21 år siden skolemassakren på Columbine
Eric Harris og Dylan Klebold drepte for berømmelse
Gjennom videoopptak og dagbøker fremstilte de to 18-åringene seg som mobbeofre hatet av alle. Vrangforestillinger og ønsket om herostratisk berømmelse førte til en av USAs mest omtalte skolemassakre.
og en lærer på skolen deres Columbine High School
i Colorado. Foto: Getty Images
«Jeg hater denne bedritne verdenen. Jeg hater niggere, degoser, jøder, homser, helvetes hvite. Dere skulle bare se alt det raseriet jeg har bygd opp de siste fire årene. Dere skal faen meg få betale for all dritten dere har gitt oss. Og vi gir faen, for vi kommer til å dø mens vi gjør det. Jeg håper vi dreper minst 250 av dere».
Hat og sinne oser fra videotapen som var det siste budskapet til omverdenen fra de to guttene som sto bak massakren på Columbine High School i den amerikanske forstaden Littleton, like ved Denver i Colorado, for 21 år siden.
Videotapen var en del av materialet som ble kjent som «The Basement Tapes».
I forkant av angrepet 20. april 1999, gjorde gjerningsmennene Eric Harris og Dylan Klebold flere videoopptak der de snakket om den planlagte massakren og motivet.
Mange av opptakene ble gjort i kjelleren der Harris bodde. Opptakene ble derfor kjent som «The Basement Tapes» – kjelleropptakene.
Avledning
Eric Harris og Dylan Klebold kom til Columbine High School like før lunsj 20. april. De visste at fra rundt klokken 11 om formiddagen ville det være stinn brakke i matsalen og biblioteket – rundt 600 elever og noen lærere trengt sammen på ett område. De parkerte hver sin bil på skolens parkeringsplass og gikk inn i skolebygningen bærende på store bager som inneholdt rørbomber. Ingen la spesielt merke til dem.
Bombene var tidsinnstilt til å eksplodere klokken 11:17. I tillegg var de utstyrt med halvautomatiske håndvåpen. Oppskriften på bombene hadde Eric Harris funnet på Anarchist Cookbook.
Bomben som skulle gå av først var plassert et stykke unna skolen i en park nær Eric Harris’ hjem. Den var ment som avledning og skulle tiltrekke politiet. Så skulle en bombe gå av i skolens kantine for å skremme elevene ut på parkeringsplassen der drapsmennene ventet. Guttene plasserte også bomber i bilene sine. De skulle ramme ambulansepersonell, hjelpemannskaper og reportere på stedet.
Men den nøye planlagte «Jugdement Day» – dommedagen – gikk ikke etter planen. Bombene detonerte ikke. Da Harris og Klebold ble oppmerksomme på at bombene var mislykkede, trakk de frem våpnene og begynte å skyte mot skoleelever. Det oppsto full panikk.
Læreren Patti Nielson hadde låst seg inne på et rom sammen med en elev og ett par ansatte ved skolens bibliotek. Klokken 12:08 hørte hun at drapsmennene ropte samstemt: EN, TO, TRE! Så smalt det. Harris stakk våpenet under haken og trakk av. Klebold satte sitt våpen mot tinningen og gjorde det samme. Tolv elever og en lærer lå døde igjen. Over 20 personer var skadd.
SKOLEMASSAKRER I USA
På de 20 årene som har gått siden massakren på Columbine High School, har det vært rundt 250 skoleskytinger i USA. Den siste så sent som 7. mai i år i Colorado. Her er listen over de fem verste skolemassakrene etter antall drepte fra og med 20. april 1999:
16. april, 2007:
Virginia Tech, Blacksburg, Virginia: 33 drepte.
14. desember, 2012:
Sandy Hook Elementary School, Newton Connecticut: 28 drepte.
14. februar, 2018:
Marjory Stoneman Douglas High School, Parkland, Florida: 17 drepte.
20. april, 1999:
Columbine High School, Littleton, Colorado: 15 drepte.
18. mai, 2018:
Santa Fe High School, Santa Fe, Texas. 10 drepte.
