krim
Politi og rettsvesen kjemper fortvilet, men krim-klanene har et triks på lur
Forbrytelsene er spektakulære, dristigheten grenser til frekkhet − og ingen ting har kunnet stoppe innvandrerklanene som regjerer i Tysklands underverden. Et handlingslammet justisvesen får deler av skylden.
Tre menn iført mørke hettegensere, skjerf og baseballuer brøt seg inn gjennom et vindu i det berømte Bode-museet i sentrum av Berlin. De visste hva de skulle ha; en 100 kilos gullmynt til en verdi av 33 millioner kroner!
Mynten var produsert av Royal Canadian Mint i 2007, som én i en serie på fem. Den var tre centimeter tykk, hadde en diameter på 53 centimeter og pålydende på én million canadiske dollar. Men markedsprisen var altså fem ganger så høy.
Klokken var rundt 03.20 om natten til den 27. mars 2017 da glassmonteren der mynten sto utstilt ble knust med en øks. Deretter brukte inntrengerne et tau og en treplanke for å heise mynten ut av museet, og en trillebår til å frakte mynten til en bil i nærheten.
Internasjonal oppsikt
Det spektakulære tyveriet av «The Big Maple Leaf» – det store lønnebladet – vakte oppsikt over hele verden. Snaut fire måneder tok det tysk politi å finne de skyldige. I morgentimene onsdag den 12. juli slo nærmere 300 tungt bevæpnede politifolk til mot flere bygninger i Neukölln-området i Berlin og pågrep to personer, en mann på 23 år og en annen på 21 år.
– Vi antar at de to mistenkte er identiske med dem som kan sees på overvåkningsbildene, uttalte polititalsmannen Winfrid Wenzel etter pågripelsen.
De to ble senere dømt til fire år og seks måneders fengsel, mens en 21 år gammel sikkerhetsvakt ved museet ble dømt til fengsel i tre år og fire måneder. Politiet sporet opp de mistenkte ved hjelp av overvåkingsvideo, DNA-bevis og andre tekniske bevis. Gullpartikler, samt glassfragmenter fra museet, er funnet i leiligheter og kjøretøy og på klærne til de to som sto bak innbruddet.
The Big Maple Leaf er derimot aldri blitt funnet. Politiet mener gullet, som altså er verdt mer enn 30 millioner kroner, ble kuttet i stykker og smeltet.
Men hvorfor var det nødvendig å mobilisere hundrevis av politifolk for å arrestere to unge smykketyver?
Svaret er; de to var begge medlemmer av den beryktede Remmo-familien.
Fryktet klan
Klanen er den fremste og viktigste i det som gjerne kalles «den arabiske mafiaen,» og som i flere tiår har ridd det tyske samfunnet som en mare. De har spesialisert seg på smykketyverier og våpenhandel, og står bak, eller er innblandet i, noen av de største og mest spektakulære forbrytelser i Tyskland etter krigen.
Remmo-familien tilhører den etniske gruppen Mhallami, som primært hører hjemme i Sør-Tyrkia og Libanon. Familien flyktet fra det krigsherjede Libanon og kom til Europa på 1980-tallet. Mhallami identifiserer seg stort sett som arabiske og er noen ganger assosiert med kurdiske minoriteter.
Første gang politiet ble oppmerksomme på dem var i 1992 da en jugoslavisk restauranteier ble skutt og drept, og en annen mann alvorlig såret. To brødre i Remmo-familien ble arrestert og dømt. Da politiet ransaket leiligheten de bodde i, ble det funnet en betydelig mengde heroin, og flere blanke fødselsattester fra Libanon.
Senere skulle tysk politi bli langt bedre kjent med Remmo-klanen. Ikke bare på grunn av alle forbrytelsene de har begått mot utenforstående.
Skutt foran familien
Familien har også vært involvert i rene gangsterkriger med andre familier. Flere personer er tatt av dage eller blitt hardt skadet. I 2018 ble Nidal Remmo, én av de fremste i klanen, skutt og drept.
Nidal ble skutt i utkanten av Tempelhofer Feld foran øynene på sin kone og sine barn en vakker sensommerdag i 2018. På Facebook la brødrene hans kort etter ut bilder av de antatte gjerningsmennene.
– Her er de, nå vet dere alle det. De drepte vår bror av ren frykt, de æreløse hundene, var meldingen.
I Tyskland ble det satset penger på hvor lang tid det ville ta for familien Remmo å hevne drapet på Nidal. Det tok mindre enn seks uker. Da ble en håndgranat kastet inn i en shishabar i Berlin-Kreuzberg.
Sørge-mønstring
To av Nidals søskenbarn fra Remmo-klanen ble pågrepet, begge tilsto ganske raskt. De forklarte at de ønsket å statuere et eksempel fordi politiet ikke gjorde noe for å finne Nidals drapsmenn. De to ble dømt til noen måneders fengsel.
