Forskning i Framstredet:
I isens vold
Hundre og førti år etter Nansens drift med polarskuta Fram har to nordmenn gjennomført viktig forskning i nordområdene - ved hjelp av en luftputebåt.
De to norske forskerne Yngve Kristoffersen og Jan Erik Lie kom i september i år tilbake etter forskningsekspedisjon nord for Svalbard. Vanligvis benyttes isgående fartøyer til denne type forskning, men de to nordmennene gjennomførte en drøy måneds ekspedisjon til en kostnad som knapt dekker drivstofforbruket til ordinære forskningsfartøyer.
Frakteskuta «Nordbjørn» losset 15. juli de to forskerne med utstyr sammen med en gammel kjenning, luftputebåten «Sabvaaba». Den brukte Yngve Kristoffersen, professor emeritus ved Universitetet i Bergen, da han ledet Nansen-senterets «Fram-2014/15»- ekspedisjon. De drev nesten 2000 kilometer i Polhavet med «Sabvaaba» som betyr «flyter hurtig over det» på inuittisk.
– Anvendelse av luftputebåt som plattform for forskningsvirksomhet er et reelt alternativ til tradisjonell logistikk, og til vårt formål fungerte den svært godt, forteller Jan Erik Lie, sjefsgeofysiker ved Lundin Energy.
– All logistikk var samlet på én plass, vi forflyttet oss raskt over store områder og kunne uten vanskelighet forsere hindringer lik svevehøyden på rundt en halv meter, forteller han.
Forsker og mekaniker
Kabinarealet på 14 kvadratmeter fungerte som bolig og laboratorium. Oseanografiske målinger, biologiske og geologiske prøver kunne utføres i umiddelbar nærhet av moderskipet. Med luftputebåten kunne Kristoffersen og Lie ta seg over den oppsprukne havisen for innsamling av informasjon om alt fra dyreliv på isen, i havet under isen, havbunnen, og om undergrunnen.
– På en blikkstille dag tilbakela vi rundt 330 kilometer på havet langs iskanten. Inne på isen traff vi innimellom på utfordrende isforhold, men opplevde aldri situasjoner der sikkerheten var truet. Under kjøring på drivisen holdt vi lav fart siden kollisjon med isblokker kunne gi skade på skrog og skjørt. Faren for personskader ble også betydelig redusert dersom uhellet skulle være ute, forteller Lie.
Rett som det var fikk de småskader på skjørtet, men disse ble reparert i felt. Alle disse praktiske tingene gjorde forskerne selv.
– Av og til var vi mer mekanikere enn forskere, humrer han.
LYTTEUTSTYR: 3D-seismikk samles inn ved hjelp av flere parallelle lyttekabler. Dette gir et tredimensjonalt og detaljert bilde av undergrunnen.
Sterke naturinntrykk
Nordmennene opplevde også hyppige besøk av nysgjerrig isbjørn. Den ble noen ganger så nærgående at de kjente på ubehaget, men mest bekymret var Lie for det avanserte forskningsutstyret som isbjørnen var borte og snuste på.
– Når det gjelder slike møter er det bare én ting du kan være sikker på, og det er at du ikke kan være sikker. Vi hadde tatt våre forholdsregler som fungerte tilfredsstillende, fortsetter han.
Om det gjorde inntrykk å ha representanter for verdens største bjørn luskende rundt skjørtene på luftputebåten, så gjorde stillheten det samme.
– Den store stillheten og vissheten om at man var uendelig langt fra folk var ubeskrivelig deilig! Ikke en lyd, men total stillhet. Faktum er at når du går lenge i isen så vender du deg fort til stillheten og registrerer naturen og naturfenomenene på en helt annen og mer intens måte enn når du har forstyrrende lyder rundt deg. Dette er kanskje noe av det som har fascinert forskere og oppdagelsesreisende gjennom alle tider og som gjør at de ønsker seg tilbake, forteller Lie.
Verdens første 3D-seismikk
Den store stillheten og vissheten om at man var uendelig langt fra folk var ubeskrivelig deilig!
På ekspedisjonens nettsider kan vi lese at det undersjøiske Yermakplatået ligger mellom 81. og 83. breddegrad, om lag 250 kilometer nord for Svalbard, og utgjør den nordligste delen av norsk sokkel. Lie fremhever at det viktigste målet for ekspedisjonen var å samle inn seismisk data som kan bidra til å forstå geologien i et større område i Arktis. Store mengder data ble innsamlet, blant annet 3D-seismikk ved hjelp av drivende isflak der lytteutstyr forbundet med hyrdofonkabler ble utplassert på isen. Det er første gang noen har samlet inn 3D-seismikk på denne måten.
Grunnforskning er en form for dugnad der alle har et ansvar for å samle og dele data. Det er ikke bare en polar bragd som her er utført, men det er samlet inn viktige data, ikke bare for Norge, men for hele vitenskapen.
– Et annet aspekt er at ekspedisjonen er gjennomført med tilnærmet nullutslipp, uttaler Lie.
«Sabvaaba» betyr «flyter hurtig over det» på inuittisk.
Det er ikke bare ved hjelp av store isbrytere og kostnadskrevende ekspedisjoner en kan oppnå oppsiktsvekkende resultater. To mann på en 12 meter lang luftputebåt har samlet inn data som har mottatt hyllest fra andre forskere, blant annet Torgeir Stordal, direktør for Leting i Oljedirektoratet.
– Ikke bare har dere samlet inn data fra viktige områder, men også demonstrert teknologier som jeg er sikker på at kommer til å bli viktige i det videre arbeidet med å samle inn kunnskap om Arktis, skriver Stordal i en kommentar til Yngve Kristoffersens sluttrapport.
Rimeligere alternativ
Ekspedisjonen skulle i utgangspunktet startet fra Ellesmereøya i Canada i april i fjor, men søknaden om bruk av norsk C-130 Hercules som transportstøtte til Longyearbyen ble avslått. Det ble i all hast utarbeidet en forespørsel om dansk bidrag til samarbeide og bruk av C-130 Hercules fra Arktisk Kommandos hovedkvarter i Nuuk på Grønland da det ble klart at ekspedisjonen bare kunne realiseres ved flydropp av utstyr (cirka 4,5 tonn) på 85.5 N, 50 W. De to forskerne skulle fraktes ut med en Twin Otter fra Kenn Borek Air i Calgary. Ekspedisjonen tok høyde for en fem måneder lang isdrift over Morris Jessup-platået nord for Grønland for innsamling av seismikk. Dette ville gi ny kunnskap om grunnforholdene i et havområde som ikke er tilgjengelig for isbrytere. Myndighetene på Grønland hadde på forhånd gitt tillatelse til vitenskapelige undersøkelser i området. Klareringen til flydropp kom imidlertid for sent til at ekspedisjonen kunne gjennomføres som planlagt. Det ble i stedet besluttet å gjennomføre et lavkostnadsalternativ i form av en konsentrert innsats i Yermakplatået nord for Svalbard i sommer.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 64 2020
Denne saken ble første gang publisert 17/12 2020.
