Klikk.no har tatt for seg de mest solgte mobiltelefonene på Elkjøp akkurat nå, og sjekket strålingen, eller SAR-verdien, på hver enkelt telefon.

Den "friskeste" telefonen er Nokia 6300, mens verstingen er Sony Ericssons w890i, den fjerde mest solgte telefonen. Apples populære Iphone 3G (som ikke selges på Elkjøp) stråler like mye som denne.

SAR (Specific Absorbation Rate) er måleenheten som forteller hvor mye stråling som absorberes i hjernevevet. Alle telefonene på denne listen ligger godt innenfor den øvre EU-grensen for tillatt stråling. Men det diskuteres på flere hold å senke terskelverdien.

Disse stråler minst (SAR-verdier)

1. Nokia 6300

0,48

2. Nokia N95

0,60

3. HTC Diamond

0,63

4. Sony Ericsson W380i

0,65

5. Nokia 1680 classic

0,74

Disse stråler mest (SAR-verdier)

1. Sony Ericsson w890i

1,38

2. Apple iPhone 3G*

1,38

3. Sony Ericsson C902

1,34

4. Sony Ericsson k550i

1,25

5. Sony Ericsson k810

1,15

Utvalget er basert på de 25 mest solgte mobiltelefonene på Elkjøp denne uken. Vi har hentet ut SAR verdi for alle, men viser her bare de beste og dårligste. *)iPhone er tatt med på grunn av stor interesse og mye medieomtale. Selges ikke på Elkjøp.Kilder: www.sarvalues.com, www.sarshield.com, www.virginmobile.com, produsentene

Klikk.nos lille undersøkelse viser at også informasjon om stråleverdiene er vanskelig tilgjengelig. Ingen av nettbutikkene vi har sjekket (Elkjøp, Telenor, Netcom) opplyser om SAR-verdien, mens dette er ganske vanlig i mange andre land, for eksempel Storbritannia.

Slik måles SAR

En av de fremste ekspertene på området i Norge er forsker Gunnhild Oftedal ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Slik forklarer hun hvordan stråling fra mobiltelefoner virker:

- Når du holder mobiltelefonen inntil øret, vil noe elektromagnetiske stråling bli absorbert i vevet. Prinsippet er det samme som om du varmer vann i en mikrobølgeovn, men effekten fra en mobiltelefon er minimal i forhold, og det blir ingen merkbar økning i temperaturen.

SAR angir energiopptaket i en gitt mengde vev målt i Watt/kg. (Watt er energi pr. sekund). SAR-verdien oppgis for det området av vev på 10 gram (dvs. en kubikkcentimeter) som absorberer mest energi. Når SAR-verdien måles, sender mobiltelefonen med maksimal styrke slik at det blir "verst" tenkelige situasjon.

Ulike grenser

Hvis du blir varm på øret av å snakke i mobilen, behøver ikke årsaken å være stråling, men rett og slett at øret varmes opp når du holder en innretning tett inntil det.

Grenseverdien for SAR som følges av EU, og norske myndigheter, er på 2,0 Watt pr. kg (SAR), mens USA-grensen er på 1,6 W/kg.

Men enkelte mener at grensen bør ligge lavere enn dette. Svenske TCO, et institutt eid av svenske LO, opererer med en grense på 0,8.

- Det er ingen medisinske årsaker til dette. Men ifølge våre tekniske rådgivere ved Chalmers Tekniska Høgskola trenger ingen mobiltelefoner, selv ikke de mest avanserte, sterkere elektromagnetisk stråling enn dette for å fungere utmerket, sier sertifiseringsansvarlig Lars Waller i TCO til Klikk.no.

Skjult informasjon

Enkelte av produsentene har informasjonen om SAR lett tilgjengelig på sine nettsider, særlig Nokia, mens andre, som Sony Ericsson og Apple, ser ut til å gjøre hva de kan for å gjemme den.

Svenskene har til og med en advarsel om at man ikke bør sammenligne SAR.

"SAR-grensen er satt 50 ganger lavere enn der hvor helsemessige konsekvenser kan oppstå. Det er derfor ingen forskjell i sikkerhet under SAR-grensen og ingen grunn til å sammeligne SAR-verdier for ulike telefonmodeller" skriver Sony Ericsson.

=

FARLIG? Iphone-ladere kalles tilbake i en rekke land. © FOTO: Hjemme-PC

- Trenger merking

Det finnes flere nettsteder som lister opp SAR-verdier, men ingen av dem har helt oppdatert informasjon, som er vesentlig siden nye mobiltelefoner lanseres i ett sett.

- Siden det fortsatt hersker usikkerhet rundt de helsemessige konsekvensene av dette, bør denne informasjon være bedre tilgjengelig, sier Dag Slettemeås, teknologi- og medieforsker ved Statens institutt for forbruksforskning.

Tidligere har blant andre Reidar Hjermann vært frempå med forslag om tydelig merking av hvor mye mobiltelefoner stråler.

- Ikke påvist skader

Forsker Gunnhild Oftedal medgir at området er vanskelig å sette seg inn i, selv for eksperter som henne selv. Hun har gått gjennom store mengder forskning på området og driver selv utbredt forskning på stråling og fenomenet el-overfølsomhet.

- Det er ikke per i dag bevist at stråling fra mobiltelefoner gir helseskader som for eksempel kreft. Derimot er det funnet endringer i celler eller EEG-signaler fra hjernen. EEG-signalene forteller noe om hvordan hjernen fungerer og er annerledes ved ulike lidelser som for eksempel epilepsi. Det er observert små endringer ved mobilbruk, men disse er ikke konsistente, og det er ikke gjort funn som tyder på at hjernen er skadet.

Professor Bente Moen ved Universitet i Bergen tar i en kronikk i Bergens Tidende denne uken til orde for økt varsomhet.

"De senere årene er det kommet forskning som antyder at elektromagnetiske felt ikke bare kan føre til akutte effekter, men at de også kan gi langtids helsepåvirkninger som for eksempel kreft. Dette er særlig dokumentert for forekomst av leukemi (blodkreft) hos barn. Med dette som basis, har International Agency for Research on Cancer (IARC, en internasjonal organisasjon) besluttet at elektromagnetiske felt skal klassifiseres som mulige kreftfremkallende («possibly carcinogenic to humans, group 2B»).

- Må forske mer

Heller ikke Oftedal vil avvise at lidelser kan ha sammenheng med mobilbruk.

- Vi vet ikke nok til å avvise alt hundre prosent. Det er heller ingen grunn til å tvile på erfaringer folk legger fram. Men vi vet ikke med sikkerhet hva som er årsaken til disse lidelsene, sier Oftedal om el-overfølsomhet.

Fysiske reaksjoner på trådløse nettverk og mobiltelefoner kan skyldes psykosomatiske eller nervesystem-relaterte mekanismer like gjerne som elektromagnetisk stråling, mener Oftedal, som presiserer at området er langt fra ferdigforsket.

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!