Denne måneden skulle Therese ha feiret sin 45-årsdag
Mamma venter fortsatt på svar: Hva skjedde med Therese?
35 år er gått siden Therese forsvant mens hun var ute og lekte. Mamma Inger-Lise (62) og døtrene venter fortsatt på å få vite hva som skjedde. Journalisten som aldri ga opp saken, har nå skrevet en bok som kan føre dem nærmere sannheten.
Thereses mamma Inger-Lise Johannessen håper fremdeles på et svar om hvem som tok datteren hennes. Den dag i dag er moren overbevist om at noen tok henne.
«Therese var en glad jente, godt likt og hadde mange venner. Hun var sjenert og ville aldri ha blitt med fremmede noe sted», har Inger-Lise sagt i flere intervjuer.
Hun tenner lys for Therese på bursdagen hennes hvert år, 15. januar.
Therese skulle vært en mørk, vakker kvinne som feiret sin 45-årsdag om få dager, hadde ikke det verst tenkelige skjedd den sommerdagen utenfor blokken deres på Fjell i Drammen.
Nylig kom boken Hvem tok Therese ført i pennen av krimreporter og forfatter Per Asle Rustad (62). Han dekket saken som lokalavisjournalist i 1988. Siden har han aldri klart å legge den fra seg.
Han har fulgt hver ledertråd på nytt, brukt utallige timer og lest mer enn 10 000 dokumenter. Selv om Per Asle aldri har møtt Therese, føler han at han kjenner henne gjennom alle samtalene han har hatt med moren hennes i løpet av årene.
Både han og Inger-Lise håper at boken vil føre til nye svar og nye spor som kan oppklare den 36 år gamle krimgåten og avdekke sannheten.
THERESE-SAKEN
3. juli 1988: Therese Johannessen (født 1979) forsvant sporløst fra Fjell i Drammen.
Juli 1989: Etterforskningen blir lagt ned.
Juni 1990: Etterforskningen gjenåpnet med fokus på Pakistan-sporet.
Høsten 1990: Etterforskningen blir lagt ned igjen.
Vinteren 1996: Thomas Quick tilsto å ha drept Therese.
1998: Thomas Quick ble dømt for drapet.
2008: Thomas Quick trakk tilståelsene i alle drapene han er dømt for, inkludert Therese.
2011: Thomas Quick ble frikjent for alle drapene.
2013: Therese-saken ble foreldet og en gjerningsmann kan ikke lenger straffes.
2018: Cold case-gruppen på Kripos gjennomgikk Therese-saken og gjorde en del etterforskning.
2019: Cold case-gruppen anbefalte ikke ny etterforskning. Sør-Øst politidistrikt la saken død.
Kilde: Boken Hvem tok Therese av Per Asle Rustad
Norsk Ukeblad har fått lov til å bruke noen utdrag fra den nye boken.
Den fatale dagen
Fjell, 3. juli 1988: Inger-Lise Johannessen (27) og de to jentene hennes, Therese (9) og Elena (6), hadde vært på middag hos Inger-Lises foreldre.
Søstrenes besteforeldre bodde noen blokker bortenfor Inger-Lise, Jesus og døtrenes blokk nummer 74A på Fjell. Når jentene gikk alene til besteforeldrene, holdt mamma Inger-Lise øye med dem fra vinduet i femte etasje hele veien bort. De hadde ikke telefon den gangen, og bestemor vinket som tegn når jentene var trygt fremme.
Inger-Lise var fire måneder på vei den gangen. Therese og lillesøsteren Elena hadde vært med på den obligatoriske ultralydundersøkelsen.
«Jeg gleder meg til å få en lillesøster», sa Therese, som var nysgjerrig på babyen i mammas mage.
Da de kom hjem etter middagen, ville jentene være ute og leke med de andre barna. Inger-Lise tok en kopp kaffe med naboene utenfor blokken, helt til hun kom på at det var på tide å sette på vasken i kjelleren.
«Ikke gå noen andre steder», sa hun til Therese og Elena.
Etter å ha vært i vaskekjelleren, gikk hun opp i leiligheten igjen der ektemannen Jesus satt og så på TV. Da oppdaget hun at det var begynt å regne ute. I det samme ringte det på, og i neste sekund hørte hun stemmene til døtrene som sa de trengte paraplyer. De ville være ute litt til …
«Ok. Men bare utenfor blokken, og bare lite grann. Dere må snart inn», sa
Inger-Lise da hun ga dem hver sin paraply.
«Kommer snart», svarte Therese med smilet som manglet fortenner.
