.

- Dekkene på trekkvogna holder rundt 10-14 måneder før de må byttes, mens dekkene på hengeren holder maks fire måneder, forklarer Greg og forteller at etter et par timers kjøring på asfalt under den australske sommeren, kan du steke egg på hjulene.

Dekk er jo også et tema i Norge når vogntog omtales i media, men da er det glatt kjørebane og slitte dekk som diskuteres. Og jeg vil vel tro at det er er en større utfordring å være trailersjåfør i Norge, med alle våre kronglete, smale veier, snø og is, enn å cruise gjennom Australia på rette veier, ofte under en knallblå himmel.

Men også her har sjåførene litt å slite med.

- Regn, flom og ekstrem hete, bøfler, kameler og hester i veibanen samt lange strekninger uten verken drivstoff eller folk, er faremomenter, medgir Greg, men det han misliker mest er en fare norske sjåfører neppe sliter med.

Tungransport=

Rob venter på å få losset av sin 48 tonn tunge trafo ved havna i Darwin. ¿ Har kjørt 375 mil med denne stålgiganten på planet, fortalte han. © Johnny Haglund

Tungransport=

To australske vogntogsjåfører og en nordmann med hatt¿ og han ligner mistenkelig på han der Vi Menn-journalisten¿? © Johnny Haglund

- Kjører du over en slange, må du for all del sjekke i speilet at den ligger igjen i veibanen, forteller han og forklarer: - Veldig ofte følger slangen med inn i hjulbrønnen, hvor den blir liggende skadet. Så kommer sjåføren ut for å sjekke hjulene, og bang- du er bitt.

Eller, noe som skjedde en kollega av Greg; han kjørte med vinduet nede og armen ute, så rullet han over en stor slange. Denne ble virvlet opp i lufta av hjulet og klarte på underlig vis å bite kompisen hans i armen.

- Han lå fire uker på sykehus, minnes Greg.

Vi laster opp graverne, så er vi på vei sørover langs Stuart Highway. Alle de tre karene sa fra dag en at de elsker jobbene sine. Men så langt har jeg bare sett avlessing i regnvær, vanskelig kjøring i smågater og hørt historier om kameler i veibanen og livsfarlige slanger.

Men nå, hvor vi sluker mil etter mil under en blå himmel, omgitt av Australias ødemark, og ikke minst de små byene vi stopper i, begynner jeg å lese yrket slik Greg, Rick og Rob gjør det.

Særlig en kveld. Australia er enormt og det er nok av plasser å parkere selv to tungt lastede semitrailere på - nesten uansett hvor du er. Denne kvelden ruller vi inn under smale trær langt unna byer og folk. Brått er vi i villmarka.

Gutta fyrer opp primusen, Greg svelger unna kveldens to whiskyer mens Rick patter på sneipen og nyter synet av store flaggermus på sin nattlige flytur.

- Som dere ser, nordmenn, vi har verdens beste jobb, avslutter gutta og krabber inn i køyal...

Les hele saken

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!