Sjarm og tungsinn
Ryktene om drapsmennenes motiver spredte seg raskt: Guttene var mobbeofre som hevnet seg på mobberne.
Men etter hvert trådte et mer nyansert bilde frem. Ja, de ble ertet innimellom og utelatt fra fester.
I dagboknotatene som etterforskerne fant hjemme hos Harris skrev han blant annet at han hatet folk rundt seg fordi han ble utelatt fra så mye moro.
«Dere hadde telefonnummeret mitt, visste hvor jeg bodde, jeg spurte om å få være med, men nei, nei, den raringen vil dere ikke ha med,» skrev han.
Men ofrene for guttenes massedrap var tilfeldige og ikke personene som hadde ertet dem eller frosset dem ut. Og Harris ble ikke husket av medelevene en utstøtt taper, men som en vittig, sjarmerende og smart gutt som ikke lot seg stresse. Og som en gutt som visste å manipulere omgivelsene sine uten skrupler for andre.
Bildet som ble tegnet av Klebold gjennom videoopptak og notater, avslørte derimot en tungsinnet og deprimert ung mann med selvmordstanker som delte Harris’ raseri mot omgivelsene og resten av verden.
I en video sa han blant annet: «Dere har trakassert oss i årevis. Dere skal f... meg få betale for all dritten. Vi gir blaffen i alt. Og vi skal dø i prosessen».
Svært forskjellige
Familiebakgrunnen til de to var like forskjellig som guttene var ulike som typer. Eric Harris ble født i Wichita i 1981 i delstaten Kansas. I oppveksten var familien stadig på flyttefot fordi faren Wayne Harris jobbet som pilot i US Air Force. Moren, Katherine Ann Poole, var hjemmeværende.
Da Harris var 12 år, gikk faren av med pensjon og familien slo seg ned for godt i Littleton i Colorado. Familien kjøpte seg et hus ikke langt unna Columbine High School. Da han som 15-åring begynte der, ble han kjent med den jevnaldrende Dylan Klebold.
Mens Harris var fra en militær-familie, var foreldrene til Dylan Klebold, Thomas og Sue Klebold, selverklærte pasifister og aktive kirkegjengere.
Hele familien gikk regelmessig i kirken, og Dylan og broren ble konfirmert i henhold til luthersk tradisjon. I tillegg etterlevde de enkelte jødiske ritualer og skikker i hjemmet fordi morfar Klebold var jøde. Begge brødrene ble for øvrig oppkalt etter kjente diktere, Dylan etter den irske poeten Dylan Thomas.
Begge drapsmennene deltok i dataaktiviteter på skolen og tok ansvar for service og vedlikehold av dataserveren. Kompisene koblet PC-ene opp mot hverandre og spilte en rekke mer eller mindre voldelige dataspill.
Harris var utad den mest aggressive av de to. Han opprettet hjemmesider som oste av hat mot folk i nabolaget og mot verden generelt. Eric ga seg selv navnet REB, kort for rebell på nettet, mens Klebold gikk for VoDkA.
Tatt for ran
Harris og Klebold kom i politiets søkelys for første gang i januar 1998 da de brøt seg inn i en varebil og stjal datautstyr. De to ble stilt for retten, men gjorde et godt nok inntrykk til å slippe ungdomsfengsel.
– Vi snakket med tilsynsvergen om hva dette kunne bety. Det var så ulikt Dylan å gjøre noe slikt. Vi snakket masse med ham, og han sa til oss at han skulle bevise at alt var i orden med ham, og at han skulle få livet tilbake på rett kjøl, uttalte Klebolds mor, Sue, i et intervju med CBS News i fjor.
Og Dylan Klebold gjorde som han sa. Begge oppførte seg så eksemplariske at tilsynsvergen lot dem slippe flere måneder før tiden.
Harris ble evaluert som; «en veldig smart ung mann som kom til å lykkes i livet» mens Dylan fikk beskrivelsen; «intelligent, men en fyr som trengte å lære seg å forstå at man må jobbe hardt for å oppnå sine drømmer.»