Det tok ikke lang tid før Elena kom inn sammen med venninnen sin og spurte om å få gå i kiosken.
«Det er greit. Men hvor er Therese hen?»
«Hun ville ikke være med. Hun gikk til Anette», svarte yngstedatteren.
Anette var Thereses venninne. Hun bodde i åttende, tre etasjer over dem.
Les også: (+) Vi er godt forsikret. Dere vil få en million hvis jeg dør, sa Per Eivind til familien. Slik gikk det ikke.
Hvor er Therese?
Inger-Lise fulgte jentene med blikket mens de gikk til kiosken. Therese var ikke på bekymringsradaren hennes, for hun var jo hos Anette.
Da jentene kom hjem, bestemte Inger-Lise seg for at det var på tide å hente eldstedatteren hjem. Men først tok hun heisen ned i vaskekjelleren for å hente klærne.
Gjennom et vindu i heisen fikk hun øye på sykkelen og paraplyen til Therese. Therese pleide aldri å ta med seg sykkelen inn i oppgangen og aldri gå fra den ulåst.
Etter at Inger-Lise hadde ordnet med vasken, gikk hun opp i inngangspartiet. Sykkelen og paraplyen var der fremdeles. Men ingen Therese.
Det var merkelig!
Inger-Lise kjente uroen komme. Hun ringte på callingen til venninnen i åttende. Men Therese hadde ikke vært der i det hele tatt denne dagen, sa moren til Anette.
Med bankende hjerte og stigende uro begynte Inger-Lise å lete i nærområdet. Ropene etter Therese lød høyere og høyere foran blokken.
Med hjerte bankende i halsen løp hun over til venner av Therese for å høre om hun var der. Hun lette overalt jenta hennes kunne tenkes å være. Hun ringte på hos Jesus for å høre om Therese var kommet hjem. Men nei. Hun var ikke det.
Da fikk Inger-Lise faren sin til å kjøre rundt og lete mens Inger-Lise ropte Therese gjennom bilvinduet. Folk så rart på henne ettersom hun ble mer og mer hysterisk, men Inger-Lise brydde seg ikke.
«Noen må ha tatt henne», sa hun til de to politibetjentene som etter hvert kom til Fjell. Så ble alt mørkt. Hun besvimte.
Mange rykter
Alle lette etter Therese i dagene som fulgte. Frivillige, politiet og andre finkjemmet området rundt Fjell. Inger-Lise ble lagt inn på sykehus. Hun fikk beroligende medisiner. Hver gang hun våknet, var marerittet virkelig. Hver gang spurte hun om de hadde funnet Therese. Svaret var alltid det samme: «Nei».
Ryktene gikk. Folk sa det var Inger-Lises ektemann, Jesus, som sto bak. Men han satt inne og så på fotball da Therese forsvant, og var like sønderknust som moren.
Et annet rykte var at Therese kunne ha bli kidnappet av en pakistansk mann som Inger-Lise var kjæreste med før hun traff Jesus. Noen mente at Therese var datteren til den pakistanske ekskjæresten til Inger-Lise. Teorien om at familien til mannen hadde tatt med Therese til Pakistan, festet seg.
6. desember 1988 kom endelig Tine til verden. Datteren ble en trøst for Inger-Lise. En som tørket tårene hennes og som fikk hjertet hennes til å banke roligere. En hun kunne holde rundt og være alt for.
Det første året etter at Therese forsvant, bodde Inger-Lise med jentene hos foreldrene sine. En dag pakket hun sammen og flyttet inn i en ny blokk, nærmere foreldrene. Det ble for tøft å bo i alle minnene.
Les også: (+) Lill-Tove møtte drømmemannen, men hemmeligheten han bar på skulle endre livet hennes for alltid
Navnet fortsatt på døren
Tiden gikk og Therese hadde vokst ut av klærne sine som lå hjemme hos moren. Inger-Lise tok vare på sykkelen som Therese var så glad i. Etter tre år begynte den å ruste.
Til slutt måtte Inger-Lise med tungt hjerte kaste den og flere andre ting etter eldstedatteren sin. Hun tok vare på skolesekken, dukkevognen, penkjolene og lakkskoene til Therese.
Inger-Lise sluttet ikke å håpe at eldstedatteren en dag skulle finne veien hjem. Hun fikk laget et nytt dørskilt der det sto:
Her bor Inger-Lise, Therese, Elena og Tine.
Politiet etterforsket to hovedspor: En mann som ble sett i blokken i samtale med Therese, og en mistenkelig rød Volvo som ble observert i området.
