HENRIETTE STEENSTRUP

Den lille tafsetesten

Kamille-spaltist Henriette Steenstrup har trua på at de fleste av oss hverken stikker hånden opp under skjørtet eller napper i penis uten tillatelse. Men hun har laget en quiz, sånn for å være på den sikre siden.

Det kan jo faktisk hende at de fleste menn med tilnærmet normal funksjonsevne er helt enige med kvinner om hvor grensen går, skriver Henriette.

Det kan jo faktisk hende at de fleste menn med tilnærmet normal funksjonsevne er helt enige med kvinner om hvor grensen går, skriver Henriette.

Publisert

Oppmerksomheten om seksuell trakassering har merkelig nok gitt noen menn en følelse av panikk. De drar gjerne hysteri-kortet. «Nei, nå har dette #metoo-greiene gått over alle pumps. Nå er det ikke lov til å gi noen en klem en gang, uten at det skrikes trakassering.» Strever de fleste menn egentlig med å vite hvor grensen går? Kanskje ikke. Kanskje mange, eller faktisk de fleste, menn med tilnærmet normal funksjonsevne (og en penis) er helt enige med kvinner om hvor grensen går. Kanskje det ikke er nytt for dem at en tunge ned i halsen på en ung kvinnelig valgmedarbeider ikke sorterer under «freidig, men greit»-kategorien. Kanskje de fleste menn jeg eller du kjenner vet at kroppen vår ikke er en fornøyelsespark som bare tilsynelatende er vinterstengt, og at et blunk og et «kompliment» er nøkkelen til porten.

Jeg tror hardnakket at de fleste menn IKKE tenker at det skal klås og tafses bare fordi muligheten er der. Jeg tror de fleste menns instinkt er å la være. Mest fordi tanken er fremmed for dem, og de er i sine drifters vold kun med den de elsker. Derimot er det noen mennesker som trenger å få revidert sin lemfeldige sosiale praksis betraktelig. Ikke fordi de nødvendigvis er menn, men fordi de innbiller seg at de er berettiget. De kan jo teste seg selv? Gjennomfør denne enkle flersvarsquizen:

Du står i drosjekø og en pike i kort skjørt står foran deg. Hva gjør du?

A) Den ostepølsa du kjøpte på vei hjem fra puben skyfler du oppunder skjørtet på damen foran deg i køen.

B) Du verken gnir penis eller pølse mot jenta i køen, men dersom det ikke hadde medført sanksjoner eller noen hadde sett deg, så hadde du gjort det.

C) Du spiser ostepølsa mens du står helt vanlig i kø, og tar drosje når det blir din tur som et vanlig menneske.

Og når kvinner inntar styrerom og store bedrifter i lederrollen, så skal en del av opplæring for nyansatte ledere være i møte med ny mannlig trainee på 17 år:

A) Du napper ham lett i penis mens du kommenterer hvor velutrustet han er. Og når du får tilsnakk for dette, insisterer du på at den unge gutten burde tenke på dette som et kompliment.

B) Du stirrer skamløst på underlivet til gutten og fråder, men forstår at det ikke tar seg ut å tafse, så du venter til han er drita på julebordet. Så foreslår du en tur i åkeren.

C) Du hilser høflig og ønsker han varmt velkommen til bedriften som et vanlig menneske.

En slik test kan være nyttig for dem som påstår at de ikke skjønte bedre, de som ikke klarte å tenke seg om eller led av temporær svikt i folkeskikken. «Dårlig dømmekraft», sa Vågåordføreren. «Ikke bevisst nok på grense-setting», sa fylkesordføreren i Hedmark. «Et feilsteg», sa Hoksrud. Som om de bare «å, hei sann, jeg kom til å befinne meg i hotellsenga til en kollega som egentlig ikke hadde invitert meg», som om man nærmest snublet inn i blusen på en som er russ i år. Og så sies det noe unnskyldende om manglende ansvar for egne handlinger. En inkurie. Visse folk kan bruke kvinners antrekk som en invitasjon eller en forklaring på trakassering. For en besynderlig logikk, når vi vet at antrekkene i en voldtektssituasjon kan være absolutt hva som helst. I fjor lagde studenter fra Kansas utstillingen «What were you wearing», der de stilte ut klærne 18 voldtektsofre hadde på seg da det skjedde, og det var mest T-skjorter, jeans, kjoler eller joggetøy. Det finnes faktisk ikke egne voldtektsklær. I en bok for ungdom fra 1938 het det at «Kanskje mange menn måtte kjempe med skitne fantasier bare fordi du i tankeløs forfengelighet bar en lettferdig kjole». Som om det var tankeløst av en ung jente å ikke forstå at den syrinfargede i kreppstoff er jevngodt med et skilt over puppene der det står «Det eneste jeg ønsker meg er en fremmed hånd her. På forhånd takk.»

Kanskje det blir lettere å forstå for dem med brist i dømmekraften hvis vi snur på det? I Gerd Brantenbergs roman Egalias døtre fra 1977, beskriver hun et utopisk samfunn der alle kjønnsroller er omvendt. Menn er underordnet, og blir betraktet som mindre begavede vesener som trenger beskyttelse og må gå med PH. Når en ung gutt i boka har hatt sex med en kvinne han møtte på stranda om kvelden, blir han strengt irettesatt av din myndige mor, som avfeier ham når han sier at de «bare skulle snakke»: «– Bare snakke! Ja, det sier alle de andre, også. Bare snakke. Men du må huske på det, Petronius – jeg sier det til deg som et godt råd fra mor til sønn – du må huske på at en kvinne er en kvinne, og en kvinne krever sitt. Og til sjuende og sist ser enhver kvinne på en mann som madrass.»

Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold
Med kommersielt innhold

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning