ensom turist i Nord-Norge
Fotograf Johnny Haglund dro på ferie til Nord-Norge og fikk nesten hele landsdelen for seg selv
Bedrifter som omsatte for millioner i fjor, er i knestående i år. – Politikerne sitter i Oslo og har ikke peiling på hva vi driver med her oppe i nord.
Uten vind, mygg eller regn, men med høstfarger og skarp luft, er muligens Lyngsalpene verdens flotteste fjellområde. Jægervatnet ligger som et speil i landskapet, og jeg vandrer rundt i denne fargerike, nærmest lydløse verden mutters alene.
Nå er ikke Lyngsalpene kjent for horder av turister, men jeg stusser likevel litt.
Det er ikke er ett eneste menneske her, enda tilgjengeligheten og været er på de besøkende sin side.
Dessuten; under hele min reise så langt her i nord har det vært påfallende lite snakking av engelsk ved hotellene jeg har bodd og severdighetene jeg har besøkt. Klart, for meg som har hele herligheten for meg selv er det glimrende.
Ikke alle deler den oppfatningen.
Besøket stupte
Tromsø har alt som etterspørres nord for polarsirkelen. Både nordlys, hval og fisketurer med garanti. Så jeg drar med meg min kone og sønn ut på havet med et turselskap med engelsk navn. Høsthimmelen er blå, havet flatt og torsken biter. Perfekte forhold – men båten er langt fra full – kun fem gjester inkludert oss. Og dette er den eneste turen de har denne uka.
− I fjor på denne tiden hadde vi daglig mellom 120 og 180 gjester, forteller kapteinen Kenneth Alfred Nyborg. Uten å klage. Men han rister litt på hodet.
− Siden i mars har vi nesten ikke hatt gjester. Vi, og mange andre reiselivsbedrifter her i nord, står rett og slett på konkursens rand.
Én av ti rammes
Ifølge FNs generalsekretær står 120 millioner arbeidsplasser verden over i fare på grunn av pandemien. António Guterres påpeker at turistnæringen sysselsetter nærmere en tiendedel av verdens befolkning og gir levebrød til ytterligere hundrevis av millioner. Selvsagt rammer dette først og fremst fattige land og deres innbyggere, men til tross for oljemillioner og en rekke tiltak fra norske myndigheter, rammes også Norge i stor grad. Og i Nord-Norge er det krise.
Krisehjelp
Regjeringens krisepakke skal hjelpe foretak som har hatt stor nedgang i omsetningen grunnet pandemien, med å dekke faste utgifter, og bygger på samme tilskuddsordning som utløp i august. For å kvalifisere til krisepakka, må foretaket vise til en omsetningsnedgang på 40 prosent eller mer.
Turister kommer ikke. Mennesker jeg møter risikerer å miste livsverket sitt på grunn av pandemien. En av dem er Kenneth Alfred Nyborg i Polar Adventures.
− Vi startet firmaet i 2013, og vi har hatt en eventyrlig reise – helt til denne pandemien satte i gang, medgir Kenneth.
Han er utdannet eiendomsmegler fra BI, gravemaskinfører, tidligere betongarbeider og jernvinner, men nå altså skipper og reiselivsoperatør i hjembyen Tromsø.
I starten, rundt mars, tenkte han og de ansatte at dette skulle de klare.
Mot knekt av bot
− Ingen visste hva vi gikk til, men til tross for at vi mistet kunder og tapte inntekter, holdt vi motet oppe, sier Kenneth.
Helt til de mottok et brev fra kommunen.
− De krevde at vi stengte ned hele virksomheten vår, og truet med bot, forteller Marlene Lyko. Sammen med Kenneth driver hun Polar Adventure.
− Vi har investert alt vi eier i dette firmaet, men nærmest over natten forsvant livsgrunnlaget vårt, sier Marlene og legger til;
− Og det på feil grunnlag.
Kommunen hadde feiltolket myndighetens korona-restriksjoner.
Misforstått ordre
− Det var ingen krav om å stenge ned reiselivsbedrifter, det var bare inkompetente folk i kommunen som ikke hadde forstått myndighetens pålegg, forklarer hun.
