Gambler-tradisjoner i skvis mellom tilsyn og fjernsyn
Høy på gamp
Å spille på hest er det morsomste du kan gjøre med dyr og fremdeles være på riktig side av loven. Likevel kaprer en annen firbent venn – sofaen – stadig fler travinteresserte. Økende oppmerksomhet får sporten først og fremst fra Lotteritilsynet.
Herregud, da! Befinner vallaken seg foran sulkyen eller oppi?!
Travbanen er stedet for de eksistensielle spørsmål.
– På tidlig 80-tall, før internett, så ringte jeg Vidar Theisen og spurte om værrapporter for de forskjellige travbanene.
En mann som sier sånt, overlater lite til tilfeldighetene. Øivind Grøstad ble kåret til landets beste travtipper av Rikstoto Nytt da han så vidt var passert tenårene. I to forskjellige tv-show har han lært riks-komikerne Anne-Kat. Hærland, Dagfinn Lyngbø og Are Sende Osen å spille på hest. Allerede for tyve år siden kunne mediene melde at han hadde tjent 30 millioner på trav. 10–12 timer om dagen blir brukt på å studere travprogram, statistikk og sette opp systemer. Han sier folk tjente 48 millioner på eksperttipsene hans i 2019, formidlet gjennom Travfakta-telefonen, der han mottar provisjon når folk kjøper bonger. Mannen har aldri travfri.
Og han ringte altså selveste statsmeteorolog Theisen, før internett ble allemannseie, for å sjekke om Dinglepeisen kom til å slite på tungt føre.
Lykketroll og utursfolk
Blikket mitt vandrer rundt et arbeidsværelse i Nittedal, 20 kilometer nord for Oslo, der store skjermer, bulimiske permer og en lettere løpsdistrahert Grøstad får det hele til å minne om en blanding av et privat Statistisk sentralbyrå og en kommandosentral i en James Bond-film der gigavarpet skal skje på Leangen travbane.
– I dette landet skal man passe på alt du gjør, sukkes det mellom to av skjermene.
– Lotteritilsynet sier at man ikke bør få spille for mer enn tyve tusen i måneden, men det er lite i dagens pengeverdi! (Se egen sak)
Bortsett fra en kunnskap som grenser til diagnose – han har full oversikt over 60 000 hester i Skandinavia – besitter Grøstad en klippefast overtro som han uten forlegenhet stiller til skue.
– Utursfolk kan man ikke ha i nærheten, hverken i luka eller andre steder. Når du ser dem, eller noen av dem ringer under et løp, da vet du at det går dårlig. Du må bare slå av telefonen. Og ikke la dem komme nær bongene! Lykketroll, derimot, de har lykke ved seg uansett. Dem er det viktig å ha rundt på bordene eller snakke med før løp.
En «utursbok» blir etter noe leting og et ras som nesten kvalifiserer for en ekstra nyhetssending, gravd frem fra et skap. I den har gambleren med masochistisk flid limt inn løpsrapporter om «300-400 millioner som gikk fløyten». Mange av dem på målfoto der litt ekstra snørr på riktig hestemule kunne fått det hele til å gå Grøstads vei.
– Jeg har en gledesbok også, da, full av deilige målfoto! Hvis du følger med på hest, slik som jeg gjør, så skal du klare en million i året. Og det er jo fine penger å ta med seg.
Fotograf Erik og jeg veksler blikk. Onsdag blir det Bjerke.
Drogba diskes
Bjerke travbane er denne kvelden like tåkete som vår kunnskap om norsk travsport. Ikke engang bortre langside er å se.
Fakta
* Det finnes ti travbaner i Norge.
* Lengst sør ligger Sørlandets Travpark, mens den nordligste er Harstad Travpark.
* Drammen travbane ble lagt ned i 2019 etter 64 års drift.
* Øvrevoll er landets eneste galoppbane.
Skjønt, tåkete kunnskap; jeg har faktisk vært mer på travbaner enn de fleste. Oppvokst nær gamle Nesttun travbane før Bergen Travpark ble bygget, tok jeg tidlig strøjobber. Utrolig nok endte jeg som banksjef der; kanskje det mest grelle eksempelet på feil mann på feil plass siden en østerriksk korporal ble leder for en veldig autoritetstro tysk befolkning. Vi oppbevarte pengene i Diplom-Is-bokser på Nesttun, men det var en vaskeekte travbane. Og veldig lenge siden.
Alt dette fortelles Erik mens jeg spanderer øl og chilinøtter.
– Dette er første gang jeg er på en travbane og spiller, betror han meg, – men er det ikke veldig lite folk her?
Og ganske riktig, vi kan velge og vrake mellom bord i restauranten, og det før korona er tilbudt som basill man kan bli bitt av. Et av bordene har selvsagt en messingplate med Øivind Grøstads navn på. Det var da mer trengsel på gode, gamle Nesttun travbane?
