GJØR DET ENKELT! Man trenger ikke være tindebestiger for å finne gode motiver. Med en stram komposisjon og liv i skyene kan et enkelt tre gi et interessant bilde.

GJØR DET ENKELT! Man trenger ikke være tindebestiger for å finne gode motiver. Med en stram komposisjon og liv i skyene kan et enkelt tre gi et interessant bilde.

Natur- og landskaper er, ved siden av mennesker, de mest populære fotomotivene.

Fjord og fjell, sjø og vidde, skog og eng. I den norske naturen finnes noe for enhver fotoentusiasts smak.

Med motivene rett foran nesen på oss, åpne og tilgjengelige, virker det kanskje som en enkel sak å ta gode bilder.

Les også: Test av store fotoskrivere

Samtidig har mange fotografer blitt skuffet når det viser seg at den store naturopplevelsen slett ikke ga det forventede bilderesultatet.

Kanskje det dramatiske virker kjedelig, de prangende fargene blasse eller de storslåtte dimensjonene sammentrykte?

Landskapsfotografering kan være krevende. Samtidig er grunnreglene forholdsvis enkle, og gir raskt uttelling i form av flere vellykkede bilder.

Finn et interessepunkt

Uansett hva du tar bilde av, er det vel verdt å reflektere over hva som er så fascinerende ved et motiv at du ønsker å forevige det. Ved å mentalt tydeliggjøre fokuspunkt, blir det lettere å finne rett måte å videreformidle den stemningen man selv opplever når man står med motivet foran seg.

Når du har funnet ut hva som interesserer deg i landskapet, så konsentrer deg om akkurat det. Noen ganger kan selve terrenget være så overveldende at det kan synes vanskelig å finne et spesielt punkt som interesserer. Et trenet øye vil likevel registrere mulige fokuspunkter. Kanskje klamrer en liten stue seg til den bratte åssiden, eller kanskje en beitende saueflokk er en spennende kontrast i en grønn eng.

Naturens storhet kan også understrekes ved å bruke referanseelementer i kjente størrelser. Hvis du er på fjelltur, kan for eksempel en turkamerat fotograferes på middels avstand i landskapet. I et slikt tilfelle skal da mennesket ikke portretteres, og altså ikke være så nærme at han dominerer bildet. Det sentrale er å skape dybde og avstandsfølelse i fotografiet.

Les også: Billigste PC best i stor test

ÅPENT LANDSKAP: Vindmøllen er fokuspunkt og forteller om avstandene og et av bruksområdene til det flate landskapet.

ÅPENT LANDSKAP: Vindmøllen er fokuspunkt og forteller om avstandene og et av bruksområdene til det flate landskapet.

VAKKER HIMMEL: Skylaget er hovedmotivet og får mest plass. Husenes silhuett står i skarp kontrast til og understreker skyenes form og farge.

VAKKER HIMMEL: Skylaget er hovedmotivet og får mest plass. Husenes silhuett står i skarp kontrast til og understreker skyenes form og farge.

Grunnelementene

Et landskapsbilde er som regel et oversiktsbilde. En enkel oppskrift på et kjedelig landskapsbilde er å la horisonten dele bildet i to like deler. Det viktigste i bildet skal opptatt klart størst plass i bildeflaten!

For å få flere vellykkede bilder, bør man dessuten prøve å tenke på at et landskapsbilde oftest består av de tre hovedelementene forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn. Hva som er hva vil variere fra bilde til bilde, men generelt er mellomgrunnen det viktigste elementet. Her kan vi finne en innsjø, et dalføre, en landtunge med en gammel kirke eller en treklynge. Utgangspunktet er uansett å bestemme seg for om himmel, hav eller land er det viktigste, og så la dette dominere.

Forgrunnen er viktig for å gi bildet dybde. En metode er da å la forgrunnen innramme hovedmotivet. Videre kan forgrunnen eksempelvis være blomster eller bare noen gresstuster.

