109 km per sekund
Heftige hastighetsrekorder
Menneskeheten har frembrakt noen voldsomt raske farkoster. Her er de aller raskeste.
Hva har en romsonde på vei til solen og et kumlokk til felles? Begge er de raskeste objektene som menneskeheten noensinne har konstruert.
I slutten av januar i år meldte NASA at romsonden Parker Solar Probe hadde slått sin egen rekord som den raskeste menneskeskapte gjenstanden noensinne, med en hastighet på 393 042 km/t. Det betyr at den for tiden tilbakelegger drøyt 109 kilometer hvert sekund. Det vil si strekningen Oslo-Bergen på tiden det tar å si kake med bergensk uttale.
Historien om kumlokket, med en topphastighet på 65 kilometer per sekund, er beskrevet i en egen sak lenger ned i artikkelen.
Sunbeam
Fortsatt er det langt igjen til å reise med lysets hastighet. Ifølge kvantefysikken forblir det en umulig drøm.
Men ser man på hvordan hastighetsrekordene har utviklet seg på 100 år, er det lov å bli imponert. I 1920 lå fartsrekorden for raskeste bil fortsatt så vidt i underkant av 200 km/t, mens Hærens flyvåpens raskeste jagerfly, Avro 504, bare klarte 145 km/t.
De påfølgende årene skulle bli et race mellom konstruktørene av raske farkoster. I 1927 hadde hastighetsrekorden til lands økt til 328 km/t med en 1000-hesters Sunbeam kjørt av Henry Seagrave.
Krigen satte en stopper
Allerede i 1937 begynte det å gå uhyggelig raskt da kaptein George Eyston som førstemann klarte å presse en bil opp i over 500 km/t.
Ordet «bil» er kanskje misvisende, for «Thunderbolt» minnet mest om et fly med halefinne, men uten vinger.
I kappløpet om sette verdensrekorder var taktikken å plassere flest mulig hestekrefter på en ramme med hjul. Thunderbolt hadde ikke bare én motor som konkurrentene, men de to kraftigste flymotorene som var å oppdrive. Hver Rolls-Royce R-type V12 hadde 36,5 liters volum og leverte 2350 hk.
Vekten på hele doningen med åtte hjul fordelt på tre akslinger var på syv tonn. Kreftene som skulle overføres til drivhjulene var så kraftige at girsystemet krevde vannavkjøling.
Da 2. verdenskrig brøt ut i 1939, hadde Eyston og rivalen John Cobb med «Reid-Railton» gjentatte ganger snappet rekorden fra hverandre. Cobb fikk siste ord med 595 km/t i august 1939 rett før krigsutbruddet som satte en midlertidig stopper for rekordforsøkene.
Jetjager
I luften skulle økt hastighet bety økt overlevelsesevne under krigen. I 1939 brukte noen land, deriblant Norge, fortsatt kampfly med dobbeltdekkervinger og toppfart på 400 km/t.
Fem år senere kunne de raskeste propelldrevne allierte jagerflyene oppnå 700 km/t. Den første operasjonelle jetjageren, tyske ME 262, klarte nesten 870 km/t i 1944.
I dag klarer verdens raskeste jagerfly, MiG-25 Foxbat, en topphastighet på Mach 2,8 (3000 km/t). Men fortsatt er det langt igjen til de raskeste farkostene mennesket har konstruert.
Flere rekorder, raske maskiner og alt Vi Menn har laget siden 1951 samlet på et sted
- Som Vi Menn-abonnent har du rabatt på www.vimennpluss.no, hele Vi Menns arkiv tilbake til 1951. Her er det mye snacks!
- Som abonnent har du full tilgang til Vi Menn digitalt, last ned og prøv her: https://www.flipp.no/solo
- Er du ikke abonnent kan du også gå inn og få et godt tilbud!
Her er et utvalg av de aller raskeste.
RASKEST PÅ LANDJORDEN
Den britiske jagerpiloten Andy Green ble i 1997 den første og hittil eneste som har klart å bryte lydmuren i et kjøretøy på bakken. Rekorden på 1227,985 km/t ble satt i saltørkenen i Nevada, og står fortsatt.
