Millionbyen vokste frem i enorm fart – men én viktig ting ble glemt

Det er vannkrise i Bangalore. De siste 20 årene har IT-hovedstaden overlevd på grunnvannet. Det forventes å ta slutt i 2025. Boligområdene har navn som Toscana, Strawberry Fields og Bellevue, og høres ut som en middelklassedrøm på glanset papir for pensjonister og barnefamilier. Men postkortlandskapet skjuler en helt annen virkelighet.

– Jeg holder meg inne på grunn av stanken fra innsjøen. Og vannet i kranen smaker så mye klor at det er udrikkelig. Et halvt år her er nok. Jeg flytter, sier Richard.

Vaskemidler

Bangalore, nå offisielt Bengaluru, var kjent for sine innsjøer, lagd av maharajahen som grunnla byen på 1500-tallet. Nå har møkkavann overtatt. Overflaten på sjøen Bellandur er dekket av hvitt skum etter vaskemidler. Vannhyasintene trives og sprer seg, i motsetning til ­fisken. Regelmessig antennes metangass som har dannet seg.

Bangalore er Indias tredje største by, har opplevd en blendende utvikling og står for ti prosent av landets brutto nasjonalprodukt. Men byen henger også 30 år etter på avløpsvann-styringen.

– Befolkningen har eksplodert. Uten en tanke på infrastrukturen. I dag er det bare to renseanlegg. I området mellom Bellandur og Varthur har to av ti problemer med nyrene, sier skoledirektør A. Khan.

Ulovlige borrehull

Byen vokste seg stor uten å se noen bruk for innsjøene, og med forutsetningen at vannet måtte skaffes fra landet rundt. Utviklere og politikere lot sjøene tørke ut for å bygge kontorer, kjøpesentre og boliger. Men denne urbaniseringen fant sted i et område som egentlig er ganske tørt. Det finnes ingen stor elv.

I byens utkanter er 40 prosent av befolkningen avhengig av grunnvann. Det er over 400 000 ulovlige borehull. I nærheten av innsjøene er de forurenset.

– De rikeste installerer renseanlegg og myndighetene bygger fontener, men det løser ikke problemet med forsyningen, sier T.V. Ramachandran, forsker ved byens vitenskapsinstitutt.

Graver dypere

Rammu kjører en gammel Leyland for firmaet Himalaya Water Supply. Akkurat som 400 andre sjåfører, tømmer han tankbilen fire ganger om dagen for å tilfredsstille behovene i en tørst by. Kundene er butikker, hoteller, sykehus og IT-selskaper.

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

– De er ikke koblet til vann. Hvordan skulle de klart seg uten oss? sier sjefen hans, Bhaskar Gowda. Byen bruker tre ganger mer vann enn det årlige monsunregnet klarer å fylle opp. Grunnvannsspeilet tappes ned. I stedet for 200 meter, må det nå bores 350 for å finne vann. Bhaskar er ikke bekymret.

– Vi finner alltid vann. Planeten består av 70 prosent vann, hvorfor skal vi gå tomme? Det er bare å grave dypere og dypere, det vil alltid være penger til det.

Mangler politisk vilje

Andre ser ikke like lett på det. Også på landsbygda er det krise. Der går risfeltene konkurs når monsunen ikke har med seg nok vann. 1200 bønder har begått selvmord de siste tre årene. Delstatsregjeringen utbetaler nemlig en dødsforsikring som delvis dekker gjelden.

I Regnbueveien i utkanten av Bangalore holder ingeniøren S. Vishwanath til. Han kalles gjerne Regnmannen. Han har høstet regnvann siden 1990, og lært naboene å «lade opp» grunnvannsbrønner på samme måte.

Han har også gjenopprettet innsjøen Jakkur. Den er nå omgitt av våtmarker, og har et renseanlegg i ryggen. Ifølge økologen kunne Bangalore forvalte vannet sine på en mye bedre måte. Alt som mangler, er politisk vilje.

Borte om fem år

– Jakten på økonomisk gevinst, forbruker alle tilgjengelige vannressurser. Vi må ta i bruk en mer nøktern og motstandsdyktig modell og livsstil, sier Regnmannen.

Tiden er inne. Vitenskapsinstituttet i Bangalore har kunngjort at grunnvannet vil være borte om fem år. Det er i morgen.

Plutselig tømmes vannet for 55 millioner liter vann

Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – her får han sjokkbeskjeden

Denne saken ble første gang publisert 01/07 2020, og sist oppdatert 01/07 2020.