I bakgrunnen finner vi (nesten) alltid himmelen med skyer. Det er heller ikke noe i veien for at fjellformasjoner eller skog ligger i bakgrunnen. Mest sentralt er å finne en balanse mellom bakgrunnen og hovedmotivet, samtidig som man ikke glemmer bort forgrunnen.

Les også: Slik er Wimp på mobilen

TRE LIKE DELER: Her danner vannet forgrunnen, landskapet mellomgrunnen og himmelen bakgrunnen. De har fått tilnærmet like stor plass, og danner en harmonisk treenighet.

TRE LIKE DELER: Her danner vannet forgrunnen, landskapet mellomgrunnen og himmelen bakgrunnen. De har fått tilnærmet like stor plass, og danner en harmonisk treenighet.

Man kan selvfølgelig også finne landskaper som bare består av to elementer.

Et klassisk solnedgangmotiv er et eksempel på dette. I slike tilfeller er det altså vesentlig at hovedmotivet, her solen og fargetonene på himmelen, får en betydelig større andel av bildeflaten enn resten av omgivelsene. Tar man bilder av solen, må man også være obs på faren for lysreflekser i linseelementene.

Ta derfor også her flere bilder med litt forskjellig vinkel, så er sjansen for blinkskudd større. Dessuten kan man prøve å fotografere solen når den er delvis skjult bak skyer, trær eller lignende.

Les også: Test av iPod nano

KVELDSSTEMNING: Trærne i skaper en ramme om sjøen, og hindrer samtidig strølys fra solen.

KVELDSSTEMNING: Trærne i skaper en ramme om sjøen, og hindrer samtidig strølys fra solen.

Stor oppakning?

Det er lett å forestille seg naturfotografen slitende oppover fjellsiden, topp utstyrt med enorme kamerabager, men heldigvis er det slett ikke nødvendig å slite seg ut med å bære store mengder utstyr.

Et speilreflekskamera med en standardzoom på 18-55mm er et utmerket utgangspunkt, men man bør lære seg å bruke kameraet manuelt selv om det finnes automatiske programmer for landskapfoto.

Når man fotograferer landskaper, ønsker man som regel å gjengi mest mulig i søkeren skarpt, det vil si å få maksimal dybdeskarphet. Det er tre faktorer som avgjør skarphetsdybden: avstanden til motivet, objektivets brennvidde og blenderåpningen.

Hvis man fotograferer en gjenstand helt nært innpå, vil omgivelsene være slørete, selv om de kanskje bare ligger få centimeter bak. Fotograferer man landskap, blir dybdeskarpheten stor, siden fokus da ligger mye lenger vekk.

Objektivvalget bør være en moderat vidvinkel, det vil si et objektiv med kort brennvidde, som gir god dybdeskarphet i landskapet, og i tillegg skaper inntrykk av dramatikk og dybde.

Les også: Slik tar du bedre bilder

LITEN DYBDESKARPHET: Med blomstene så nærme objektivet, blir det umulig å få skarphet i hele bilde- selv med liten blender.

LITEN DYBDESKARPHET: Med blomstene så nærme objektivet, blir det umulig å få skarphet i hele bilde- selv med liten blender.

Det beste styringsverktøyet for dybdeskarphet er blenderen. En stor blender åpning, som f/2.8, gir liten dybdeskarphet, mens liten blender, som f/22, gir svært stor dybdeskarphet.

For maksimal dybdeskarphet er det likevel ikke nok å blende ned til minste åpning og sette fokus på uendelig- noe kameraets automatikk gjerne vil gjøre. Dybdeskarpheten ligger nemlig rundt1/3 foran fokuspunktet og 2/3 bak. Dermed bør du fokusere 1/3 av avstanden inn i motivet for å få hele bildet skarpt.

