Reportasje: Så enkelt fikset vi WiFi-nettet

Så enkelt får du raskere nett i hele huset

Vi fjernet flaskehalsen i nettverket til familien Nesholen og ga dem trådløsdekning i hele huset.

BEDRE NETTVERK PÅ 1-2-3: Familien Nesholen består av fire store og små nettbrukere. Sammen med Asus ga HjemmePC dem en ganske ekstrem oppgradering av det trådløse utstyret.
BEDRE NETTVERK PÅ 1-2-3: Familien Nesholen består av fire store og små nettbrukere. Sammen med Asus ga HjemmePC dem en ganske ekstrem oppgradering av det trådløse utstyret. Foto: Tron Høgvold
Sist oppdatert

Det er ganske typisk norsk at det finnes et antall smarttelefoner, nettbrett, bærbare datamaskiner og trådløse medie- og musikkspillere i huset.

Like typisk er det at alt sammen får trådløs internettilkobling fra en trådløs ruter som er mange, mange år gammel og totalt utdatert.

Ifølge en undersøkelse internettleverandøren Altibox gjennomførte sent i 2013, er trådløst nett - WiFi - den største begrensningen for raskere internett i norske hjem.

«For kun få år siden hadde en familie kanskje to eller tre PC-er koblet opp mot det trådløse nettverket. I dag er det mellom 10 og 20 enheter som benytter det. I tillegg har familiemedlemmene i dag et langt mer kapasitetskrevende bruksmønster, med blant annet strømming av HD, opp- og nedlasting av enorme datamengder i form av spill, bilder og filmer. Dette stiller helt andre krav til utstyret, sier produktdirektør Øyvind Lundbakk i Altibox». Det skrev Altibox i en pressemelding for et drøyt år siden.

Oppgraderer utstyr, glemmer ruteren

Det er ikke uvanlig å oppgradere bærbar PC hvert tredje eller fjerde år. Det samme gjelder mobiltelefoner. Mange bytter dem enda oftere enn det også. Men den trådløse ruteren blir stående helt til den dør av seg selv, noe som kan ta mange, mange år. I tillegg er det svært vanlig å gjemme vekk den trådløse ruteren nede på gulvet under en sofa eller inne i et skap, noe som aldri gir gunstige arbeidsvilkår for de trådløse signalene.

”Nettet falt stadig ut, og da måtte man ut med kabler, resette den gamle ruteren og vente og vente.”

Noen ganger kan enkle triks, som å skifte kanal på den trådløse ruteren, løse problemet. Men det var ikke tilfellet hos Familien Nesholen.

Familien Nesholen passer perfekt i dette bildet. De har en ny Macbook Air, en iPad i tillegg til at ungene fikk hvert sitt Android-nettbrett til jul. Eldstejenta har spart opp til sin egen iPod Touch, og de har en AppleTV og en Squeezebox, og begge foreldrene hver sin iPhone. Det er totalt ni trådløse enheter som stadig er i bruk. I tillegg kommer nettilgang til venner og bekjente som er på besøk og låner nettilgang.

Dårlig trådløs nett

Som mange familier opplever de også at trådløsytelsen ikke er god. I stua og på kjøkkenet går det som regel greit. På soverommet til de voksne, som ligger rett under stua, er det også grei dekning. Men andre steder er det så som så.

– På musikkrommet må jeg sitte helt ute på kanten av sofaen for å få signal til mobilen, forteller far i huset, Vegar. Squeezeboxen har han nesten gitt opp, siden signalet er så dårlig. På arbeidsrommet i kjelleren merker jeg at telefonen hopper over på 3G i stedet for det trådløse, forteller mamma Tonje.

I tillegg hakker gjerne video når det streames fra YouTube eller andre steder, og to enheter kan aldri streame video samtidig. Verst er det likevel at alt plutselig bare dør, og ruter og bredbåndsmodem på resettes.

Gjemt og glemt. Ruteren vi fant hos familien Nesholen var 10 år gammel. Utdaterte trådløse rutere er ganske typisk rundt omkring i de tusen hjem.
Gjemt og glemt. Ruteren vi fant hos familien Nesholen var 10 år gammel. Utdaterte trådløse rutere er ganske typisk rundt omkring i de tusen hjem. Foto: Tron Høgvold

Utdatert trådløs ruter

Synderen finner vi i bak en dør i TV-benken. Der står den trådløse ruteren, en D-Link DI-614+. Vi måtte grave dypt i HjemmePC-arkivene for å finne noe om denne ruteren, og ting tyder på at den er minst 10 år gammel. Den støtter bare 802.11b-standarden, som senere er blitt avløst av både 802.11g, 802.11n og nå 802.11ac.

I tillegg kommer nye rutere med to bånd, 2,4 og 5 GHz, som kan settes opp på ulike måter for å sikre god kapasitet til dine viktigste enheter.

Dette betyr at denne ruteren har en datarate mot trådløse klienter på bare 22 Mbps, og i praktisk bruk vil levere bare rundt halvparten av dette. Og det på en god dag, over korte avstander, og til en klient om gangen.

