Slik virker Facebooks Lik-knapp

Liker du liker-knappen etter å ha lest dette?

Sier mer om deg enn du kanskje tror.

KLIKK HER: Vet du egentlig hva som skjer når du klikker "Liker" på en sak på Facebook eller en nettavise. Her får du svaret.
KLIKK HER: Vet du egentlig hva som skjer når du klikker "Liker" på en sak på Facebook eller en nettavise. Her får du svaret. Foto: iStockphoto
Sist oppdatert
FULL OVERSIKT: Mark Zuckerberg er en av de to gründerne i Facebook og vet godt hva du liker og ikke liker.
FULL OVERSIKT: Mark Zuckerberg er en av de to gründerne i Facebook og vet godt hva du liker og ikke liker. Foto: Jason McELweenie/Wikipedia/CC BY 2.0

Svaret på spørsmålet i tittelen virker nok i utgangspunktet innlysende for alle som har brukt Facebook.

Ved å klikke på Like-knappen på en nettside deler du siden med vennene dine slik at den kan dukke opp i deres nyhetsstrøm, enten det er snakk om en artikkel på Klikk Teknologi eller en video på YouTube.

Husk også at du skal ikke like og dele alt du kommer over på Facebook. Noe kan faktisk være ulike former for svindel.

Men for Facebook handler ikke Liker-knappen bare om å hjelpe deg til å dele ting på en enklere måte. Like-knappen lar nemlig Facebook følge dine bevegelser på nettet, og alle nettsider du besøker knyttes opp mot din Facebook-konto. Dette skjer enten du er logget inn på Facebook eller ikke, og uavhengig av om du faktisk trykker på knappen.

Når du laster en side som inneholder en Facebook-knapp, registreres ditt besøk på siden ved hjelp av en cookie eller informasjonskapsel som er lagret i nettleseren din og som er unik for deg.

Dermed kan Facebook følge og registrere nettaktivitetene dine. Når vi da tar med i betraktningen at slike knapper finnes på utallige nettsider, blir det åpenbart at Facebook har mulighet til å samle utrolig mye informasjon om hva du er interessert i basert på nettsidene du besøker.

Datastøttede målgruppekjøp

Facebooks mål med dette er å bedre kunne tilpasse annonseproduktet de selger til annonsørene, og da de nylig igjen endret brukervilkårene for bruk av tjenesten, var det nettopp dette det først og fremst dreide seg om.

Da gjorde nemlig Facebook det lettere for deg å velge bort reklame du ikke vil se, og det er jo fristende å kunne fjerne ting fra facebook-feeden man ikke er interessert i. Bare husk på at du samtidig hjelper dem til å gjøre reklamen mer relevant for deg.

Ove Skåra i Datatilsynet tror at mange ikke er klar over hvor mye Facebook faktisk vet om oss basert på hva vi gjør på nettet, og det handler ikke bare om Facebook:

– Det finnes jo en enorm industri av selskaper som folk aldri har hørt om, og Facebook er bare en av aktørene som selger denne typen data til ulike virksomheter. De har forskningsavdelinger som har eksperter på både psykologi og teknologi, og som kan gjøre dette på en svært avansert måte, og de har utrolig mye kompetanse til å bygge disse algoritmene.

Erik Kristiansen som er direktør for digitale medier i Mediacom, forteller at omtrent 15 prosent av alt annonsesalg foregår på denne måten i dag, men at han forventer at 2015 blir året der vi får et skifte over til såkalte datastøttede målgruppekjøp:

– For mediene betyr det at det vil bli vist færre annonser på nettsidene deres, noe som er en fordel for brukerne, men det er også et potensial for å ta bedre betalt for visningene i og med at man vet at de er relevante for annonsøren. Dermed kan dette bli en vinn-vinn-situasjon for alle, mener Kristiansen.

Stadig nye metoder

De gode gamle cookiene er likevel bare en av flere metoder Facebook bruker for å følge deg på nettet, og faktisk blir de stadig mindre viktige etter hvert som bruken av mobile plattformer øker. Der er nemlig cookies langt fra like effektive.

