Kjøpeguide
Slik kjøper du flat-TV
Det er lett å komme hjem med "feil" flat-TV dersom du helt uforberedt tar turen til elektrobutikken for å kjøpe ny stor og flat TV. Selgerne er flinke til å bruke faguttrykk og selger deg ikke nødvendigvis den beste TV-en, men den de tjener mest penger på. Når det er sagt er modellene fra de mest anerkjente leverandørene nesten uansett et sikkert valg, men likevel varierer bildekvaliteten mye fra de aller dårligste TV-ene til de aller beste. For folk flest er en gylden middelvei et godt valg. Vi har laget ti punkt du bør lese og reflektere over før du begir deg til elektrobutikken for å kjøpe flat-TV.
1. Flat-TV til hva?
Hva skal du bruke flat-TV-en din til? Det er kanskje det aller viktigste spørsmålet du bør stille deg. Skal det være TV nummer én som skal få hedersplassen i stua? Skal det være en TV nummer to for kjellerstua? Eller skal den brukes på soverommet, på kjøkkenet, på hytta eller barnerommet? Disse spørsmålene bør nemlig gjenspeiles i størrelsen, kvaliteten og prisnivået på TV-en du kjøper. Skal TV-en brukes på kjøkkenet for å se nyheter og frokost-TV på, trenger du ikke velge modellene på øverste hylle.
2. Hvor stor skal den være?
Hvor stor TV skal du ha? Det er trolig det første spørsmålet du får i butikken. Generelt betyr større størrelse høyre pris. Størrelsen på skjermen måles i antall tommer diagonalt fra hjørne til hjørne. Når skjermen oppgis til å være for eksempel 32 tommer betyr det at skjermen har et diagonalt tverrmål på 81,28 centimeter.
Hvor TV-en skal plasseres bør også tas med i betraktningen når du bestemmer deg for størrelse. Skal den brukes i en stor stue langt fra sitteplassene bør TV-en være større enn om den skal brukes på en liten hybel. Som en liten veiledning kan du bruke disse målene for å vurdere hvor stor skjerm du trenger. Avstanden er fra der du sitter til TV-en:
- Inntil 1,5 meter: 17-26 tommer
- 1,5-3 meter: 28-32 tommer
- 3-3,5 meter: 36 tommer og større
Glem ikke at vi venner oss lett til store skjermer. For noen få år siden var 32 tommer stort. Nå er det "normalen", mens 42-46 tommer er stort.
3. HD-klar
HD-klar eller HD ready er et begrep som du fort blir presentert for på butikken. Selv om mange hevder TV-en er HD-klar, skal du likevel kun kjøpe TV-er som er merket med den offisielle HD ready logoen til EICTA (European Information & Communication Technology Industry Association - www.eicta.org). Det at tv-en er HD-klar betyr at den:
- Har minimum 720 linjers oppløsning.
- Er kompatibel med formatene 720p (50 Hz og 60 Hz) og 1080i (50 Hz og 60 Hz). Her står p-en for progressive scan og i-en stor for interlaced. For mer informasjon om disse begrepene får du mye informasjon ved å søke på www.wikipedia.org.
- DVI- eller HDMI-inngang med støtte for HDCP (kopibeskyttelse).
- HD-kompatibel komponentinngang (også referert til som YPbPr som kort forklart er et analogt videosignal sendt gjennom en komponent videokabel).
4. Oppløsning
Ved å si at du kun skal kjøpe skjermer som er merket HD-klare har vi også indirekte sagt noe om hvilken oppløsning du bør gå etter. Skal en TV "naturlig" støtte HD-formatet 720p må den minimum ha en vertikal oppløsning på 720 punkter. Det "normale" for en bredskjerm i dag er en såkalt WXGA-oppløsning. Denne definisjonen gjelder for skjermer som har en horisontal oppløsning fra 1280-1366 bildepunkter og en vertikal oppløsning fra 720-768 bildepunkter.
Stort sett er det WXGA-skjermer som selges i dag når det gjelder LCD. Likevel kan du få kjøpt skjermer med lavere oppløsning og du kan få kjøpt HD-klare plasmaskjermer som er HD-klare, men som nedskalerer et 720p signal til en lavere oppløsning.
Neste trinn på oppløsningsskalaen er såkalt full-HD eller 1920x1080 bildepunkter. Skjermer med en slik oppløsning støtter HD-standarden 1080i/p ved at de leverer 1080 linjers oppløsning.
Hva som avgjør hvor stor oppløsning du skal velge henger sammen med punkt 1 og 2. Velger du en liten skjerm bør du ikke velge den høyeste oppløsningen. En liten skjerm vil ikke yte en full-HD oppløsning full rettferdighet. Det er også begrensninger i hva øyet klarer å se. Full-HD bør derfor kun vurderes på skjermer på 40-tommer og oppover.
Dersom du heller ikke skal koble til utstyr som leverer full-HD (HD DVD/Blu Ray/Play Station 3/Xbox 360) trenger du heller ikke gå for de høyeste oppløsningene. For vanlig TV-bruk vil det holde rikelig med en TV med WXGA-oppløsning. For selv om digital-TV er på vei i Norge, tar det mange år for vi får TV-sendinger i HD-format. Unntaket er selvsagt om du har parabol eller kabel-TV som leverer HD-signaler.
5. LCD vs. Plasma
LCD og plasma er to ulike teknologier for å vise bilder på en skjerm. Generelt kan man si at man får større skjerm for samme antall kroner dersom man går for plasma. Plasma har også vanligvis kommet best ut av tester der man sammenligner bildekvaliteten knyttet til film- og TV-bruk. Dette skyldes blant annet at plasma har klart å levere bedre svartnivå (bedre kontraster) enn LCD-skjermene. Nå er dette imidlertid en sannhet mange av de nyere LCD-TV-ene har vist ikke stemmer. Men, dersom du kun skal bruke TV-en til film- og TV-titting kan plasma være et godt valg.