Første løp har vi kommet for sent til, men før andre løp får jeg faktisk et program – verdi kr 25 – av en ømhjertet funksjonær i en spilleluke.
Inspirert av Grøstad bestemmer jeg meg for at hun er et lykketroll, og at alle spillene mine skal leveres i nettopp den luken.
– 100 kroner vinner på nummer tre, Drogba Division, takk!
Drogba kommer ikke engang ut av tåkehavet i siste sving for å kjempe om en plassering på oppløpssiden. Han har blitt disket for galopp og plasseres sist på resultatlisten.
Selv om dama i luken frisyremessig kunne ha en viss likhet med et lykketroll, spørs det om hun ikke heller er av utursfolket. Jeg har vært et kvarter på travbanen og er allerede like overtroisk som en trettenåring på vei hjem i mørket etter japansk skrekkfilmbonanza hos bestekompisen.
Utursfolk kan man ikke ha i nærheten, hverken i luka eller andre steder.
Erik får en ny øl av meg i et forsøk på å stable på beina litt god karma.
Uslåelig rente
I tredje løp råder vi over det som bokstavelig talt er et stalltips. Delvis for å sjekke om Øivind Grøstad er så god som ryet hans tilsier, og delvis for å tjene en skilling mens vi lager reportasje, har vi pumpet eksperten for en sikker vinner.
Nummer fem Bjørnemyr Tore med Adrian Solberg Akselsen i sulkyen, er ekvipasjen som gir risikovillig kapital to ansikter, ett med og ett uten skylapper.
Jeg leter etter en lykketroll-luke, men det er ene og alene utursdama som er åpen for business. Motvillig betror jeg henne tre hundre spenn.
Bjørnemyr Tore cruiser inn til seier som dagens suverene tåkefyrste. Oddsen er bare 1,69, men hvilke andre investeringer tilbyr 69 % rente på tre minutter?
Det vibrerer i en sms fra Grøstad: «5 Bjørnemyr Tore aldri i fare, gutter!»
Bedre av å drikke
Kjekt å ha en ekspert på laget når man selv ikke ser forskjell på en kandidat til limfabrikken og en champion med donorsæd som – på markedet for den slags – får konjakk fra Napoleonstiden til å virke billig i forhold. Personlig ville jeg for øvrig gått for konjakken, om jeg hadde pengene. I hvert fall med tanke på lørdagskosen.
Den navnløse kvinnen i luken, har gått fra å være lykketroll med gratis program før andre løp, til å være av utursfolket i andre løp – for atter å transformeres til lykketroll etter Bjørnemyr Tores parademarsj.
I de neste løpene viser hun imidlertid sin sanne, svikefulle natur. Hundrelappene på bordet og de sammenkrøllede bongene viser seg å være omvendt proporsjonale størrelser; når betalingsmidlene minker, øker de verdiløse papirballene. Ikke rart noen har kalt hestegambling for levende rulett.
Fotograf Erik og jeg er i det filosofiske hjørnet, og konkluderer med at man aldri blir bedre til noe av å drikke. Kanskje bortsett fra til å ta risiko.
Min vinnerkandidat i femte løp, Esperanza Trunoise, lunter inn til samme plass som løpsnummeret. I neste løp hører jeg plutselig meg selv rope:
– Kom igjen, Frøyu Petter! Selv om det er 50 meter, en dobbel vindusrute og en artsbarriere mellom gampen og meg.
Men både Frøyu Petter og kuskene jeg viser tillit lar seg påvirke minimalt av mine oppmuntrende tilrop og gode råd om å peise på. Det er i et slikt opphetet øyeblikk, der min konsulentbistand fullstendig ignoreres, at jeg stiller det retoriske spørsmålet om vallaken befinner seg foran sulkyen eller oppi.
– Hva er en vallak?
Erik tror han er diskré når han tar bilder av mitt rødflammede ansikt.
– Det er en hest som er kastrert. Jeg tror forresten minst halvparten av disse må være stallet opp rett nedi høgget her, på Økern.
– På Økern?
– Hva ville man kalle en hest fra Økern?
– Økern Blesen?
– Et øk, Erik.
– Nettopp. Jeg vant forresten tre hundre kroner i dette løpet, sa jeg det?
– Nei, men da vant du faktisk også neste runde!
Stedet for bromance
Selv om utursdama har eneansvaret for mine tap i fire løp på rad, er det én ting som slår meg: Hvor er det menn går for å oppleve noe sammen? Stiller du det spørsmålet til folk, da blir det stille i fjøset. Og hvis noen nå tenker «strippebar», så rister jeg langsomt på hodet og stønner som en kaldblodshest med livstruende kolikk.