Til sammenligning målte vi opptil 439 Mbps i faktisk overføringshastighet da vi tidligere testet Asus-ruteren vi har tenkt å installere hos Nesholen-familien.

Familien har et bredbåndsabonnement med nedlastingshastighet på 5 Mbps. Antagelig har de bare fått utnyttet disse 5 Mbps i stua der ruteren har stått. Heldigvis har de ikke oppgradert til neste leverandørens neste trinn på 10 Mbps, for det hadde de knapt ha fått utnyttet.

HjemmePC to the rescue

Sammen med ASUS skaffet vi til veie to produkter som enkelt vil løse familien Nesholens trådløsproblemer. En RT-AC66U trådløs ruter og en RP-N53 trådløs repeater.

Med den gamle ruteren fortsatt i drift, gjorde vi en måling av dekningen ved hjelp av gratisprogrammet Ekhau Heatmapper, som vi tidligere har hatt en guide på i HjemmePC.

Her la vi inn plantegninger av begge etasjene og gikk rundt og plottet målepunkter i hele huset. Heatmapper lager da et dekningskart. Som ventet viste Heatmapper et ganske stusslig resultat for den gamle ruteren, og når vi vet at den i tillegg ikke har all verdens hastighet under optimale forhold heller, skjønner vi jo at trådløsytelsen har vært frustrerende for familien.

Ny ruter

Så installerte vi den nye ruteren, Asus RT-AC66U. Get-boksen brukes her som kabelmodem, så vi var på mange måter nødt til å plassere ruteren på samme sted som den gamle – i TV-benken. Men i stedet for å sette den helt nede ved gulvet inne i skapet, satte vi den opp på benken. Ideelt sett burde ruteren plasseres enda litt høyere, men å henge den på veggen ved siden av tv-en var ikke spesielt aktuelt av estetiske grunner.

Så foretok vi nye målinger med Heatmapper i begge etasjer. Resultatet viste en dramatisk forbedring, spesielt i 1. etg. Ikke bare var signalene sterkere, men hastigheten var mye bedre over alt. Moderne MIMO-antenneteknologi og en noe bedre plassering av ruteren gjorde underverker for dekningen. Fortsatt var det imidlertid røde felter i kartet.

Derfor eksperimenterte vi med vinklingen av antennene, både med tanke på rommene lengst vekk i etasjen under, og kontoret (som familien kaller musikkrommet) som ligger en halv etasje ned litt på utsiden av huset.

Nye målinger viste at dette ikke hadde noen særlig effekt på verken rommene lengst vekk i etasjen under eller kontoret, så vi lot derfor alle antennene stå rett opp. Her måtte en repeater til for å få full dekning i hele huset.

Det fine med Asus RP-N53, og mange andre repeatere, er at det er en signalindikator på forsiden som forteller deg hvor det er best å plassere den. Slike repeatere bør stå innenfor god dekning av den trådløse ruteren, slik at den kan ha en stabil og god kommunikasjon med ruteren for trafikken som går via repeateren.

Selvsagt er man avhengig av å finne en stikkontakt på rett sted, og hos Nesholen fant et bra sted å sette den utenfor soverommet i 1. etasje. Dermed kunne den på en god måte utvide signalet til kontoret og rommene lengst vekk fra ruteren i kjelleren. Det nye dekningskartet forteller i all tydelighet hvordan vi på denne måten fikk skikkelig signal i hele huset.

LØFT FREM: Ruteren Asus RT-AC66U ble satt opp og fram i stedet for å gjemmes bort i et skap nær gulvet.
LØFT FREM: Ruteren Asus RT-AC66U ble satt opp og fram i stedet for å gjemmes bort i et skap nær gulvet. Foto: Tron Høgvold

Alternativer til trådløs repeater

Trådløse repeatere er først og fremst en svært kjapp og enkel løsning på et dekningsproblem. Men vær oppmerksom på at det ikke er en optimal løsning rent hastighetsmessig. Ikke bare er den trådløse repeateren vi satte inn begrenset til 802.11n (ruteren har 802.11ac), men den er nødt til å plasseres innenfor rekkevidden til den trådløse ruteren slik at den kan repetere signalene fra den. Noen ganger er det ikke praktisk mulig å finne en stikkontakt til repeateren på optimalt sted. Dessuten vil heller ikke hastigheten gjennom en slik repeater være like god som direkte gjennom den trådløse ruteren.

Men alternativet til repeater er mer kompliserte og krever at du setter opp et nytt trådløst aksesspunkt som er kablet til ruteren din. Trekking av kabel vil de fleste gjerne unngå.

Men et nytt aksesspunkt er å foretrekke hastighetsmessig. Et alternativ er riktignok å bruke power-LAN, også kjent som HomePlug, i stedet for kabling, men da blir power-LAN-et en flaskehals. Særlig om man er nødt til å sette to power-LAN-adaptere på forskjellige strømkurser.

Om konfigurasjonen

I dette tilfellet valgte vi å gjøre trådløskonfigurasjonen enklest mulig for brukerne. Vi satte derfor opp både 2,4- og 5 GHz-nettene på ruteren til den samme SSID-en, altså nettverksnavnet.