Slik begrenser du innsamlingen av data om deg

Facebook gir ikke brukerne noen måte å reservere seg mot denne typen reklame i deres egne innstillinger, men Facebook henviser til www.youronlinechoices.eu som er et samarbeid mellom ulike aktører i annonsebransjen. Der kan du reservere deg mot interessebasert reklame fra både Facebook og en rekke andre aktører.

Har du iPhone eller iPad kan du gå til innstillingene og klikke på Personvern – Annonser. Der kan du velge å begrense annonsesporing.

Googlebrukere kan gå til personverninnstillingene for sin konto, og deaktivere interessebaserte annonser.

Stoler du ikke på at bransjens egne reservasjonsmuligheter er gode nok, har vi også samlet noen tips om hvordan du kan begrense hvor mye informasjon som samles om deg:

- Sett opp nettleseren din til å blokkere tredjeparts-cookies. Dette kan du gjøre innstillingene.

- Bruk en plug-in som stopper cookies og script som følger deg. Prøv for eksempel Blur for Chrome: http://bit.ly/1EhN7Ez

- Ikke bruk Single SignOn-funksjoner. Opprett nytt brukernavn og passord på hver nettside. Det er også lurt av rene sikkerhetsgrunner.

- Bruk en mobil nettleser som kan blokkere sporing: Dolphin for Android, Atomic for iOS.

Dermed må de store aktørene som Facebook, Google og Apple finne andre metoder for å følge aktivitetene dine, og en av dem er såkalt Single Sign On-funksjoner. Det innebærer at ulike apper og tjenester lar deg bruke for eksempel Facebook til å logge inn, og dette er selvfølgelig nyttig for brukerne som får et passord mindre å huske på. Samtidig får Facebook bedre muligheter til å følge aktivitetene dine på den tjenesten.

Facebook jobber også med et nytt annonsenettverk de kaller Atlas. Det skal gi dem langt bedre muligheter til å følge aktivitetene dine på alle plattformer, og kombinere dem med dataene de samler om deg på Facebook. Målet er å konkurrere med Google som er desidert størst på slik målrettet reklame med sitt Doubleclick-nettverk. Kristiansen synes Facebooks satsing er spennende:

– Både Facebook og Google ønsker å bli størst på dette, ved å bruke egne data til å selge oss disse målgruppene som er basert på både interesser og veldig treffsikker demografi. Hvis man kobler dette til geografisk målretting i tillegg, så kan man gå ned på veldig snevre målgrupper og sånn sett få mer igjen for reklamebudsjettet.

Skal se nærmere på virksomheten

Skåra forteller at Datatilsynet har planer om å se nærmere på dette markedet i år, og han tror at de har vært litt sent ute med å forstå hvor stort og betydningsfullt dette er.

– Vi liker å tro at vi er individualister men det er vi jo ikke, og ved å analysere hvem vi kommuniserer med, hva vi liker og hvor vi er, kan de forutsi atferd veldig presist. Samtidig kan du også bli plassert i en målgruppe der du får tilbud om en høy pris fordi annonsøren tror du kan betale eller er ekstra interessert, mens andre får et bedre tilbud fordi de framstår med dårligere kjøpekraft. sier Skåra.

Både Facebook og andre aktører gjør det tydelig at alle data er anonymisert, og brukes ikke ovenfor annonsører i forbindelse med ditt navn, men Skåra trekker fram at Snowden-avsløringene viste at myndighetene har hatt tilgang til data fra slike aktører, og selskapet Acxiom bisto myndighetene med å spore opp noen av terroristene etter 9/11.

– De sitter på uhyre potent informasjon, og det er klart at den informasjonen finnes jo lagret. Men Facebook er jo avhengig av at brukerne har tillit til dem, og hvis de ble tatt i å ha misbrukt eller solgt informasjon videre, ville det vært veldig ødeleggende for tilliten til selskapet, og det ville ødelagt hele forretningsmodellen deres, sier Skåra.

Denne saken ble første gang publisert 09/03 2015, og sist oppdatert 06/05 2017.

Les også