I noen situasjoner må man bruke stativ når man fotograferer landskap. Dette er først og fremst når man har så lang lukkertid at man ikke klarer å holde kameraet stille, enten i dårlige lysforhold eller hvis man ønsker å skape spesielle effekter av for eksempel rennende vann. I skarpt høstlys klarer man imidlertid fint å holde kameraet i ro. Husk bare på to ting: Ikke ta landskapsbilder med solen midt i ryggen, og forsøk å unngå timene midt på dagen. Belysningen blir flat og skyggene kastes nedover. Morgen- og ettermiddagstimene er langt bedre egnet for fotografering.

Ønsker du høyere fargemetning og større kontraster i bildet, kan du bruke et polarisasjonsfilter. Polafiltre fjerner reflekser fra ikke-metalliske overflater, og kan dermed gi ganske spektakulære effekter med knallblå himmel og kraftige farger i et landskap. Filteret kan også brukes til å fotografere gjennom et vindu uten å få med refleksene i glasset.

Les også: 100 nyttige gratisprogrammer

Komposisjon

God komposisjon betyr å plassere elementene i bildeflaten på en på en harmonisk og interessant måte. Vi har allerede nevnt tredelingsregelen, hvor forgrunn, mellomgrunn og bakgrunn får tilnærmet like stor plass i bildet. I tillegg er komposisjonsregelen om det gylne snitt mye brukt, både i bilde- og fotokunst. Her kan man forestille seg bildeflaten delt inn i ni like ruter, hvor tredelingslinjene horisontalt og vertikalt krysser hverandre fire steder i bilderuten. Nettopp i disse kryssene plasseres fokuspunktene. Dette gir som regel en langt mer spennende og dynamisk komposisjon enn om man plasserer hovedmotivet midt i bildet.

Se også etter linjer i motivet, diagonalt eller som en s-kurve innover i bildet. Linjene styrer blikket og skaper romfølelse. Eksempler på slike linjer er veier, gjerder eller elver. Linjene binder bildet sammen i en harmonisk enhet.

DYBDEFØLELSE: Blikket følger automatisk vannbroens diagonal innover i bildet, og bidrar til dybdefølelse. En svakt avrundet kurve gir mer ro og harmoni enn en snorrett strek.

DYBDEFØLELSE: Blikket følger automatisk vannbroens diagonal innover i bildet, og bidrar til dybdefølelse. En svakt avrundet kurve gir mer ro og harmoni enn en snorrett strek.

LAVT PERSPEKTIV: Bilde tatt nedenfra og opp gir inntrykk av at blomstene vokser inn i himmelen. Vidvinklet objektiv forstreker dramatikken og gir god dybdeskarphet.

LAVT PERSPEKTIV: Bilde tatt nedenfra og opp gir inntrykk av at blomstene vokser inn i himmelen. Vidvinklet objektiv forstreker dramatikken og gir god dybdeskarphet. © unknown

Liggende format er mest brukt ved landskapsfotografering, og formatet er velegnet ved brede panoramaer som fjellkjeder. Stående format kan likevel også brukes i naturen. Dersom motivet strekker seg fra forgrunnen og innover i motivet, kan det vertikale forsterke perspektivet. Velkjente motiver som Prekestolen fotograferes også ofte i stående format, noe som understreker de loddrette linjene.

Årstid og væretyper

Med årstidene endrer lyset karakter. Nå står sommeren på hell, og høsten er en spennende årstid for alle fotointeresserte. Om sommeren kan nemlig lyset være nesten for sterkt og overveldende, mens høstlyset er passe rent og skarpt. Om høsten dominerer også et fantastisk fargespill i rødt, oransje og gult. Disse fargene blir spesielt framhevet om du tar bilder i ettermiddagstimene når sollyset har varmest fargetone.

ETTERMIDDAGSSOL: Lyset om ettermiddagen gir landskapet en varm tone og forsterker høstfargene.

ETTERMIDDAGSSOL: Lyset om ettermiddagen gir landskapet en varm tone og forsterker høstfargene.