REPEATER: Ruterplasseringen var temmelig låst til TV-benken, så da måtte vi sette opp en repeater for å sikre godt signal til hele huset.
REPEATER: Ruterplasseringen var temmelig låst til TV-benken, så da måtte vi sette opp en repeater for å sikre godt signal til hele huset. Foto: Tron Høgvold

Noen vil naturligvis ha bedre kontroll over hvilke enheter man kobler til hvilket bånd, og da skal man opprette separate SSID-er til hvert frekvensbånd. Her valgte vil heller samme SSID for ikke å forvirre brukerne, og overlater dermed til klientene (telefoner, nettbrett og Mac) å koble seg til det båndet som til enhver tid gir best hastighet. Mer om konfigurasjon av 2,4 og 5 GHz-nettene kan du lese her.

Vi valgte også å gjøre det samme for repeateren. Du kan sette opp repeateren med sin egen SSID. Når klientene da er koblet til ruteren, vil de holde denne tilkoblingen helt til den forsvinner, og så koble seg til repeateren. Ellers må du som bruker koble deg over på repeateren manuelt når signalet og hastigheten fra ruteren blir for dårlig. Fordi repeateren vil være en flaskehals i trådløshastigheten, vil et slikt oppsett være å foretrekke hvis du vil sikre deg at du er tilkoblet det optimale aksesspunktet (ruteren) mest mulig av tiden.

Men for å sikre et mest mulig sømløst system, satte vi opp repeateren med samme SSID som ruteren. Dermed overlater vi til klientene å velge det til enhver tid beste tilkoblingspunktet (ruteren eller repeateren).

Vi vet da at klientene noen ganger vil koble seg til repeateren, fordi den har kraftigst signal, selv om ruteren på samme sted kanskje vil gi bedre hastighet med et svakere signal. I dette tilfellet ble vi enige om at stabilt signal og brukervennlighet var viktigere enn at man hele tiden skal ha maksimalt mulig hastighet internt på nettverket.

I dette tilfellet vil uansett aldri den interne hastigheten på nettverket bli dårligere enn hastigheten på internettlinja. Bekymringen om optimal hastighet internt på nettverket er størst for dem som overfører store mengder data mellom enheter internt på nettverket.

Ny hverdag

Etter noen dager fikk vi en e-post med evaluering av det nye nettverket.

– Før var vi generelt misfornøyd med hele nettverket. Ruteren koblet seg mye fra, og vi måtte ut med kabler, restarte og vente og vente. Dekningen var jo heller ikke noe bra. Når vi allerede betaler for bredbånd og har trådløst nett, var det kjedelig å måtte ty til dyre mobildata når man ville surfe i kjelleren. YouTube og videostreaming funket ikke på kjøkkenet, bare i stua (om ikke ruteren konket ut). Det var veldig kjedelig ikke å ha signal på musikkrommet (kontoret ute til venstre på plantegningen). Bare hvis man satt man ytterst på sofaen, kunne man kanskje sjekke mail og Facebook. Nå kan vi sitte der og bruke både Mac og mobil til å gjøre alt vi vil. I det hele tatt er det veldig deilig å nå kunne bruke bredbåndeabonnementet som vi vil uten å måtte tenke på hvor i huset vi sitter, avslutter familien Nesholen.

Utstyr til rundt 2000 kroner var altså alt som skulle til. Det er selvsagt mange penger, men samtidig er budsjettet til de aller fleste av oss mye større på nettbrett, smartmobil og datamaskiner.

Ikke minst er det viktig å huske på at en liten investering i det trådløse nettverket ofte vil øke gleden av å bruke alle disse produktene.

Følg oss gjerne på Facebook.

Saken sto første gang på trykk i HjemmePC nr. 4 2014.

FØR: Slik var dekningen før. Grønt indikerer god dekning, rød ingen dekning. Kun stua i 1 etg. (bildet til venstre) og det store soverommet i kjelleren 
(bildet til høyre) hadde godt nok signal.
FØR: Slik var dekningen før. Grønt indikerer god dekning, rød ingen dekning. Kun stua i 1 etg. (bildet til venstre) og det store soverommet i kjelleren (bildet til høyre) hadde godt nok signal. Foto: Tron Høgvold
NY RUTER_ Særlig i 1. et. ble trådløsdekningen mye bedre bare av å sette inn en ny og moderne trådløs ruter. Kjelleren er avbildet til venstre.
NY RUTER_ Særlig i 1. et. ble trådløsdekningen mye bedre bare av å sette inn en ny og moderne trådløs ruter. Kjelleren er avbildet til venstre.
ETTER: Etter å ha satt opp repeateren Asus RP-N53 utenfor soverommet i 1. et., fikk vi orden på trådløsdekningen i hele huset.
ETTER: Etter å ha satt opp repeateren Asus RP-N53 utenfor soverommet i 1. et., fikk vi orden på trådløsdekningen i hele huset. Foto: Tron Høgvold

Denne saken ble første gang publisert 17/04 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også