Kjøretøyet, Thrust SSC (bildet), benyttet to jetmotorer av samme type som brukes i jagerflyet F-4 Phantom II, hver på 112 KN skyvkraft.
Til sammen tilsvarer det 102 000 hk.
Den raskeste bilen noensinne med stempelmotor var Railton Mobil Special, drevet av to flymotorer på til sammen 2700 hk. I 1947 satte John Cobb fartsrekorden på 634 km/t.
RASKEST TIL VANNS
Å sette hastighetsrekorder til vanns regnes som høyrisikosport ettersom en liten bølge er nok til å sende farkosten ut av kontroll. Mange har forsøkt og omkommet, men australske Ken Warby er den eneste som har brutt 500 km/t-barrieren på vannet. Med den hjemmelagede båten Spirit of Australia − utstyrt med en gammel jetjagermotor − oppnådde han 511km/t i 1978. I følge Guiness World Records hadde han allerede oppnådd 555 km/t under et foregående uoffisielt forsøk. Ikke dårlig for en båt av kryssfiner som ikke en gang hadde sikkerhetsbelte. For tiden samarbeider Ken med sønnen Dave om å slå den 42 år gamle rekorden med et nytt jetdrevet hydroplan.
RASKEST I LUFTA
Men det er ikke helt utenkelig at det forsvant ut i verdensrommet.
Mange jagerfly klarer å oppnå hastigheter på to ganger lydens, men kongen av dem alle er det amerikanske spionflyet Lockheed SR-71 Blackbird (bildet). Blackbird ble utviklet på 1960-tallet for å kunne fly raskere og høyere enn alt annet og dermed kunne fly ifra alle eventuelle trusler.
Den offisielle fartsrekorden flyet satte var på 3540 km/t, eller Mach 3,32. Uoffisielt var det en gang helt oppe i Mach 3,5 for å unngå et missil over Libya.
Flyet kunne teoretisk fly enda raskere, men da ville friksjonsvarmen ha skadet skrog og motorer. SR-71 fløy siste gang i 1999.
Rakettdrevne fly har imidlertid ikke de samme begrensningene. Den høyeste hastigheten som er oppnådd av et bemannet fly i atmosfæren er eksperimentflyet North American X-15.
Rakettflyet som ble brukt på 1960-tallet fløy helt opp til grensen mot verdensrommet. Den offisielle fartsrekorden på Mach 6,7 tilsvarer 7274 km/t. Ingen har fløyet et fly raskere siden.
Romfergen hadde riktignok en hastighet på 25 ganger lydens når den returnerte til jordens atmosfære. Det er den høyeste hastigheten noen har manøvrert gjennom luften med, men Romfergen havner i kategorien romfartøy.
RASKEST UTEN MOTOR
Sykkel er det raskeste fremkomstmidlet som er drevet av ren muskelkraft. Todd Reichert klarte 144 km/t på egen hånd på flatmark med spesialbygd sykkel. Ved hjelp av en dragster som kjørte foran og fjernet luftmotstand, klarte Denise Mueller-Korenek å komme opp i hele 296 km/t
i 2018. California-kvinnen er den raskeste noensinne på sykkelpedaler.
Til sjøs er kitesurfere og seildrevne hydrofoiler de raskeste. Rekorden tilhører Vestas Sailrocket 2 med 68 knop (126 km/t).
RASKESTE UBEMANNEDE OBJEKTER
Uten å måtte ta hensyn til menneskekroppens fysiologi, ligger fartsrekordene for ubemannede objekter og farkoster på et helt annet nivå.
For å begynne med landjorda: En vanlig geværkule flyr med nesten tre ganger lydhastigheten, og er dermed raskere enn nesten samtlige fly. Det raskeste prosjektilet hittil kommer fra en såkalt rail gun som bruker elektromagnetisk energi til å akselerere prosjektiler opp i 3000 meter per sekund, tilsvarende nesten ni ganger lydhastigheten.
