«Den kurdiske reven» RAWA Majid (37) i dekning for svensk politi
Etterlyste "Den kurdiske reven" kunne kjøpe trygghet mot utlevering i Tyrkia
Sverige eksploderer i vold og drap begått av barn og unge helt ned i 13–14 års alder. Her er mannen som mistenkes for å stå bak den enorme brutaliteten; Rawa Majid (37) bedre kjent som «Den kurdiske reven.»
For politiet i Istanbul var angrepet bare ett i rekken: Ved 21-tiden, 6. september kjørte to unge menn på motorsykkel mot en adresse som knyttes til en 37-åring ved navn Rawa Majid. Én av dem hoppet av og begynte å skyte. Fem personer skjøt tilbake. Til sammen ni tomhylser ble funnet etter oppgjøret i det ellers rolige og veletablerte boligområdet Maslak. Fem man ble pågrepet.
Lang mer oppsiktsvekkende var skuddvekslingen for politiet i Norden. For de arresterte oppgjøret i Tyrkia hadde svensk pass. Og de kobles til beryktede kriminelle nettverk med Sverige som hjemmebane.
Slagmark
Brutale oppgjør mellom kriminelle grupperinger har de siste årene blitt vanlig i Istanbul. Særlig kriminelle fra Balkan og land som tidligere inngikk i Sovjetunionen har valgt Tyrkia og Istanbul som tumleplass, slagmark og trygg havn for kriminelle operasjoner i andre land. En viktig årsak er tyrkiske myndigheter har etablert en ordning der man kan kjøpe statsborgerskap − og dermed sikkerhet mot å bli utlevert til land der de bedriver kriminell aktivitet.
Prisen? Den fremstår godt håndterbar for organiserte kriminelle.
Beskyttelse til salgs
Tyrkisk statsborgerskap, og dermed beskyttelse mot å bli utlevert fra Tyrkia, kan kjøpes for.
• Investeringer på minst 500 000 USdollar, tilsvarende 5,4 millioner kroner, eller
• Bankinnskudd på minst 500 000 US dollar, eller
• Kjøp av tyrkiske statsobligasjoner på minst 500 000 US Dollar, eller
• Kjøp av andeler i eiendomsfond eller investeringsfond på 500 000 dollar, eller
• Kjøp av eiendom i Tyrkia til minst 400 000 USDollar, eller
• Skape 50 jobber
Investeringene må stå i tre år.
Ordningen er billigere versjon av Maltas kontroversielle statsborgerskap-salg.
Flere kritiske røster i den tyrkiske offentligheten har problematisert ordningen, som også er brukt av velstående russere som på denne måten har kjøpt seg fri for sanksjoner utløst av krigen i Ukraina. Kjøp av tyrkisk statsborgerskap og vern mot utlevering er i ferd med å gjøre Tyrkia til en trygg havn for organiserte kriminelle, hevder kritikere.
Kilde: Den tyrkiske republikkens investeringskontor
Én av dem som skal ha benyttet denne muligheten, er Rawa Manjid − svensken som Tyrkia ikke vil utlevere fordi han er blitt tyrkisk statsborger. Mens hans nye hjemland krever at Sverige utleverer kurdere som har søkt beskyttelse, styrer Manjid – alias «Den kurdiske reven» en blodig krig i svenske byer og gater, ifølge svensk politi.
Voldseksplosjon
Rawa Majid er straffedømt for grove forbrytelser flere ganger; vold, narkotikasmugling og bedragerier. Han er etterlyst for enda grovere narkotikalovbrudd – og for å ha planlagt og forberedt drap. Han er for tiden Sveriges mest ettersøkte kriminelle. Fra sitt eksil i Tyrkia styrer han det omfattende kriminelle nettverket Foxtrot som står bak en lang rekke drap og andre forbrytelser de siste årene.
De siste ukene og månedene har gjengvolden eksplodert i Sverige. Bakgrunnen er en «krig» mellom ulike kriminelle nettverk, og konflikter innad i nettverkene.
Foxtrot-nettverket blitt koblet til drap på flere barn. Gjerningspersonene er ofte jevnaldrende eller enda yngre barn. En 15 år gammel gutt har etter alt å dømme skutt en annen 15-åring for en betaling på 100 000 kroner. To 14 år gamle gutter ble funnet døde utenfor den svenske hovedstaden Stockholm. Begge var under barnevernets omsorg − og begge skal ha hatt tilknytning til Foxtrot. Ifølge Sveriges rikspolitisjef Anders Thornberg blir barna truet til å utføre grove forbrytelser, endog drap. Nekter de, kan de selv bli tatt av dage. Barna rekrutteres gjerne i innvandrertette strøk og boområder med utbredt fattigdom.
Brennpunkt Uppsala
Konflikten den siste måneden skal etter det flere svenske medier melder, være mellom «Den kurdiske reven» og en av hans tidligere nære allierte i Foxtrot-nettverket; 33-åringen som går under kallenavnet «Jordgubben», «jordbæret,». Også han bor etter det man vet, i Tyrkia. Nylig røk de to krim-toppene uklar.
