KV «Bison» og KV «Jarl»: Kystvakt på steroider

Ute på norsk sokkel er disse fartøyene et vanlig syn: Høye skip med flatt akterdekk på størrelse med en håndballbane, fulle av tungt utstyr og kilometervis med tykke kjettinger.

Det er ankerhåndteringsfartøyene som utfører de tyngste slepene, og som har oppgaven med å hale opp gjenstridige ankere og legge dem ut på nytt når en oljeplattform skal bytte beite.

To av dem er nå malt om i Kystvakten gråfarge. Søsterskipene KV «Bison» og KV «Jarl» tilhører det Trondheim-baserte offshorerederiet Boa Offshore.

Etter at offshoreaktørene ble rammet av oljekrisen i 2014, endte de to nye ankerhåndteringsfartøyene i opplag i Polen. Men så ble de ble hyret inn av Kystvakten på en fem års kontrakt, med opsjon på ytterligere fem år.

Fartøy over 5000 tonn

Siden 1. januar 2020 har de vært en del av den statlige slepebåtberedskapen sammen med KV «Barentshav», KV «Harstad», KV «Sortland» og KV «Bergen.

Kystvakten har nemlig ansvaret for den operative delen av slepeberedskapen. Etter avtale med Kystverket skal den ivareta en beredskap i de områdene langs kysten som ikke er dekket av privat slepeberedskap.

Denne beredskapen er primært etablert for å kunne håndtere fartøy over 5000 bruttotonn eller som fører farlig og forurensende last i de etablerte seilingsledene langs kysten.

Trekker 275 tonn

I 1978 fikk supertankeren «Amoco Cádiz» problemer med roret i storm i Den engelske kanal. Ute av stand til å manøvrere, og for tung for slepefartøyet som skulle bistå, drev tankeren på grunn og brakk i to. 250 000 kubikkmeter råolje rant ut og forårsaket historiens største oljeutslipp. En miljøkatastrofe som drepte sjøfugl og mesteparten av livet i fjæra på en 160 kilometer lang strekning langs kysten av Bretagne.

– Den norske slepeberedskap­en skal være en sikkerhetsbarriere nettopp mot slike oljekatastrofer av historiske dimensjoner, sier nestkommanderende for Kystvakta, kommandør Steve Olsen.

Les også: (+) Verdens største skip var norskeid: Trengte åtte kilometer for å stanse

25 tusen hestekrefter

De to ankerhåndteringsfartøyene er de kraftigste slepeverktøyene en kystvakttjeneste kan ønske seg. Kravet som ble stilt i utgangspunktet var en slepekraft på minst 100 tonn, der de andre kystvaktfartøyene befinner seg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Slepekraften til KV «Bison» og KV «Jarl» er nesten tredoblet med en «bollard pull» på henholdsvis 275 og 267 tonn. Begge får fremdriften fra et maskineri på rundt 25 500 hestekrefter. Den noe reduserte slepekraften til KV «Jarl» skyldes den litt stuttere propellen som igjen har sammenheng med høyere isklassifisering opp til én meter istykkelse.

Uansett drar skipene fletta av det meste, og skal kunne håndtere det aller meste som flyter.

Fleksibel beredskap

Mens fartøyene i slepeberedskapen tidligere var fastlåst i hver sin base, er de nå blitt mer fleksible. Nå er de ute på patrulje hele tiden istedenfor å ligge ved kai. Det gir mye bedre samfunnsnytte når KV «Jarl» og KV «Bison» kan brukes til for eksempel fiskerioppsyn langt til havs når forholdene tillater det, forteller Olsen.

Den nye avtalen mellom Kystverket og Kystvakten er nå blitt en risikobasert tilnærming til beredskapen. Sammen med Sintef har de utarbeidet et digitalt analyseverktøy som simulerer blant annet vindstyrke og vindretning sammenstilt med skipstrafikken langs kysten.

Les også: (+) «Jeg tenkte at dette hadde blitt en situasjon som var ute av kontroll, men at de vel ikke kom til å skyte på folk.» Så smalt det

Det gir et risikobilde fra dag til dag som Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø og Kystvakta bruker til å avgjøre hvor beredskapsfartøyene til enhver tid skal befinne seg.

– Kravet er at ingen fartøy skal risikere å drive på land fra ytre seilingsled før vi rekker å komme til unnsetning. Det innebærer at når det blåser fralandsvind får vi muligheten til å utføre andre oppgaver, sier han.

Politi og Tollvesen

Men etter et drøyt års drift har det ennå ikke vært behov for akutt inngripen for å bistå tyngre fartøy.

De to fartøyene opererer i all hovedsak i den nordlige landsdelen, det vil si mellom Rørvik og grensen til Russland. I tillegg til sleping, er fartøyene bemannet og utrustet for å kunne lede og delta i ulike operasjoner som «Search and Rescue» (SAR), oljevern og brann/havari. I det daglige er hovedoppgaven fiskerioppsyn både i de nære kystområdene og ute i Barentshavet.

I tillegg kan de yte bistand til blant annet Politi og Tollvesenet.

Blandet mannskap

De kraftige vannkanonene som kan brukes til brannslukking var en del av utrustningen da ankerhåndteringsfartøyene seilte i sivil.

I tillegg har de blitt utrustet med to 12,7mm mitraljøser hver.

Den faste besetningen på hvert fartøy er delt i to puljer med 13 offiserer på hver som går tre ukers turnus. På hver patrulje er det også 10–12 menige og matros­lærlinger om bord. Ettersom KV «Bison» og KV «Jarl» er bygget som sivile fartøy, er det godt med plass om bord, også til de menige.

Selve kommandobroen er så lang at man må rope til hverandre fra styreposisjonene forut og akter. I tillegg til stor messe og salong, er det flust med lugarer – hvert skip har 39 sengeplasser.

Les også (+) 330 skvadronen: Redningsmann Ørjan henger i vinsjlinen under helikopteret. Så slutter ting å gå etter planen

Kaptein og styrmenn er militært personell, mens omtrent halvparten av offiserene om bord er sivile folk fra rederiet for å overføre skipskompetanse. Opprinnelig skulle den sivile bemanningen ha sluttdato høsten 2022.

– Men vi ser at kombinasjonen med militært og sivilt mannskap fungerer så greit og fleksibelt at vi har opphevet sluttdatoen, forteller Steve Olsen.

KV «Bison» og KV «Jarl»

De to ankerhåndterings­fartøyene, opprinnelig bygget for oljeindustrien, er Kystvakt­ens kraftigste slepefartøy. De utgjør Ytre Kystvakt sammen med kystvaktfartøyene i Barentshav-klassen og Nordkapp-klassen, i tillegg til KV «Svalbard» og KV «Harstad», totalt 10 fartøy. Kystvakten er myndighets­utøver innenfor norsk økonomisk sone, for­uten fiskerisonene ved Jan Mayen og Svalbard. 

Fakta begge fartøy:

Lengde: 91 meter

Bredde: 22 meter

Dybde: 7,5 meter

Maks fart: 18 knop
(Boost mode)

Slepekraft: 275 tonn
(KV «Bison»)

Deplasement 7328 tonn

Hestekrefter: 25 479

Dekksareal: 828 m²

Byggeår: 2014 og 2015
(KV «Jarl»)

330 skvadronen: Redningsmann Ørjan henger i vinsjlinen under helikopteret. Så slutter ting å gå etter planen

Da fiskerne skjøt med hagle, svarte den norske Kystvakten med kanon

Denne saken ble første gang publisert 11/04 2021, og sist oppdatert 25/05 2021.