Men det er i verdensrommet fartsrekordene settes. Flere av romsondene som er sendt ut i solsystemet flyr av sted i over 100 000 km/t. Den raskeste hittil er Parker Solar Probe (bildet) som ble skutt ut i bane rundt solen i 2018. For hvert omløp på 88 dager økes hastigheten på grunn av solgravitasjonen.
Den nåværende hastigheten på 393 042 km/t er allerede vanskelig å fatte, og på den nærmeste passasjen på nært hold av solen i 2025 vil hastigheten ha økt til 690 000 km/t.
Et paradoks er at menneskeheten, og hele planeten vår for den saks skyld, har en hastighet på 107 000 km/t i banen vår rundt solen. Vi er faktisk lynraske uten selv å være klar over det.
RASKEST I ROMMET
Den absolutte hastighetsrekorden for en bemannet farkost tilhører astronautene på Apollo 10. På vei tilbake fra månen oppnådde romkapselen med navn Charlie Brown, 39 897 km/t på det meste ved hjelp av jordas tyngdekraft. Den skjedde i mai 1969, og ingen mennesker har fløyet raskere siden.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 28 2020
Lynraskt kumlokk
Et kumlokk – av alle ting – er det raskeste objektet på jorden noensinne.
Det er allment kjent at russerne var de første som klarte å sende en satellitt ut i verdensrommet. Men det er mulig at de ble slått med noen måneder av et amerikanskprodusert kumlokk som ble skutt opp ved hjelp av en atombombe.
Sommeren 1957 gjennomførte amerikanske forskere flere atomprøvesprengninger i Nevada-ørkenen med kodenavnet Operation Plumbbob. Hensikten med de 29 detonasjonene var å måle skadevirkninger og stråling fra arsenalet av amerikanske atommissiler.
To av testene fikk navn Pascal A og B. De skulle måle effekten dersom en mindre atombombe gikk av ved et uhell mens missilet befant seg i rakettsiloen under bakken.
En 150 meter dyp sjakt ble boret med diameter på en drøy meter før atombomben ble plassert i bunnen og fyrt av som verdens første underjordiske sprengning.
Hjernen bak testene, Dr. Robert Brownlee, beskrev hvordan flammene sto flere hundre meter til værs fra hullet som «verdens flotteste bengalske lys».
Forsvant
Dessverre var mengden av radioaktivt nedfall 50 000 ganger høyere enn forventet. For å begrense strålingen, besluttet man å sveise fast et «kumlokk», det vil si et 10 centimeter tykt og 900 kilo tungt lokk av stål og betong på toppen av sjakten før detonasjonen av Pascal B.
Alle guttunger som har sprengt ringeklokkelokk til værs ved hjelp av kinaputter kan tenke seg hva som skjedde.
Her sendte atomladningen all energien av gårde på et milliontedels sekund gjennom sjakten som kan sammenlignes med verdens største og lengste kanonrør. 31 millisekunder senere traff energien lokket på toppen med en kraft tilsvarende tusener av tonn TNT.
Effekten var så kraftig at lokket fløy til himmels så raskt at det bare var synlig på ett av bildene som ble tatt med ett tusendels sekunds mellomrom med høyhastighetskamera.
Ifølge Dr. Brownlee indikerer det at hastigheten må ha vært på 66 kilometer per sekund, eller
237 000 km/t. Det er 8,5 ganger hastigheten til Romfergen, og over fem ganger hastigheten som kreves for å overvinne jordens gravitasjonsfelt og sette kursen ut i verdensrommet.
Selve kumlokket så man aldri noe mer til. Dr. Brownlee har imidlertid ikke sansen for myten om at kumlokket forsvant ut i verdensrommet og svever rundt i galaksen et sted.
Selv sier han at han ikke aner hva som skjedde med lokket. Sannsynligvis fordampet det av friksjonsvarmen før det klarte å trenge gjennom atmosfæren, omtrent som en meteoritt i motsatt retning.
– Men det er ikke helt utenkelig at det forsvant ut i verdensrommet, uttalte han til The Register,
en britisk nettavis for vitenskap og teknikk, i 2015.
Denne saken ble første gang publisert 27/05 2020.