De som sto bak drapet på Nidal ble aldri tatt. Politiet kjenner identiteten deres, men hevder at det ikke er bevis nok for å tiltale dem −, om de hadde kunnet finne dem. Etter drapet skal de to ha flyktet til Tyrkia
Nidals begravelse vakte enorm oppsikt. Remmo hadde sittet 14 av sine 38 leveår i fengsel. Allerede før han fylte 20 år, hadde tysk politi tiltalt ham for mer enn 80 kriminelle forhold. Da rullebladet hans ble offentliggjort, ble han kjent over hele Tyskland som «Berlins yngste karriereforbryter.»
Nidal ble fulgt til graven av mer enn 2000 sørgende, de aller meste medlemmer og tilhengere av kriminelle fra hele Tyskland – blant dem klansjefer fra hele landet. Hensikten var å demonstrere enhet. Av sikkerhetshensyn fulgte flere hundre politifolk seremonien, trafikken stanset opp i gatene der båren ble ført frem.
Rettssystem som sviktet
Både drapet på Nidal Remmo og selve begravelsen ble omtalt i mediene som et ypperlig eksempel på et «svakt og hjelpeløst» rettssystem som ikke var i stand til å løse sine oppgaver.
Tyske myndigheter er har fått omfattende kritikk for ikke å gjøre det som er nødvendig for å stanse klanene.
– Fremveksten av ulike høyreorienterte grupper i Tyskland kan blant annet skyldes at sentrale myndigheter ikke har våget å gripe hardt nok inn mot gjengene, av frykt for å bli beskyldt for rasisme, hevder ulike eksperter.
Ifølge Deutsche Welle lanserte byregjeringen i Berlin så langt tilbake som i 2018 en fempunktsplan for å takle kriminelle gjenger, øke antallet etterforskere og jakte på pengene fra forbrytelsene.
– Den økte offentlige interessen er drevet av de kriminelles egen uforskammethet, hevder Ralph Ghadban, en libanesiskfødt islamsk akademiker bosatt i Berlin.
Beslagla eiendommer
Et av Remmo-klanens mange spektakulære kupp skjedde i oktober 2014. Uten forvarsel stormet en gjeng inn i en bank i bydelen Mariendorf i Berlin. De tok seg inn i hvelvet og kom unna med kontanter, smykker og gullbarrer til en verdi av rundt 80 millioner kroner. På vei ut tømte de bensin utover gulvet og tente på for å skjule sporene sine.
Dessverre for gjerningsmennene førte det til en eksplosjon der en av dem kom til skade. Politiet klarte å sikre DNA fra vedkommende, det viste seg å være Toufic Remmo – et annet familiemedlem. Han rømte, men ble arrestert i Roma i 2015 og dømt til åtte års fengsel.
Ransutbyttet ble aldri funnet.
Tre år senere gikk imidlertid tysk politi til aksjon mot familien og beslagla totalt 77 eiendommer; leiligheter, hus og andre bygninger som de hevdet var anskaffet for utbytte av kriminelle handlinger.
– Dette er et alvorlig anslag mot en av de største mafiagruppene i landet vårt, sa en representant for statsadvokatene i Berlin etter aksjonen.
Unevnelige verdier
Det var også Remmo-klanen som sto bak det berømte «Grünes Gewölbe-kuppet i 2019. Innbruddet i museet som kalles «Det grønne hvelvet» og ligger i et renessanseslott i Dresden, skjedde tidlig om morgenen mandag den 25. november.
Som vanlig gikk tyvene til verks etter en nøye uttenkt plan. På vei inn i museet sørget de for at en elektrisk tavle utenfor begynte å brenne. Det satte både museets alarm og gatelysene i gatene rundt ut av funksjon.
Et overvåkingskamera fanget opp to menn som tok seg inn gjennom et vindu og ødela utstillingsmontre, blant annet med en øks. Deretter brukte de et fiskesnøre for å få opp kostbarhetene i samlingen som besto av rundt 4000 gjenstander laget av elfenben, gull, sølv og juveler.
Ulike medier hevdet etter tyveriet at de stjålne smykkene hadde en verdi på alt fra én til 10 milliarder kroner.
– Blant det som er borte, er tre sett diamanter – briljantslipte edelstener som har inngått i en samling smykker fra 1700-tallet, sa Marion Ackermann, leder for De statlige kunstsamlingene i Dresden. På spørsmål om hvor mye gjenstandene er verdt, forklarte Ackermann at det var umulig å si.
– Vi kan ikke sette noen verdi fordi gjenstandene er umulig å omsette.
Den materielle verdien kan på ingen måte reflektere den historiske betydningen av disse smykkene.
Les også (+): Hun sjarmerte og svindlet mer enn 90 mennesker. Slik ble hennes tragiske skjebne
Utbrent fluktbil
Tyvene flyktet i en Audi som politiet senere fant utbrent på en underjordisk parkeringsplass. Hele operasjonen skal ha tatt mindre enn ti minutter.
I alt ble fem medlemmer av Remmo-klanen pågrepet etter innbruddet, blant dem tvillingbrødrene Mohamed og Abdul Majed Remmo, samt fetterne Wassim og Rabieh Remmo. Da saken kom for retten i januar i år, tilsto Rabieh at han hadde vært én av de to som hadde vært inne i museet.
