Ga ut bok formet som en manual for leiemordere – så begikk noen et trippeldrap

Dersom en forelegger gir ut en bok som beskriver et drap, er han da medskyldig dersom noen leser boken og begår drap som er tilnærmet identiske?

Det var spørsmålet man stilte seg på slutten av 90-tallet, da Peder Lund og hans forlag Paladin Press ble dratt for retten etter at boken «Hit Man – A Technical Manual for Independent Contractors» ble brukt som oppskrift for en rekke mord.

Mordmanual

Bokens undertittel oversettes til «En teknisk manual for uavhengige kontraktører». Kontraktører viser i dette tilfellet til leiemordere, noe også illustrasjonen på forsiden tydelig viste. Boken var en ren oppramsing i hvordan man kunne ta livet av folk – og komme unna med det.

Dette var ikke den eneste kontroversielle tittelen fra Paladin Press. Peder Lund hadde selv militær bakgrunn som kaptein og «Green Beret» under Vietnamkrigen, og forlaget ga ut en lang rekke spesialiserte våpenmanualer, og oppskrifter på hjemmelagde bomber, miner og håndgranater, lyddempere og lignende. Til sammen ga forlaget ut rundt 600 bøker og hefter.

Det var likevel få av utgivelsene som skulle få så alvorlige ringvirkninger som «Hitman».

(artikkelen fortsetter under bildet)

Fulgte oppskriften

I 1992 kjøpte James Perry «Hitman» på postordre fra Paladin Press. Så, et drøyt år senere, brøt han seg inn i et hus i Silver Spring i Maryland. Der skjøt og drepte han sykepleieren Janice Saunders og Mildred Horn. Deretter kvalte han Horns åtte år gamle, lamme sønn Trevor.

Etterforskningen viste at mordene var bestilt av Mildred Horns ektemann Lawrence, som håpte å håve inn en livsforsikring på 14 millioner kroner.

Som om sakens detaljer ikke var forstyrrende nok allerede, skapte det ramaskrik i USA – og etter hvert verden over – da det kom fram at Perry hadde brukt «Hitman»-boken akkurat slik undertittelen foreslo: Som en manual for hvordan han gikk fram for å henrette tre uskyldige mennesker. Retten mente Perry hadde fulgt bokens anvisninger på 26 punkter da han utførte sin ugjerning.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Myndighetene i USA hadde lenge vært kritisk til Paladin Press sine utgivelser, og ikke uten grunn. Da Timothy McVeigh, også kjent som «Oklahoma-bomberen», ble arrestert, fant politiet flere hefter om bombebygging hjemme hos han. Den horrible trippeldrapssaken i Maryland ble derfor en gigantisk dråpe i et allerede overfylt beger. Myndighetene mente at forlaget, og forlegger Peder Lund, måtte regnes som medskyldig i drapene. Lund selv påberopte seg ytringsfrihet, og mente utgivelsene fra Paladin Press kun var ment for «akademisk» eller «informativt» bruk: «Vi bringer informasjon, vi oppfordrer ikke til lovbrudd», uttalte Lund.

Ytringsfriheten står som kjent særdeles sterkt i USA, og Lund og Paladin Press fikk faktisk støtte fra flere av de største avisene i landet, samt flere av de største forlagene. Om disse forsvarte forlaget på grunn av kvaliteten på utgivelsene deres, er nok heller tvilsomt. Men, de hadde alle interesse av at ytringsfrihetens posisjon ikke ble satt under press.

Dommen

Med et overveldende bevismateriale var det liten tvil om skyldspørsmålet, både når det gjaldt gjerningsmannen James Perry, og Lawrence Horn som hadde bestilt drapene. Horn ble dømt til flerdobbelt livsvarig fengsel, mens Perry ble dømt til døden.

For Paladin Press og Peder Lund ble det en lengre affære i rettsvesenet. Forlaget tapte først i retten, men anket avgjørelsen. Etter noen runder frem og tilbake endte det med at forlaget inngikk et forlik utenfor rettssalen med de pårørende, og sannsynligvis måtte betale ut flerfoldige millioner dollar i erstatning.

Hvordan dette påvirket Peder Lund, som hadde levd et særdeles komfortabelt liv etter å ha tjent seg søkkrik på sine tvilsomme utgivelser, er vanskelig å vite. Han hadde alltid levd et tilbaketrukket liv, og så ingen grunn til å oppsøke rampelyset etter rettssaken heller.

Arkiv som dekker 67 år

Du kan lese mer om det drapssaken, Paladin Press og Peder Lund i ukebladet Vi Menns artikkel fra nummer 22-1998. Den ligger tilgjengelig i ukebladets digitale arkiv, i likhet med absolutt alt annet Vi Menn har publisert siden 1951.

Annonsørinnhold

Treningsnyheter som booster motivasjonen

Arkivet er tilgjengelig via tjenesten www.vimennpluss.no

Denne saken ble første gang publisert 28/11 2018, og sist oppdatert 15/02 2021.