Bioshock: Deilig og dyster

Er det handlingen? Grafikken? Eller det faktum at det får en travel mann til å ødelegge hele neste dag ved å sitte oppe å spille hele natten? Uansett hva svaret er - Bioshock blir en tøff konkurrent å slå.

Ved første møte kan Bioshock virke som et relativt ordinært førstepersons skytespill. Det hele begynner med at du svømmer rundt i Atlanterhavet etter å ha overlevd et flykrasj. Deretter famler du deg opp på en øy og havner nede i det underjordiske riket Rapture.

Litt etter litt oppdager du at det er litt av et sted du har kommet til. Skaperen av Rapture, Andrew Ryan, hadde åpenbart en drøm om det perfekte liberalistiske samfunn, langt fra moralske begrensninger. Men noe har gått fryktelig galt. Alt er ramponert og genmodifiserte menneskelignende skapninger går hvileløst rundt, i desperat jakt på det genetiske stoffet ADAM. Selv må også du skaffe deg stoffet, for å få de nødvendige superkrefter til å overleve.

Som du kanskje har skjønt er Bioshock mye mer enn et ordinært førstepersons skytespill. Ved siden av sin mørke, surrealistiske og marerittaktig verden får du her en god historie, som bare ber om å bli fortalt i spillform. Her gis et lite spark både til det «frie» samfunnet og jakten på det perfekte menneske. Gjennom spillet får du selv testet ut om du selv er mest helt - og redder små uskyldige barn, eller gjør deg nytte av dem for å overleve selv, som den nihilisten du er.

Bioshock kan likevel lett plasseres i førstepersons skytespillsjangeren. Selve våpnene du får i hendene underveis er relativt velkjente, og maskingevær, pistol og pumpehagle hører med på lista. Det som imidlertid gjør spillet vanskelig å plassere er de ulike genmodifiserte egenskapene du kan velge å bruke. Du kan stoppe granater med tankene dine og kaste dem tilbake på fienden, smelte frossen is med ildkuler ut av hendene, eller «grille» fienden ved å sende strøm ned i vannet. Alt dette mens du utforsker et imponerende detaljrik, mangfoldig og spennende miljø.

Nå høres kanskje dette kanskje mest ut som en reklame for spillet, og ikke en test. Men faktum er at det er vanskelig å finne noe å sette fingeren på. Jo, forresten - tekstingen er ikke alltid like godt synkronisert med stemmene. Det er imidlertid ikke nok til å få noe særlig betydning. Det er bare en ting å si: Gå hjem og spill!

Denne saken ble første gang publisert 21/10 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.