Marlene og Kenneth hadde 40 ansatte. Nær alle ble permittert.
Det hadde nok gått den veien uansett, men det var fortsatt turister i Tromsø og flyene gikk. Ved å følge retningslinjene for smittevern kunne de holdt bedriften i gang en god stund til. Men slik gikk det ikke.
Og det slutter ikke der.
Mange av bedriftens ansatte fikk forskudd fra NAV, men det viste seg at NAV ikke hadde beregnet korrekt beløp; mange fikk for lite.
− Folk klarte ikke å betjene lån og vanlige utgifter, så vi begynte å dele ut mat til våre permitterte ansatte, forteller Marlene.
Hun og Kenneth hadde fryseren full av mat de hadde kjøpt inn for å bruke på sine gjester, men nå gikk de isteden til ansatte.
I tillegg solgte de alt de hadde av møbler og annet de kunne unnvære.
− Vi kunne selvsagt solgt de to båtene og minibussene også, men hva skal vi da leve av når denne pandemien engang tar slutt, undrer Marlene?
Fra Stetinden til E6
Med Marlene og Kenneths ord i bakhodet, blir min reise videre her i nord veldig annerledes.
Målet med mitt opphold er å fotografere noen av Nord-Norges attraksjoner. Som Lyngsalpene, men også krigsmuseet i Narvik, vraket av den tyske i jageren Z2 Georg Thiele i Rombaken, og selvsagt Stetinden, Norges nasjonalfjell. Vanligvis hyppig besøkt, men i løpet av en lang ettermiddag ved foten av fjellet, stopper kun én bil med to lokale fjellklatrere.
Men også E6 står på min foto-liste. For Norges «hovedvei» er faktisk unik. Den tråkler seg gjennom små landsbyer som Sætermoen og Bardufoss. Jeg har vært nok ganger i USA og andre land med innbyggere som i vanlige tider har Norge på reiselisten. Derfor vet jeg at en nasjonal hovedvei som kan skilte med kirker, fjell, fjorder og villmark stående omtrent på veiskulderen, og ikke minst en rekke strekninger med maks hastighet 40 km/t, er en attraksjon i seg selv.
Men stemningen er litt underlig. Det plager ikke meg, men når hotellene ikke tør å vaske rommene av frykt for korona, og kun norsk – og en sjelden gang finsk – snakkes i korridorene og under frokosten, forstår jeg Marlene og Kenneth sin frustrasjon.
− I 2019 omsatte vi for 20 millioner kroner, men av alle gjestene vi hadde i hele fjor, var kanskje ti av nordmenn, fortalte de meg.
Men trenger vi egentlig utlendinger i Nord-Norge?
Medbrakt utlending: Siden jeg hadde med meg min peruanske kone til Lyngsalpene, blir det kanskje ikke helt riktig å si at stedet var tomt for utenlandske besøkende.
Foto: Haglund, JohnnyStår sammen
Kanskje vil en Oslo-politiker si nei, men det kan være fordi vi som bor sørpå mulig ikke kjenner kulturen i nord godt nok. Folk i Nord-Norge står ofte sammen, de ser løsninger på tvers av alder, levebrød, bygd eller by. Det betyr at selv om Polar Adventures er et lite selskap i Tromsø, får det konsekvenser langt ut over dem som jobber i firmaet.
For eksempel arrangerer selskapet nordlysturer, og i den forbindelse engasjerer de folk på gårder i utkanten av Tromsø.
− Lokale småbønder måker veien og gir minibussene våre adgang til steder med utsikt og mørke omgivelser, slik at nordlys kan beundres av våre gjester, forteller Kenneth. Så nevner han en rekke andre småting som gjør at det også drypper inntekter på folk rundt dem:
− Vi betaler bestemødre, engasjere taxi- og buss-bransjen og mange andre. Men konsekvensene strekker seg enda lengre.
En turistattraksjon: Tro det eller ei, men noe så hverdagslig som en bensinstasjon på Sætermoen kan være fascinerende for en urban turist fra en overfylt metropol som for eksempel New York, Tokyo eller Mexico. En liten, hyggelig bygd med butikker, hotell, bensinstasjoner og alt annet et sivilisert samfunn i Norge har, i kombinasjon med fjell og vill natur i umiddelbar nærhet, er fascinerende selv for en fra Oslo.