Ikke mobbeofre
Det er lite som tyder på at Eric Harris og Dylan Klebold hadde de klassiske trekkene som andre elever som har begått skolemassakre. De var ikke utstøtte, ensomme ulver eller hadde alvorlig sinnslidelser. De ble noen ganger ertet, men var ikke mobbeofre.
" Opptakene ble derfor kjent som The Basement Tapes.
– Begge hadde mange venner. Begge var engasjert i aktiviteter i og utenfor skolen. De jobbet deltid på en pizzasjappe sammen med noen av vennene sine, sier psykologen Peter Langman til The Washington Post. Han har studert amerikanske skolemassakrer inngående.
Ifølge nettstedet PoliceOne.com er det konsensus i fagkretser om at Eric Harris var en kaldblodig psykopat som ønsket herostratisk berømmelse. Kompanjongen Klebold var egentlig hans antitese. En gutt med mye tungsinn, men også med en farlig vrangforestilling om at han var hatet.
«Jeg har alltid vært hatet av alle og allting ...», skrev Klebold.
Cocktailen av enkeltstående hendelser, en forestilling om å være hatet av alle og ønsket om berømmelse, ble fatal. FBI-agent Mark Holstlaw sa det slik året etter massakren:
– Her snakker vi ikke om mobbeofre, men om to gutter nedsunket i en voldskultur og med en syk drøm om berømmelse.
Leter fortsatt etter svar
Klebolds mor har flere ganger latt seg intervjue om sønnen og massakren. I fjor fortalte hun CBC News at hun fortsatt leter etter svar på hvorfor sønnen ble en massemorder.
« Til moren Sue sa han:
«I had the best time of my life.»
– Jeg kan ikke si at jeg fikk indikasjoner på hva han planla. Dylan oppførte seg som tenåringer flest, sier Sue Klebold som i mange år jobbet som lærer.
Bare få dager før massakren deltok Dylan Klebold på den årlige skolefesten (prom) sammen med en venninne. Til moren Sue sa han: «I had the best time of my life.»
Sue Klebold så aldri noe til sønnen 20. april 1999. Hun hørte at han sto opp litt tidligere enn vanlig. Det var fortsatt mørkt ute.
– Jeg stakk hodet ut av soverommet og ropte navnet hans. Alt jeg hørte i mørket var «bye» (ha det).
Det ble det siste hun hørte fra sønnen.
Kilder: No Easy Answers: The Truth Behind Death at Columbine;
We’re History, Wikipedia,
PoliceOne, The Guardian,
The Washington Post, CBS News
– Kan skje i Norge også
Norge har vært forskånet for skoleskytinger, men voldsforsker Kaare T. Pettersen mener det ikke kan utelukkes.
– Ja, skoleskytinger kan skje også i Norge. Vårt naboland her i Norden, Finland, har vært rammet.
18-åringen Pekka-Eric Auvinen drepte i 2007 rektoren og syv elever ved Jokela videregående skole. Året etter skjedde det igjen. Da drepte 22-åringen Matti Juhani Saari 10 personer på en yrkesskole i Kauhajoki.
– Det vi vet er gjennomgående fellestrekk ved skoleskytinger, er at gjerningspersonen er karakterisert som ensom og i psykisk ubalanse, har en relasjon til skolen som elev og har følt seg dårlig behandlet av skolen. Gjerningspersonen har gjerne følt selv å ha en rettferdig grunn for å foreta handlingen som en hevnaksjon, sier Pettersen, som er professor i profesjonskunnskap om vold og overgrep ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Slike elever har vi også i norsk skole, men vi har et skolesystem som fanger opp slike elever og kan sette inn forebyggende tiltak på et tidlig stadium. Politiet har også fokus på dette i deres forebyggende arbeid. Men før eller siden vil det kunne dukke opp en situasjon også i Norge hvor signalene ikke er fanget opp.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 24 2019
Denne saken ble første gang publisert 07/06 2019, og sist oppdatert 21/12 2023.