Årene gikk uten at politiet klarte å finne Therese. I 1996 dukket svensken Thomas Quick opp og påsto at han hadde drept Therese.
Men Inger-Lise trodde ham ikke, selv om han ble dømt for drapet på Therese i 1998. Etter noen år viste det seg at hun fikk rett. Thomas Quick var en alvorlig syk mann som diktet opp forferdelige historier.
I 2013 var Therese-saken strafferettslig foreldet. Inger-Lise håpet lenge at det å slippe straff skulle føre til at en gjerningsmann ville komme frem og fortelle.
Født inn i en stor sorg
Da Thereses lillesøster Tine var 13 år, la hun til navnet Therese som sitt mellomnavn.
Hverken Inger-Lise eller døtrene hennes orker å stille opp i intervju. Likevel ønsker de at saken skal bli skrevet om, slik at noen som vet noe, kanskje kan bidra til en oppklaring. Derfor har vi fått tillatelse til å bruke sitatene deres fra mamma Inger-Lises bok Mammas historie.
«Jeg føler at jeg ble født inn i en stor sorg. Jeg vet ikke akkurat hvordan det har preget meg. Men mamma var mye syk i oppveksten min. Hun kunne ikke alltid være der for meg.»
Som barn ville ikke Tine være søsteren til hun som forsvant. Hun ville bare være Tine.
«I dag forstår jeg selvfølgelig hvorfor. Heldigvis hadde jeg mange fine mennesker rundt meg som tok seg av meg og hjalp mamma gjennom de tyngste periodene.»
«Mamma er verdens beste. Hun har en styrke jeg ikke skjønner hvor hun tar fra. Etter at jeg ble mor selv, skjønner jeg bedre hva hun har gått igjennom og er full av beundring for måten hun har jobbet seg gjennom sorgen på.»
Inger-Lise bor nå på Geithus i Viken og har fått fire barnebarn.
Les også: (+) Søstrene Elisabeth og Cathrine var uadskillelige. Så rammet tragedien
Vil ikke gi opp
Da politiet ga opp etterforskningen, fortsatte krimreporter Per Asle Rustad sammen med andre frivillige å søke etter svar. Det de fant, ble overlevert politiet, uten at det førte til en oppklaring.
Per Asle bestemte seg for å gå gjennom saken på nytt for 12 år siden.
– Som journalist har jeg lært meg å aldri gi opp.
Therese-saken er en gåte jeg ønsker å løse. Samtidig håper jeg inderlig at Inger-Lise skal få svar så hun kan få fred.
Per Asle har rekonstruert tidslinjen og alle vitnebeskrivelsene. Han har kommet frem til at de to hovedsporene politiet har jobbet etter, er falske. Han mener der aldri var en rød Volvo i området.
Heller ikke er vitneutsagnet om at noen så Therese snakke med en mann i oppgangen troverdig, mener forfatteren av den nye boken om Therese-saken.
Per Asle har også fulgt det såkalte Pakistan-sporet og teorien om at Therese kunne være kidnappet av familien til Inger-Lises tidligere ekskjæreste.
Gjennom sitt nitide arbeid har han kommet frem til at det er ti minutter som ikke kan gjøres rede for om hvor Therese befant seg. Det er da hun forsvant, mener han.
Håpet til Per Asle Rustad er at boken skal kaste nytt lys over krimgåten. At det vil føre at noen som vet, vil bidra med opplysninger som kan oppklare saken.
– Kanskje er ikke saken så komplisert som vi har trodd, sier han.
Siden boken ble utgitt, har han mottatt flere tips. Noen av dem er så interessante at han kommer til å forfølge dem.
– Jeg håper selvfølgelig på svar og er takknemlig for arbeidet Per Asle gjør. Jeg er glad for at han aldri gir seg, sier Tine.
VET DU NOE?
Etter å ha lest denne artikkelen, har du noen opplysninger eller innspill til Therese-saken som kan kaste nytt lys over forsvinningen? Vet du noe, eller vet du om noen som vet? Alle opplysninger behandles konfidensielt slik at du kan være helt trygg på din anonymitet. Kontakt Per Asle Rustad på telefon 911 59 015 eller e-post: [email protected]
Kilder: Therese – Mammas historie av Inger-Lise Johannessen (Publicom 2013), Hvem tok Therese av Per Asle Rustad (Bonnier 2023) og NRK-dokumentaren Therese – jenta som forsvant.
Denne saken ble første gang publisert 14/01 2024, og sist oppdatert 16/01 2024.
