Indonesisk ritual

Rytterslaget

Det ser ut som en risikosport og er det også når to ryttere i full galopp prøver å treffe hverandre med spyd. Mange deltagere i det årlige rytterslaget på en liten øy i Indonesia er blitt stygt kvestet opp gjennom historien. 

<b>TRADISJONSRIKT:</b> Det årlige rytterslaget på Sumba er en over 1000 år lang tradisjon.
TRADISJONSRIKT: Det årlige rytterslaget på Sumba er en over 1000 år lang tradisjon. Foto: Agoes Rudianto
Sist oppdatert

Menneskemengder på flere tusen er samlet i en sirkel på arenaen Kodi Village Field på den lille øya Sumba som ligger i den østlige delen av Indonesia. Mange av tilskuerne har kommet langveisfra på alt fra motorsykler til små lastebiler for å oppleve begivenheten.

Da vrinskende hester og ryttere entrer arenaen blir de møtt av applaus og heiarop fra folkemengden. Deretter blir de drøyt 50 ekvipasjene delt inn i lag alt etter hvilke landsbyer de kommer fra. 25 lag inntar den ene enden av banen og 25 stiller seg opp i motsatt ende.

<b>LOKAL HESTESTAMME:</b> Hestene som brukes til det årlige rytterslaget er en lokal rase som blir avlet fram på Sumba. Det heter seg at hestene som kalles Ndara på indonesisk er en blanding av varmblods og ponnier.
LOKAL HESTESTAMME: Hestene som brukes til det årlige rytterslaget er en lokal rase som blir avlet fram på Sumba. Det heter seg at hestene som kalles Ndara på indonesisk er en blanding av varmblods og ponnier. Foto: Agoes Rudianto

Du er død

Så begynner ritualet. To ryttere setter sporene i hestene fra hver sin ende av banen og galopperer i full fart mot hverandre. Da avstanden er på rundt 10 meter løfter en av dem et spyd og kaster det så hardt og nøyaktig han kan mot konkurrenten. Men han reagerer kjapt og kaster seg av hesten for å unngå å bli truffet. På bakken er han trygg. Det er nemlig mot reglementet å kaste spyd på en konkurrent som ikke er på hesteryggen.

Da han treffer bakken roper likevel en ung, opphisset tilskuer:

– Nå er du død!

<b>BADER HESTENE:</b> Folk på Sumba er glade i hestene sine og steller ekstra godt med dem. På varme dager blir de avkjølt med svale bad. Sumba er kjent som ett av de beste stedene for oppdrett av hester i Indonesia.
BADER HESTENE: Folk på Sumba er glade i hestene sine og steller ekstra godt med dem. På varme dager blir de avkjølt med svale bad. Sumba er kjent som ett av de beste stedene for oppdrett av hester i Indonesia. Foto: Agoes Rudianto
<b>FESTENS HERRE:</b> Det årlige rytterslaget Pasola har sin egen øverste leder som kalles Rato Nale. Hodepynten er laget på øya. 
FESTENS HERRE: Det årlige rytterslaget Pasola har sin egen øverste leder som kalles Rato Nale. Hodepynten er laget på øya.  Foto: Agoes Rudianto

1000 år lang tradisjon

Ved siden av den ropende ungdommen dekker en eldre kvinne ­forferdet munnen som i et forsøk på å kontrollere forskrekkelsen. Stemningen er intens. All oppmerksomheten er rettet mot rytteren som ligger på bakken. Men det er nok et spill for galleriet. Han spretter tilsynelatende uskadet opp kaster seg på hesteryggen igjen.

Man tør ikke å hoppe over Pasola. Da blir årets avling en katastrofe.

Hver rytter er utstyrt med tre eller fire trespyd. Etter å ha kastet ett av dem rir rytteren tilbake til laget sitt. Det vi bevitner her er en rituell krigslek som heter Pasola. Det er en konkurranse med en over 1000 år lang tradisjon de små landsbyene på Sumba imellom og som arrangeres i februar og mars hvert år.

<b>ÆRER FORFEDRENE:</b> Denne tradisjonsrike konkurransen er både en bønn til gud om en god avling, men også en hyllest til forfedrene til folket på Sumba.
ÆRER FORFEDRENE: Denne tradisjonsrike konkurransen er både en bønn til gud om en god avling, men også en hyllest til forfedrene til folket på Sumba. Foto: Agoes Rudianto
<b>FREDET:</b> Når en rytter er på bakken er han fredet. Da er det ikke lov å kaste spyd mot ham eller skade ham på noen annen måte. 
FREDET: Når en rytter er på bakken er han fredet. Da er det ikke lov å kaste spyd mot ham eller skade ham på noen annen måte.  Foto: Agoes Rudianto

Pasola

Pasola er er en lagkonkurranse som er unik for Sumba, en øy på ca. 755 000 innbyggere i Indonesia. Konkurrentene er ryttere som ­kaster spyd på hverandre fra hesteryggen. Krigsspillet - eller rytterslaget - er et årlig arrangement og en del av feiringen av plantingen av øyas rismarker. 

Velsignelse

Krigsspillet innledes med at to eldre vismenn går langs kysten og roper til fargerike marker som kalles Nyale og som lever i havet at de må komme opp. Etter tradisjonen er det mengden på disse markene som avgjør hvor rik avlingene blir.

Det er ikke lov å kaste spyd på en som ligger på bakken.

– Hvis vismennene finner mange sunne, fete marker blir det tatt som et tegn på at gud har velsignet øya og rytterslaget kan starte, forteller øyas turistsjef Charles H. Weru.

<b>FRYKTEN FOR UÅR:</b> Rytterfesten vil bli arrangert hvert år i uoverskuelig fremtid selv om liv kan gå tapt. Folket på Sumba er så overtroiske at de tror at uten det årlige arrangement vil en katastrofe inntreffe.  
FRYKTEN FOR UÅR: Rytterfesten vil bli arrangert hvert år i uoverskuelig fremtid selv om liv kan gå tapt. Folket på Sumba er så overtroiske at de tror at uten det årlige arrangement vil en katastrofe inntreffe.   Foto: Agoes Rudianto

Overtro

Å være deltager i en Pasola er ikke ufarlig. Før i tiden var det ikke uvanlig at deltagere både mistet øynene, fikk ørene flenget av, munnen flerret opp eller til og med ble dødelig såret. Men lokalbefolkningen her har sin egen fortolkning av den typen «ulykker». Å bli skadet eller drept blir sett på som en form for guddommelig straff for feil eller stygge handlinger begått av vedkommende.

Navnet Pasola kommer fra ordene «sola» og «hola», to lokale ord for «spyd».

Og i henhold til tradisjonell tro så er alt blod som drypper ned fra sårede hester eller ryttere en positiv ting. Det gjødsler nemlig jorden og garanterer i tillegg til markene som lever i havet gode avlinger for landsbyene på øya. Det er mye overtro rundt krigsspillet også. Ingen tør å hoppe over Pasola et år. Da vil gud bli vred og avlingen en ­katastrofe.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 45 2020

Denne saken ble første gang publisert 02/09 2020, og sist oppdatert 02/09 2020.

Les også