Rammet av tekniske problemer og manglende stridsevne
De lynraske skipene er blitt en hodepine
De spesialiserte LCS-skipene skulle styrke USAs forsvarsevne og tilstedeværelse rundt om i verden, men er i stedet blitt historien om astronomisk budsjettsprekk og skip som ikke virker.
I 2002 var den amerikanske admiralen Vernon Clark i Danmark der han fikk demonstrert hvordan danskene i løpet av 40 minutter byttet skytevåpen på dekk på et av sine stridsfartøy.
Ifølge det amerikanske nyhetsnettstedet for undersøkende journalistikk, ProPublica, skal Clark ha blitt så imponert over fleksibiliteten at han fikk en visjon om et multifunksjonelt stridsfartøy som amerikanerne på dette tidspunktet manglet.
To typer LCS
Resultatet ble LCS - «littoral combat skip», som direkte oversatt betyr kyststridsskip. US Navy har to typer LCS: Den 118 meter lange Freedom-klassen og den 127 meter lange Independence-klassen.
De første ble sjøsatt i 2006. LCS-skipene er bygget for å utvide amerikanernes tilstedeværelse og handlingsevne rundt om i verden.
Fartøyene skal være de raskeste krigsskipene i amerikansk tjeneste og skulle være ensbetydende med fleksibel stridsevne nære land: Kjempe ut større fartøyer, jakte mindre militære hurtigbåter, finne miner og spore opp ubåter. Bakteppet for LCS-skipene er muskelstriden til havs mot den stadig ekspanderende kinesiske marinen.
«Litte Crappy Ship»
Men LCS-skipene har i stor grad sviktet, og noen av dem skal pensjoneres lenge før opprinnelig plan. Årsaken er store tekniske utfordringer. Det har blant annet oppstått omfattende problemer med våpen- og sonarsystemene.
Det gjelder også det avanserte girsystemet for gassturbinene og dieselmotorene som driver vannjeten. Både matroser og offiserer beklager seg over at de bruker mer tid på å reparere skipene enn å seile dem, og ifølge ProPublica så omtales LCS-skipene ofte beskt som «Litte Crappy Ship», små møkkaskip.
Måtte slepes i havn
2015 og 2016 ble årene da problemene med LCS-skipene for alvor ble eksponert. USS Milwaukee fikk software-problemer som ødela giret bare tre uker etter at det var sjøsatt.
Skipet skulle egentlig slå følge med USS Fort Worth, et annen LCS, for å vise styrke i Stillehavet. Men USS Milwaukee kom aldri lenger enn til den amerikanske østkysten før det måtte slepes til havn.
I januar 2016 var det USS Fort Worths tur. Tusenvis av liter med drivstoff rant inn i hovedmaskinrommet, noe som resulterte i en serie med ytterligere problemer. Deretter fulgte problemer med blant annet USS Freedom som fikk den ene motoren ødelagt av sjøvann.
- Ubrukelige
Lederen av House Armed Services Committee, kongressmedlemmet Adam Smith, sa sin tydelige mening om LCS-skipene i fjor.
– De er fryktelig dyre og de har ikke egenskapene som vi forventet. De er ubrukelige. De er ikke klare for noe som helst, og når de første er det, så bryter de likevel sammen, sa han ifølge CNN.
Skipene skulle opprinnelig koste maks 220 millioner dollar hver, men prislappen er i stedet blitt rundt 500 millioner dollar per stykk.
Ifølge ProPublica er skipene også blitt eksempler på hva president Eisenhower på 60-tallet beskrev som det militær-industrielle kompleks. Skipene skal ha blitt kjøpt inn før de var skikkelig testet og kongressmedlemmer skal ha presset på for å kjøpe flere skip til tross for motorhavarier og våpensystemer som svikter fundamentalt.
Nylig ble ytterligere et LCS klargjort for tjeneste, USS Marinette, til tross for at US Navy ikke vil ha dem.
Tvert imot ønsker de å pensjonere flere av dem, selv om noen av skipene kun har tjenestegjort i tre år.
Den pensjonerte admiralen Michael Gilday, som inntil ganske nylig var Chief of Naval Operations, støttet pensjoneringen av LCS-skipene som egentlig skulle hatt en levetid på 25 år. Hovedårsaken er skipenes manglende evne til å jakte ubåter. Antiubåtsystemet fungerer ikke, ifølge Gilday.
– Jeg nekter å bruke en dollar mer på et system som ikke er i stand til spore opp en moderne ubåt i dagens utenrikspolitiske klima, uttalte Gilday i fjor.
LCS-skipene manglende kapasitet og stridsevne bekymrer den amerikanske marinen. Pentagon anslår at Kina vil ha 460 stridsfartøyer i 2030, noe som betyr at diktaturet vil overgå USA til sjøs og ha verdens største marine.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 47 2023
Denne saken ble første gang publisert 20/09 2023, og sist oppdatert 10/10 2023.