– Min rolle var større en jeg har innrømmet tidligere, sa han.
Wissam og Mohamed Remmo vedgikk i en uttalelse lest opp av deres advokater, at også de hadde vært med på kuppet, men at de hadde stått på utsiden av bygningen og holdt vakt.
Tilståelsene fra de tre kom som en del av en avtale mellom advokatene og påtalemyndigheten, der målet var å få tilbake de stjålne kunstskattene.
Det lyktes til en viss grad.
Skatter i retur
17. desember i fjor kunne tysk politi opplyse at de hadde funnet mye av det stjålne godset. Totalt 31 ulike gjenstander ble angivelig funnet og returnert til museet i Dresden.
Men fortsatt er det en del gjenstander som mangler, blant dem en berømt hvit diamant på 49 karat.
Tyske myndigheter anslår at størstedelen av kriminaliteten i Berlin og flere av de andre største byene styres av 20 innflytelsesrike familier, hvorav syv eller åtte er mest aktive. Problemene disse familiene skaper, har forårsaket konflikter som bare forsterkes jo flere som kommer til landet etter å ha flyktet fra krig og fattigdom.
I motsetning til beryktede motorsykkelgjenger eller mafiagrupper, definerer gruppene som er omtalt i tyske medier og av politiet som «klaner,» seg selv ut fra familier og en felles etnisk identitet. Men kritikere sier begrepet «klankriminalitet» er diskriminerende overfor alle dem som ikke er kriminelle. «Klankriminalitet» utgjør mindre enn 10 prosent av etterforskningen av organisert kriminalitet, hevdes det.
– Deres arroganse nådde et slikt nivå at ingen kunne overse det. At mediene dekker det som skjer, påvirker politikerne. De reagerer på det som har skjedd, men de er ikke proaktive, hevder forfatteren Ralph Ghadban i boken «Arabische Clans – Die unterschätzte Gefahr» (arabiske klaner – den undervurderte faren).
Remmo-klanen er utvilsomt den mest profilerte og viktigste av «arabergjengene.» Her er noen av de andre.
Les også: (+)Mary (6) fikk 25 øre til godteri og gikk alene til butikken. Hun kom aldri tilbake
Abou-Chaker
Selv om de er mindre enn Remmo, har den Berlin-baserte Abou-Chaker-familien og dens leder, Arafat Abou-Chaker, tiltrukket seg oppmerksomhet fra både media og myndigheter i Tyskland i lang tid.
Abou-Chaker-familien er av palestinsk opprinnelse og flyktet fra en libanesisk flyktningleir til Europa da borgerkrigen raste i Libanon. I løpet av årene har medlemmer av familien blitt tiltalt for en rekke tilfeller av trusler, ran og kroppsskade. De har også vært tiltalt for å ha forsøkt å forfalske dokumenter for å selge en boligblokk som ikke tilhørte dem.
Miri-klanen
Miri-klanen, som også bare kalles «M-klanen» består av flere familier fra folkegruppen Mhallami, og antas å ha flyktet til Tyskland på høyden av borgerkrigen i Libanon på begynnelsen av 1980-tallet. Klanen er spesielt aktiv i delstaten Niedersachsen, selv om de også driver sin kriminelle virksomhet i Berlin, Bremen og Nordrhein-Westfalen.
Medlemmer av Miri-klanen har vært involvert i forbrytelser som narkotikasmugling, utpressing og hallikvirksomhet.
Lederen Ibrahim Miri ble kjent over hele Tyskland da han brøt forbudet mot å returnere til Tyskland etter å ha blitt deportert til Libanon i 2019. Den tyske innenriksminister Horst Seehofer foreslo en «Lex Miri» som ville tillate at deporterte asylsøkere ville bli fengslet ved innreise i Tyskland.
Ali Khan-klanen
Også denne familien tilhører folkegruppen Mhallami I tillegg til utbredelse i Tyskland er familien også tungt innblandet i kriminelle aktiviteter i blant annet Sverige. En kartlegging gjort av avisen Göteborgs-Posten i 2019 viste at nesten samtlige menn i Ali Khan-klanen var å finne i politiets registre.
Grov vold, drap, utpressing, narkotikahandel, innbrudd og trusler er bare noe av det familiemedlemmene har vært tiltalt for, og mange av dem er dømt.
Al-Zein
Med flere tusen medlemmer kan Al-Zein-klanen være en av de største av familiene involvert i organisert kriminalitet i Tyskland. De har konsentrert seg om å ta kontroll over så mye av narkotikatrafikken som mulig. Klanens antatte sjef, Mahmoud Al-Zein, publiserte memoarene sine i 2020, med tittelen «Gudfaren: Min måte, min familie, mine regler.»
Mahmoud Al-Zein kom fra Libanon til Tyskland i 1982. Fra første dag kolliderte hans egne regler ofte med tyske lover.
Han er dømt for narkotikasmugling og en serie andre kriminelle handlinger.
Kilder:
DW.com, german-times.com, BBC, The Guardian, Wikipedia, VG, Aftenposten, artnet.com
Denne saken ble første gang publisert 17/03 2023, og sist oppdatert 10/05 2023.
