Solar Orbiter på vei mot solen
Skal avsløre solens hemmeligheter
I februar i år ble romsonden Solar Orbiter skutt opp i verdensrommet. Oppdraget fra den europeiske romfartsorganisasjonen ESA skal gi enestående observasjoner av solens overflate, inkludert de første bildene av solens poler. Se NASAs egen film av oppskyting og lær mer om prosjektet her.
Solar Orbiter ble skutt opp med en av NASAs Atlas V-raketter fra Cape Canaveral i Florida, 10. februar i år. I et prosjekt med en foreløpig prislapp på 1,5 milliarder euro (omtrent 15 milliarder kroner), skal den ubemannede romsonden undersøke solen og solvind. Det primære målet er at forskere bedre skal forstå hva som driver solens dynamiske oppførsel, det vil si hvor og hvordan solvinden dannes, og hvordan den og solutbrudd påvirker heliosfæren.
Instrumentpakker
For å få til dette, skal det gjøre målinger og observasjoner av solplasma, solvind og magnetfeltet, i tillegg til selve solen, og Solar Orbiter er utstyrt med en rekke instrumenter og sensorer. Disse instrumentene har svært forskjellige egenskaper og prioriterte oppgaver, noen av dem må ikke utsettes for støv, andre er avhengig av et rent magnetisk miljø, noen må holdes kalde, og andre skal være varme. Derfor har forskerne satt sammen ti instrumentpakker, fire av dem som konsentrerer seg om solvinden, og seks som skal gjøre ulike fjernanalyser av solen.
Titanbelegg
For å beskytte romfartøyet har ingeniører designet et varmeskjold laget av flere lag titan, der det ytterste er dekket av et spesialutviklet «Solar Black» -belegg som tåler mer enn 500 grader.
Skyvedører på varmeskjoldet som dekker kamera og teleskoper vil åpne akkurat nok til å slippe inn mengden sollys som trengs for å ta bilder. Solens utbrudd er tidvis så kraftige at de kan ødelegge satellitter, skade astronauter, forringe radiokommunikasjon og til og med slå ut strømnett her på jorden.
Samarbeid
Sonden vil på det nærmeste bare være 42 millioner kilometer fra solen, omtrent en fjerdedel av avstanden fra jorden, der den vil vende teleskopene mot overflaten av vår stjerne og skaffe detaljerte bilder helt ned på 70 kilometers bredde.
Før den kommer i riktig bane, kreves det imidlertid flere passeringer forbi Venus og Jorden, og den vil ikke kunne utføre målinger før i 2023.
Samkjøring
Solar Orbiter ble skutt opp bare 18 måneder etter et annet solstudieoppdrag, NASAs Parker Solar Probe (PSP), og de to romskipene er ment å samarbeide. PSP som har mindre sensitive instrumenter, og dermed vil kommer under seks millioner kilometer fra solen, skal ta prøver av solpartikler på nært hold, mens Solar Orbiter skal fange bilder lenger unna og kontekstualisere observasjonene. De to romskipene vil innimellom samkjøre for å måle de samme magnetfeltlinjene og solstrømmene på forskjellige tider.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 22 2020
Sjekk ut mer om stjernehimmel, sol og universet i vårt digitale arkiv
På Vi Menn+ har vi samlet samtlige Vi Menn siden første utgivelse tilbake i 1951. Sjekk ut vår abonnementstjeneste her, og få et godt tilbud enten du er abonnent av Vi menn eller ikke.
Denne saken ble første gang publisert 29/04 2020, og sist oppdatert 29/04 2020.