Torsdag 7. september ble en kvinne i 60-årene skutt og drept i sitt eget hjem i Uppsala. Kvinnen var «Jordgubbens» mor. Politiet mistenker at drapet på kvinnen var planlagt.
Byen nord for Stockholm har flere ganger vært åsted for gjengrelaterte aksjoner. I januar skjedde det en voldsom eksplosjon i et boligområde i Uppsala. Ifølge opplysninger til SVT kan adressen kobles til en person med nær tilknytning til «Den kurdiske reven». Samme måned ble det avfyrt om lag 15 skudd mot en villa i Fullerö utenfor Uppsala. Det befant seg flere personer i villaen. Også denne hendelsen skal ifølge den svenske kringkasteren ha en kobling den pågående gjengvolden.
Drapet på «Jordgubbens» mor fant sted dagen etter skuddvekslingen i Istanbul. Episodene henger sammen, ifølge opplysninger svensk fjernsyn sitter med. De to tidligere nære allierte er knyttet til hver sin side i skyteoppgjøret i Istanbul drapet på kvinnen i Uppsala, der gjerningsmannen viste seg å være en 15 år gammel gutt. Drapet anses å ha utløst den siste tidens blodsutgytelser. I løpet av den påfølgende uken skjedde det i tillegg flere skyteoppgjør i Stockholm og andre steder.
Krigserklæring
− Ikke terror
Den svenske polititoppen Jale Poljarevius sier at det ikke har vært så farlig i landet siden 1945. Men om gjengkrig og tøylesløs voldsutøvelse med skyting og bomber kan destabilisere samfunnet, kan slikt ikke regnes som terrorisme, ifølge eksperter.
− Gjengvold og organisert kriminalitet er et annet fenomen enn terrorisme. Ingen grunn til å blande dette sammen, sier ekstremismeforsker, professor Tore Bjørgo ved Universitetet i Oslo og Politihøgskolen.
− Samfunnene våre er best tjent med at gjengkriminalitet håndteres av politiet og innenfor eksisterende juridisk rammeverk. Det er, slik jeg ser det, ingenting å hente på å forsøke å bekjempe denne kriminaliteten som terrorisme, sier professor Sondre LIndahl ved Høgskolen i Østfold.
− Lite tyder på at gjengene ønsker politisk omveltning i Sverige, og at det i hovedsak handler om kriminalitet. Det er et alvorlig problem i seg selv, men å bekjempe det som terrorisme tror jeg bare ville gjøre vondt verre, mener professoren.
Drapet på kvinnen er en av flere aksjoner som i løpet av det siste året er rettet direkte mot familiemedlemmer av medlemmer av Foxtrot-nettverket. Krimjournalisten og forfatteren Diamant Salihu i Svensk fjernsyn sier at å gå etter mødre til gjengmedlemmene er forbudt; det er en hellig regel som ikke skal brytes.
– Dette kan ses på som en krigserklæring som kan komme til å få store konsekvenser, sier Salihu som har skrevet to bøker om den blodige gjengkrigen.
Foreløpig er det ingen som ser en ende på volden. I midten av september arrangerte den svenske regjeringen et krisemøte etter en serie nye alvorlige episoder flere steder i landet. I løpet av bare ti dager ble syv personer skutt og drept. Politiet mener også at de har avverget drap.
Ifølge svensk politi har det vært 261 skyteepisoder hittil i 2023 (pr. 15. september). Etter drapet på gjengsjefens mor, var antallet drepte 34 personer. I tillegg er 71 personer skadet.
Oppgjørene mellom de kriminelle miljøene har også gitt seg utslag i en rekke bombeangrep. Så langt har det vært 120 bombeeksplosjoner i Sverige i år. August ble den verste måneden hittil i år med 19 eksplosjoner, ifølge statistikken fra svensk politi.
Mannen som tillegges hovedansvaret for voldsbruken, er altså Rawa Majid.
Reven på flukt
«Den kurdiske reven» ble født i Iran 12. juli 1986. Familien hans flyktet etter hvert til Sverige og slo seg ned i Uppsala. Her drev han en kiosk sammen med moren. Første gang han ble skrevet inn i strafferegisteret, var i 2006. Som 19 åring ble han blant annet dømt for innbrudd og sigarettsmugling.
Mens han bodde i Sverige, var Majid i flere år i konflikt med gjenglederen Mikael Tenezos, også kalt «grekeren» − regnet som leder for det rivaliserende «Dalen-nettverket» i Stockholm. Flere voldshandlinger mot denne gjengen er gjennomført av Foxtrot-medlemmer og undergrupper.
«Den kurdiske reven» ble etter hvert mistenkt for å smugle hardere stoffer. I garasjen hans fant politiet betydelige mengder narkotika han ble dømt til åtte års fengsel. I 2020 havnet han igjen i fokus for svensk politi etter at deres franske kolleger hadde knekket krypteringen på telefontjenesten EncroChat. På denne tjenesten utvekslet kriminelle opplysninger og beskjeder i den tro at de ikke kunne avlyttes eller leses av politiet. Blant dem var en gjenganger med kallenavn «Foxkurdish».
