Hærens nye storslegge

Man skyter ikke ulv med kanon i Østerdalen. For tre år siden ble det opphold i skytingen på Regionfelt Østlandet fordi en flokk på seks ulver hadde funnet veien inn i skytefeltet.

Denne gangen er det tåke som utsetter skarpskytingen noen minutter før observatøren ti kilometer lenger fremme på bortsiden av et høydedrag melder at målområdet igjen er synlig. Ved hjelp av GPS fastsettes egen posisjon. Med laseravstandsmåler beregnes avstand og retning frem til måle. Alle måldatene blir så matet inn i det norskutviklede ildledningssystemet Odin som beregner artillerigranatenes bane.

Trykkbølgen fra kruttladningen kjennes på kroppen når det første prosjektilet slynges av gårde over granskogen med nesten tre ganger lydhastigheten. Inne fra artillerivognen høres lyden av metall mot metall fra den automatiske lademekanismen mens en ny granat løftes og føres inn i løpet.

Etter femten sekunder går det tredje skuddet av mens den voksende røykskyen av svovel og korditt river i nesa.

Det er noe gammeldags rått og brutalt over å fyre løs mot en tenkt fiende med tungt artilleri.

Åtte meters løp

K9 artillerivogna på standplassen er et 48 tonn tungt stålmonster, konstruert for å slynge 44 kilos stålprosjektiler over 40 kilometer av gårde. Samtidig tilsvarer presisjonen – 30 meter på 20 kilometers avstand, å kaste en basketball opp i kurven fra 300 meters avstand. Og treffe hver gang.

K9 er Hærens nye storslegge som erstatter den 50 år gamle forgjengeren M109. Begge skyter 155 mm granater, men K9 er dobbelt så tung. Med et løp som er åtte meter langt i forhold til seks på forgjengeren, kan den også skyte dobbelt så langt, og det treffer nesten tre ganger så presist. I hvert fall i følge bruksanvisningen som følger doningen.

Prøveskytingen Forsvarsmateriell har invitert til i Østerdalen er avslutningen på verifiseringen av ytelsene under norske forhold før det nye artillerisystemet blir godkjent.

Presisjonsvåpen

I 2017 falt valget av nytt artilleriskyts på koreanske K9 som produseres av Hanwha, tidligere en del av Samsung-konsernet. På en måte kan man indirekte takke Nord-Koreas diktator Kim Jong-un og forgjengerne hans for at Norge får et så bra artilleri for fremtiden. I Sør-Korea står til enhver tid 1000 tilsvarende skyts oppmarsjert langs grensen på seks minutters beredskap som motvekt til et eventuelt angrep fra nord. Av samme grunn har Sør-Korea perfeksjonert utviklingen av moderne artilleri.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Feltartilleriet har i dag to hovedoppgaver. Den tradisjonelle er som invasjonsforsvar der man pøser på med tung ildgivning for å stanse eller forsinke en fremrykkende fiende.

Den andre går ut på å ødelegge spesifikke mål som bygninger, kommandoplasser eller materiell på lang avstand, omtrent som en skarpskytterrifle med ekstrem rekkevidde. Det er her K9 skal vise sin anvendelse som presisjonsvåpen.

Toppen av karrieren

– Det er både et teknisk enkelt våpen og del av et avansert ildledningssystem, sier oberstløytnant og prosjektleder Nils Inge Træen i Forsvarsmateriell. I motsetning til presisjonsbombing fra fly, er artilleri mer væruavhengig og kan levere ild i store mengder.

– For meg er dette toppen av karrieren, sier teknisk koordinator i Forsvarsmateriell, major Frode Arnesen begeistret.

Han har vært i prosessen med å finne nytt artilleri i snart 20 år. Etter at kontrakten ble skrevet med Hanwha i desember 2017 har det gått usedvanlig raskt og ukomplisert med å overholde leveringsfristen. Ifølge Arnesen har valget av gjennomtestet hyllevare vært avgjørende.

– K9 ble vintertestet i 25 kulde­grader i Østerdalen sammen med de tre andre kandidatene i 2016. Ingen av de andre scoret like bra i kombinasjonen av ytelser og teknisk modenhet, sier han.

Brusautomat

Den andre mastodonten som kjører rundt på standplassen er søstervogna K10. Den har det samme skroget og drivverket som en K9, men istedenfor kanon har den en lang samlebåndsarm som stikker ut.

Artilleristene kaller den spøkefullt for Norges største og tyngste brusautomat. Den har plass til 104 granater og 504 drivladninger i magasinet nede i skroget. Mens K9 skyter, kan artillerivognen mates med opptil 12 skudd i minuttet gjennom armen til K10 uten å måtte forlate standplassen.