Foto: Haglund, JohnnyHøyest konkursfare i landet
− Sør-Varanger kommune hadde en skattbar inntekt fra turistnæringen i 2017 på 56, 6 millioner, kan Hans Hatle i opplevelsesselskapet Barents-Safari i Kirkenes fortelle.
Men i år blir det forsvinnende lite, og kommunen har permittert 240 personer i reiselivsnæringen.
− Dette er dramatisk for en kommune med 10 000 innbyggere, påpeker Hatle.
NHO forteller at 15 prosent av alle deres bedrifter i Troms og Finnmark har gjennomført oppsigelser siden koronapandemien startet, og ytterligere 20 prosent sier de kommer til å gjennomføre oppsigelser i nær fremtid.
De fleste bedrifter innen reiseliv, samt en rekke andre bedrifter i Norge sliter nå. Men konkursrisikoen i Troms og Finnmark generelt er den høyeste i landet. Og innen reiseliv er den enda høyere; 35 prosent av NHO-reiselivsbedrifter i hele landet planlegger oppsigelser.
Dermed blir ikke Marlene og Kenneth sin historie bare «nok en korona-historie». Nord-Norge rammes ekstra hardt.
En severdighet av dimensjoner: Den tyske i jageren Z2 Georg Thiele ligger i Rombaken, like ved Narvik, og har en interessant historie både for utenlandske og norske besøkende; Z2 Georg Thiele ble rent på land av sin tyske kaptein 13 april 1940 for å unnslippe de allierte under det andre sjøslaget om Narvik. Tyskerne tok Narvik 09. april 1940, men de allierte klarte å gjenerobre byen 28. mai samme året. Man trodde at den tyske krigsmaskinen var uovervinnelig, men dette beviste altså det motsatte. Historien viser at de allierte hadde et stort behov for sine tropper andre steder, og trakk seg derfor ut av Norge og Narvik. 10. juni ble byen atter overlatt til nazistene.
Foto: Johnny HaglundKritisk til regjeringen
− De sier reiselivsnæringen kan få en tiltakspakke for september til og med desember i år, men da må vi søke i januar og få en engangsutbetaling i starten av neste år, forklarer Kenneth og undrer hva de skulle gjøre i mellomtiden for å overleve;
− Pante flasker?
Hverken Hatle eller Marlene og Kenneth gir regjering særlig skryt.
Mellom november 2019 og mars 2020 mottok Sør-Varanger rundt 30 000 besøkende, hvorav brorparten var fra Asia.
− Rundt 600 mennesker i kommunen tok imot og guidet turistene til de forskjellige opplevelsene, forteller Hatle og opplyser at ingen i Sør-Varanger fikk korona.
I mars var Hatle enig i regjeringens tiltak.
− Men nå ser det ut som om Norge stenger ned landet og ødelegger folks levebrød på grunn av en kraftig influensa.
Han påpeker at da pandemien oppsto var dødstallene høye, men nå ser det anderledes ut.
Marlene og Kenneth hevder noe nær samtlige jeg snakker med i Nord-Norge er enig i:
− Politikerne sitter i Oslo og har ikke peiling på hva vi driver med her oppe i nord. Vi vil gjerne fortsette å bo, jobbe og skape arbeidsplasser her i nord. Men i øyeblikket ser det vrient ut, sier Kenneth
Men han er klar på en ting.
− Vi gir faen ikke opp!
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 63 2020
Telles ikke som gjest: Fisken om bord på MS Capella, båten til Polar Adventures, sløyes med hunden Marlon som ivrig tilskuer. For de få gjestene som opplever dette, er det jo fenomenalt. Men for eierne er det ikke like gøy. I fjor omsatte selskapet for 20 millioner, men av de tusenvis av gjestene de hadde, var kun rundt ti av dem nordmenn.
Foto: Haglund, Johnny
Denne saken ble første gang publisert 11/12 2020, og sist oppdatert 16/12 2020.