Svensk politi kunne følge hvordan narkotika ble smuglet inn i Sverige og distribuert. Mannen bak nettverket, «Den kurdiske reven», ble identifisert som Rawa Majid.
Men da hadde han forlatt landet. Det skal ha skjedd i 2018, fordi Majid fryktet at han selv kunne bli tatt av dage. Majid dro til Tyrkia, som i 2018 innførte ordningen med kjøp av statsborgerskap. Herfra har han siden styrt sitt «imperium» med hard hånd.
«Høk over høk»
Svensk politi er overbevist om at «Den kurdiske reven» er mannen bak mye av voldsbruken i Sverige de senere årene. Voldsbruken var omfattende også før drapet på moren til «Jordgubben», skytingen i Istanbul og splittelsen i toppen av Foxtrot-nettverket: En konflikt om narkotikamarkedet i spesielt Nord-Sverige, oppgis som grunnlaget for den voldsomme voldsbølgen det siste halvåret.
Og som vanlig når det er snakk om avansert kriminalitet, er det «høk over høk»:
Politiet mistenker at Rawa Majid har spilt et dobbeltspill med sine egne narkokurerer. Metoden skal gå ut på at han selger mye til én kurer. Så tipser han – mot betaling – andre gjenger, som så raner kureren.
– På denne måten tjener han penger to ganger på det samme narkotikapartiet – og setter den første kureren i livslang gjeld til ham, sier politikilder til avisen Dagens Nyheter. Avisen skriver at det internt i Foxtrot-nettverket er sterk misnøye med Majids metoder, fordi de setter deres egne familier i fare. Også påstandene om at Majid spiller dobbeltspill med egne narkokurerer skal være en del av bakgrunnen.
Feil offer
Det er ikke kjent om Den kurdiske reven selv har tatt livet av noen, men i Sverige er han tiltalt for å ha planlagt et drap som gikk fullstendig galt: 4. mars i fjor ble en mann i 30-årene drept med et stort antall skudd da han parkerte bilen sin ved et industriområde i Haninge.
Den drepte ble høyst sannsynlig tatt for å være medlem av motorsykkelklubben Bandidos, som «Den kurdiske reven» har en konflikt med. Men mannen befant seg bare tilfeldigvis utenfor Bandidos lokaler. Han var frisør og skulle til et festlokale på den andre siden av gaten da han ble skutt.
Flere personer var siktet i saken, men i juni i år ble en 19-åring den eneste som ble dømt. Han fikk 11 års fengsel for drapet som ble begått da han bare var 17 år gammel.
Politiet er overbevist om at 19-åringen handlet på oppdrag fra «Den kurdiske reven». Selv satt Majid trygt og godt på sitt skjulested i Tyrkia – utenfor rekkevidde av rettssak og straff.
Politiet: − Maktesløse
Sommeren 2021 ble SVT-journalisten og forfatteren Diamant Salihuhan kontaktet av to frustrerte politifolk. De overleverte en tykk bunke dommer og undersøkelser. De oppfordret ham til å se nærmere på en nøkkelfigur innen organisert kriminalitet som de mente ble nedprioritert av ledelsen.
– Vi kjenner på en enorm maktesløshet. Vi har beviser og opplysninger som vi gjerne skulle lagt frem, men så lenge han ikke blir utlevert, er det lite vi kan gjøre, sier en politikilde til svensk TV4. Blant bevisene skal være overvåkningsopptak og lydfiler der man hører «reven» snakke.
– Vi mener lydfilene bekrefter at «kurderreven» ga instrukser til én av de tiltalte, og at han også varslet at det er oppdrag som skal utføres mot betaling, sier aktor i saken etter det drapet i Haninge, Anna Hankkio.
Majid har vært internasjonalt etterlyst gjennom Interpol siden august 2020, det er derfor begrenset hvor han reise uten å risikere å bli arrestert.
– Det er enormt frustrerende å oppleve at det sitter brutale og kyniske mennesker i andre land og krever at unge mennesker skal begå handlinger der de selv risikerer å miste livet – og så kan vi ikke komme til de som virkelig er ansvarlige, sier en politileder.
Statsadvokat Henrik Söderman bekrefter at Sverige har bedt om at Majid må utleveres.
– Tyrkiske myndigheter har sagt at utlevering ikke er mulig fordi Rawa Majid er tyrkisk statsborger, sier han.
Det har fra flere hold vært antydet at Tyrkias motvilje mot å sende «Den kurdiske reven» tilbake til Sverige har å gjøre med den svensk-tyrkiske konflikten rundt et eventuelt svensk NATO-medlemskap.
Og selv om Tyrkia ikke vil utlevere Majid, jobber svenske myndigheter for at han i alle fall skal bli tiltalt i sitt nye hjemland.
Denne saken ble første gang publisert 21/09 2023, og sist oppdatert 21/09 2023.