Men, dersom du skal koble til datakilder til TV-en din bør du velge en LCD-TV. Med datakilder mener vi for eksempel en stue-PC eller spillkonsoll. LCD-skjermen generelt har en høyere oppløsning enn plasmaskjermene. Dette gjør at man får et skarpere bilde når skjermen brukes til slike ting.
6. Responstid
Responstid oppgis normalt av alle leverandører og måles i millisekunder. Hva som måles er ikke alltid like godt å lese ut av leverandørenes tekniske spesifikasjoner. Men responstid skal si noe om hvor raskt skjermen reagerer på endringer i bildet. Ifølge Wikipedia.org sier responstid hvor lang tid en LCD-skjerm bruker på å gå fra aktiv sort til inaktivt hvitt til aktivt sort igjen. For dagens LCD-skjermer for TV-bruk ligger en normal responstid fra 8-16 millisekunder. For å teste hvor god skjermen er på responstid er en fotballkamp en god test. Dersom ballen lager en lang hale når den sparkes, bør du kanskje se etter en skjerm med en lavere responstid. Jo lavere tall jo bedre responstid har en skjerm.
7. Kontrast
Kontrast er noe som ofte oppgis i tekniske spesifikasjoner for flatskjermer. Her er normalt et høyt tall bra. Likevel så opererer noen med begreper som dynamisk kontrast, som ofte er flere ganger høyere enn reel kontrast. Pass på at når du sammenligner to TV-er bruker samme måltall for kontrast.
8. Levetid
Levetid har tidligere vært et tema for LCD- og plasmaskjermer. De fleste skjermene som selges i dag er laget for å leve i 10-15 år. Akkurat som din gamle TV. Enkelte oppgir levetid på for eksempel 60.000 timer. Det betyr 6 timer TV-titting hver dag i 27 år. Innbrenning og andre problemer er også løst på de nyere plasmaskjermene. På LCD-skjermer kan " pikseldød" være et reelt problem. Med pikseldød menes at et bildepunkt har sluttet å fungere. Det kan resultere i at et bildepunkt lyser sort eller hvit til enhver tid. Det kan være plagsomt, men om kun én piksel i skjermen "dør" vil det normalt ikke være til sjenanse. Sjekk imidlertid hvilke garantier leverandøren har for pikseldød.
9. Synsvinkel
Synsvinkelen, innsynsvinkelen eller betraktningsvinkelen sier noe om hvor langt ut til siden du kan sitte før bildet blir for dårlig eller blir borte. Produsentene oppgir normalt synsvinkelen til 160-170 grader. Sjekk dette selv ved gradvis å bevege deg sideveis bort fra skjermen og legg merke til hvordan fargene endrer seg. Innsynsvinkelen gjelder også for vertikalt innsyn, så skal skjermen for eksempel henge i taket på kjøkkenet kan en dårlig vertikal innsynsvinkel gi et dårlig bilde.
10. Best pris?
Prisen på flatskjermer faller litt hver måned. Du kan av og til gjøre gode kjøp hos de største elektrokjedene og i nettbutikkene, men da er du prisgitt å velge kampanjemodellene. Ofte er dette ikke de beste modellene, men billige skjermer som er blitt enda billigere. Vi anbefaler at du velger deg ut tre til fire aktuelle modeller og følger med prisnivået på nett og i butikk noen uker, da vet du hvor godt et "godt tilbud" er når det dukker opp.
Riktig innstilling
Vær klar over at TV-ens innstillinger vil avgjøre bildekvaliteten. Be betjeningen i butikken om å vise deg hvordan TV-en justeres. Be dem gjerne om å "nullstille" TV-en, slik at du får sett hvordan den ser ut fra leverandørens hånd. Når dette er gjort kan du begynne å eksperimentere litt.
Lysstyrken: Denne skrus gjerne noe opp for å "øke" kontrasten og oppmerksomheten i butikk. Se for eksempel etter om ansikter er utbrente og er hvite heller enn å ha en normal ansiktsfarge.
Farger: Sjekk innstillingene for fargenivået/hvitbalansen. Ofte er denne satt litt for høyt, slik at hvitt blir blått.
Bildeforbedring: Noen TV-er leveres med en rekke bildeforbedringssystemer. Det er ikke alltid disse er positivt for din opplevelse av bildekvaliteten. Prøv både med og uten disse bildeforbedringssystemene på de ulike kildene du bruker (TV, DVD, stue-PC og så videre).
Signal/kabel: Sjekk at du bruker den best mulige overføringen fra kilde til skjerm. Har du en DVI/HDMI-kilde så bruk den.
Hjelp: Dersom du vil ha hjelp til å stille inn TV-en din finnes det såkalte kalibrerings-DVD-er å få kjøpt, for eksempel Digital Video Essentials (pris ca. 200 kroner). I tillegg kan du få kjøpt kalibreringsutstyr som hjelper deg med å stille inn skjermen. For vanlige "amatører" kan et hvitt ark gjøre samme nytten. Holde det ved siden av et bilde med noe hvit i på skjermen. Sjekk om hvitfargen på skjermen er like hvit. Det samme kan du gjøre med et helt sort ark. Her kan du også bruke kanten på TV-en, dersom den er helt sort.
Denne saken ble første gang publisert 28/02 2007, og sist oppdatert 04/05 2017.