I tillegg til å gi soldatene beskyttelse, kommer dessuten K10 seg frem i terrenget i motsetning til lastebilene man måtte benytte før.

Rakettmotor

Livet som artillerist er dessuten i ferd med å bli nesten komfortabelt med K9. Før innebar det mange tunge løft både for å få ammunisjonen inn i vognen, og ikke minst for laderen som måtte løfte granaten inn i kammeret og skyve den frem manuelt med en ladestokk. Nå er mye automatisert for de fem besetningsmedlemmene som består av kanonkommandør, retter, lader, skytter og vognfører.

– Granaten dras ut fra magasinet på et brett. Så trykker jeg på noen knapper som styrer den automatiske ladearmen, forteller lader Martin Seim Breivik.

Retteren får måldata fra det eksterne Odin-systemet før også han trykker på noen knapper for å mate dem inn i computeren.

Kravet til retting, det vil si fininnstilling av kanonløpet, er ekstremt. Kompassirkelen er som kjent delt inn i 360 grader for oss vanlige dødelige, men hos en artillerist er den delt opp 6400 miliradianer. I praksis kan kanonløpet på K9 rettes inn med en nøyaktighet på 0,5 «mils».

Opplæring

Kanonmannskapet består av befal og grenaderer som har vært på tre ukers opplæring hos produsenten. De kan sende av gårde seks til åtte skudd på ett minutt. På grunn av den høye vekten absorberes rekylen fra kanonen bra og mannskapet kan fortelle at det oppleves som helt udramatisk å være inne i artillerivogna når skuddene går.

Fra sensommeren vil den første kontingenten med vernepliktige få opplæring på K9 på Setermoen. Av de 24 skytsene skal ett batteri på åtte skyts være støtte for Telemark bataljon på Rena mens resten blir stasjonert hos Artilleribataljonen på Setermoen. I tillegg får Hæren seks K10 ammunisjonsbærere.

Når man skyter opp mot maksimal rekkevidde på 40 kilometer med Nammos nye 155mm HE-ER presisjonsgranat, er kammeret fylt med nesten 17 kilo krutt. Drivladningen er kraftig nok til å sende prosjektilet opp i en 16 kilometer høy bane, fire kilometer over makshøyden til et passasjerfly.

Glir gjennom luften

Ettersom granaten flyr i flere minutter på lengste rekkevidde, må man også mate inn data som vind og lufttrykk, gravitasjon og jordrotasjon i Odin-systemet som styrer artillerienhetene.

I motsetning til forgjengeren M109 åpner større kammer og lengre løp hos K9 for muligheten til å benytte avansert presisjonsammunisjon. 155mm HE-ER granaten benytter en såkalt «base bleed», en liten rakettmotor i bunnen av granathylsen som antennes når den blir skutt av gårde.

Rakettladningen skaper ikke fremdrift, men den fjerner vakuumet rett bak granatkroppen som ellers skaper turbulens og bremser farten. Dermed glir granaten lettere gjennom luften og får 10 kilometers ekstra rekkevidde.

Erfaringene fra fremstilling av sniperammunisjon er dessuten blitt videreført i utformingen av granaten for å gi langt høyere presisjon på lange avstander.

Fem meters presisjon

Mens forrige generasjon sprenggranater kunne treffe innenfor en rute på 100x100 meter på 20 kilometers hold, øker nå presisjonen til 30x30 meter.

Ved å endre elevasjonen på løpet og kruttmengden for hvert skudd kan Odin-systemet beregne forskjellige baner for hvert skudd fortløpende slik at de slår ned på målet samtidig.

Er man villig til å betale en høy pris for hvert skudd, kan K9 også avfyre GPS-styrte granater med styrefinner. Excalibur-granaten er allerede hyllevare med en stykkpris på rundt 600 000 kroner.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

− Med den har jeg sett fem meters presisjon på 37 kilometers avstand, sier Arnesen.

Kongen av slagmarken

Dagens skyteprøve går derimot ut på å se om den gamle ammunisjonen går som forventet. Den gamle «ammunisjonsarven» skal skytes opp de nærmeste årene, og det gamle M109 skytset skal beholdes i reserve istedenfor å skrotes.

Og presisjonen er som lovet. Mannskapene er fornøyd.

– Artilleri går aldri ut på dato?

– Nei, artilleriet er kongen av slagmarken svarer Frode Andresen med overbevisning.

− Uten ildstøtte fra artilleri er Hæren bare en vaktstyrke. Du hørte sikkert at den kom rett fra hjertet, ler han.

[email protected]

Denne saken ble første gang publisert 12/03 2020, og sist oppdatert 12/03 2020.