Strippebarer – ikke at jeg har vært på en – er jo bare pinlig. Og hvis jeg hadde dratt med fotografen på en slik, så ville han trolig fått et håndfast møte med en svorklipt balkansk dørvakt, om han hadde trukket opp bare en brøkdel av sine til sammen tre meter med kameralinser.
Det går plutselig opp for meg at nettopp travbanen er stedet menn kan gå for å oppleve noe sammen. Erik og jeg sitter kledelig salongberuset på jobb og søler bort penger – i hvert fall gjør jeg det – mens vi blir enige om å dra til Sør-Afrika sammen på reportasjereise. Kan hende har jeg akkurat oppdaget at travbanen er selve Shangri-La for juging, et par øl, hygge og generell bromance.
Perfekt dramaturgi
Jeg rister oppgitt på hodet over egen uflaks – samtidig som utursdama transformeres til et lykketroll hver gang Erik viser seg. Han som ikke engang vet hva en vallak er!
En dybdeanalyse før åttende og avsluttende løp, viser hvorfor jeg er i solid minus. Outsidernes høye odds har fristet meg over evne, og på en favorittenes aften har denne strategien vist seg like vellykket som da Titanic ble utstyrt med livbåter til halvparten av passasjerene.
I et anfall av mørk fatalisme, oppsøker jeg utursdama en siste gang og setter resten av pengene mine på Birk Støvern. På vei opp igjen til restauranten finner jeg for første gang bordet vårt uten vansker. Kan dette være et godt tegn?
Det skjer en annen ting for første gang, dette løpet. Både gampen og kusk Vidar Hop spisser tydeligvis ørene og hører faktisk på mine ekspertråd om å ankomme mållinjen før resten av feltet. Tredjevalget Birk Støvern vinner og gir mer enn fire ganger pengene tilbake.
30 % flaks
Mens lykketrollet i luken teller opp sedler til meg, tenker jeg at dramaturgien ikke kunne vært bedre om jeg hadde funnet på dette selv.
– Jeg kom meg opp igjen i pari kurs til sist, Erik, men vet du når jeg hadde aller mest flaks på Bjerke?
– Nei?
– Det var den gangen da jeg på vei hjem fra byen måtte slå lens i hekken ved busstoppet her ute og fant to femhundrelapper. Dagens dobbel! Øivind Grøstad sa at trav er 70 % dyktighet og 30 % flaks. Det der var 100 % full blære og 100 % flaks!
Gamp i skvis
Hestesporten frykter tiltak mot
spillegalskap fra 2022.
– Norsk Rikstoto pløyer mellom 500–600 millioner i året tilbake til hestesporten. Blant annet til oppdretterne. Det er dyrt å holde hest, og ingen vet jo om hesten de satser på vil bli bra, sier Camilla Garmann, direktør i Norsk Rikstoto.
− Det finnes 125 000 hester i Norge, og ca. 16 000 mennesker sysselsettes på hel- eller deltid i næringen. Hesten er kulturarv! Og vet du hva? I stallene finner du et helt klasseløst samfunn.
I motsetning til Norsk Tipping er Norsk Rikstoto avhengig av storspillere. Folk som, gjerne i samarbeid med mange andre, leverer omfangsrike systemer. Med innføring av tapstak vil disse forsvinne til utenlandske aktører, tror Garmann.
– Vi ønsker ikke at noen skal spille seg fra gård og grunn. Det er hurtig repetisjon med mye lyd og farge som trigger spillavhengighet. Hestespill ligger på nedre del av skalaen når det gjelder dette. Vi overvåker 200 spillere som er i faresonen for å utvikle uheldig spilladferd.
Den typiske spiller er en voksen mann.
Noe som fører til et hjertesukk fra direktør Garmann:
– Mange av mine venninner spiller Lotto og rir. Hvorfor kan ikke de spille Lyntoto?
Norsk Rikstotos toppår var 2017 med nesten 4 milliarder kroner i omsetning. I 2019 endte det på 3,4 milliarder, blant annet fordi folk nå må spille registrert og fordi spillere i risikosonen følges opp. Finnes det andre grunner til nedgangen?
– Behovet for action har økt. Netflix, det digitale, på bekostning av for eksempel bøker og aviser. Spill og underholdning har eksplodert, men mye går til utenlandske, ulovlige aktører i et stort gråmarked. Interessen for å spille er ikke fallende selv om det er vanskelig å få folk på travbanen hver kjøredag.
Hva med å slå sammen Rikstoto og Norsk Tipping?
– Omsetningen på hestespill går ned ved samlokalisering av spill. I Danmark har omsetningen stupt. I Finland har hestebestanden og hestespillet gått ned, sier Camilla Garmann.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 18 2020
Denne saken ble første gang publisert 02/04 2020, og sist oppdatert 02/04 2020.