Høsten byr også på hyppigere værskiftninger. Lett skydekke gjør himmelen ganske fargeløs og kjedelig, mens rød- og grønntoner virker lysere. Det kan være vanskelig å eksponere riktig, så man kan med fordel ta flere bilder med forskjellig innstillinger på kameraet. Tåkedis kan få landskapet til å virke drømmeaktig. Vi kommer heller ikke unna regnværsdager. Fotomessig kan regnet by på gledelige overraskelser, som spennende gjenskinn i løvverk. Øyeblikkene mellom sol og regn, når solen bryter gjennom mørke skyer, kan gi dramatiske bilder. Lyset får en særegen tone, og er du heldig, kan du også fotografere regnbuen.

TID FOR SKATTEJAKT: Når man tar bilde av regnbuen, bør man passe på å få med litt av landskapet rundt. La heller ikke regnbuen være i midten av bildet. Ved å undereksponere bildet noe blir himmelen mørkere og fargene tydeligere.

TID FOR SKATTEJAKT: Når man tar bilde av regnbuen, bør man passe på å få med litt av landskapet rundt. La heller ikke regnbuen være i midten av bildet. Ved å undereksponere bildet noe blir himmelen mørkere og fargene tydeligere.

FOSSEFALL: Lukkertid på 1/2 sekund gjør at vannet i fossen ser ut som et slør.

FOSSEFALL: Lukkertid på 1/2 sekund gjør at vannet i fossen ser ut som et slør. © Lars K. Christensen - www.c-foto.dk

Foruten trærnes strålende farger, er også vann et element vi forbinder med høsten. Stillestående vann danner speil i naturen, og er et mye brukt virkemiddel i landskapsfotografering. En liten krusning i vannflaten gir med ett bildet en helt annen karakter, slik at en klynge bjørkestammer kan se ut som en trollskog i vannbildet.

Generelt er det slik at kort lukkertid fryser bevegelsene og gir færre lysreflekser i bildet.

Lenger eksponeringstider gir motsatt effekt; den delen av motivet som beveger seg, blir mer slørete. Dette kan vi utnytte til å framheve vannets bevegelser. Et bilde av en elv eller en foss tatt med lang lukkertid, synliggjør vannets fart og gir et flott fotografisk inntrykk. Nettopp hvor lang denne eksponeringstiden skal være, avhenger av hvor høy farten er - det er bare å prøve seg fram.

Det er i tillegg slik at for bildet skal fungere, må omgivelsene være helt skarpe, så teknikken krever ofte at man har kameraet på stativ. Med en standard zoom på 18-55 mm er det svært vanskelig å få skarpe bilder med håndholdt kamera og lukkertider lenger enn1/90 sekund.

Motivene blir aldri oppbrukt

Det kan være lett å se seg blind i jakten på spennende motiver i landskapene vi ofte ferdes i. Dette er likevel ingen grunn til ikke å fotografere dem!

For det første kan et dagligdags skue for en person være spennende og eksotisk for en annen.

For det andre er landskapene rundt oss i stadig endring. Noen steder vil framtiden preges av utbygginger. Skog kan bli hugget ned og elver kan flyttes til nye leier. Man skal derfor ikke ta det for gitt at det naturlandskapet som synes velkjent i dag vil bli slik i all framtid.

For det tredje oppdager du kanskje nye sider ved landskapet rundt deg, noe som igjen kan inspirere til flere foto- og naturopplevelser.

Les også: Slik tar du bedre sort/hvit-bilder

UBERØRT: Det er ingen selvfølge at det vakre landskapet blir stående slik for alltid, så et fotografi kan godt få en historisk verdi i tillegg til det estetiske.

UBERØRT: Det er ingen selvfølge at det vakre landskapet blir stående slik for alltid, så et fotografi kan godt få en historisk verdi i tillegg til det estetiske.

Les hele saken

Hallvard Lunde, redaktør

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!