Krisene som skapte vinnerne
Nød skaper kreativitet
Alternativet til å sulte i hjel var å tenke nytt da krisen rammet. Før statens støtteordninger kom, skapte kriser stjerner. – Se på Jens Ekornes, han er en del av den moderne møbelindustrien som oppsto etter krakket i 1929-30, sier Ola Honningdal Grytten, professor ved Norges handelshøyskole.
Jens Ekornes (1908 – 1976) var kjent for å tenke nytt og annerledes. Da han som unggutt i perioder drev familiegården, kom han raskt på at han skulle pakke poteter i fem kilos poser, så butikkene kunne tilby et alternativ til løs vekt. Det ble med ideen, for faren sa nei. Men Ekornes var langt fra ferdig som problemløser.
Seriegründer
I 1928 begynte da 20 år gamle Jens Ekornes å lage kurvstoler i kjelleren hjemme og startet firmaet Møre Kurvmøbelfabrikk som senere ble til Møre Lenestolfabrikk. Firmaet gikk bra, men jobben gikk på helsa løs. Ekornes dro tilbake til gården og overlot bedriften til en av brødrene.
Men gårdsdrift var ikke nok, i 1934 begynte 26 år gamle Jens å produsere madrasser − uten særlig suksess, for madrassene ble for dyre. Men gründeren ga seg ikke. I 1946 dro han til USA og fikk nye ideer, madrasser ble til sovesofaer, og senere til salonger. Et industrieventyr var født.
Alt Vi Menn har laget siden 1951 samlet på et sted
På Vi Menn + har vi samlet alt Vi Menn har utgitt siden 1951.
– Jens Ekornes er et godt eksempel på at økonomiske nedgangstider førte til økt kreativitet og nye måter å tenke på. Den moderne møbelindustrien oppsto på den tiden, og Jens Ekornes ble en del av den. Veldig mange nye næringer i Norge ble født i den krisen som preget Norge og den øvrige verden på 30-tallet, sier Ola Honningdal Grytten.
Han er professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole med kriseøkonomi som spesialområde.
Evne til å snu seg
Grytten trekker frem sunnmøringen Per Sævik (79) og hans selskap Havila som et annet godt norsk eksempel på å snu seg rundt i nedgangstider.
– Han begynte sin yrkeskarriere som fisker og tjente etterhvert nok til å kjøpe sin egen båt og bli fiskeskipper. Da fiskeriet slet på slutten av 70-tallet, så han i nye retninger og gikk inn i off-shore. Da offshore møtte store utfordringer for noen år siden, flyttet han fokus over til ferger, kystruter, reiseliv og turisme, forteller Grytten.
– Gjelsten og Røkke er også verdt å nevnes, de tenker alltid videre når de møter utfordringer, sier professoren,
− Nedgangstider og økonomisk krise har vært veldig viktig for økonomisk vekst, for krisen har gitt grobunn for nye næringer. De som greier å koble innovasjon, finansiering og marked i slike tider, har en lys fremtid.
Hinder for skaperkraft
En rekke produkter som er en del av vår hverdag, har hatt sin oppblomstring etter økonomiske kriser.
– Bilen fikk store gjennombrudd etter 1. verdenskrig, og radioen og TV’n, etter 2. verdenskrig, nevner Grytten.
Professoren har sett på hvilke typer mennesker som blomstrer i slike situasjoner, og hva som driver dem. Det er lett for utenforstående å tenke seg at det er et ønske om raske penger som driver folk til å utnytte nedgangstider, men Grytten ser helt andre egenskaper.
– Se på Jens Ekornes og Per Sævik, begge måteholdne menn. Se på haugianerne, etterkommere av Hans Nielsen Hauge. De har grunnlagt mange bedrifter i dårlige tider og det har ligget et sosialt motiv bak, et ønske om å skape verdier og arbeidsplasser, sier han.
Grytten vil ikke strekke seg til å kalle følgene av koronaviruset en global økonomisk krise, selv om mange næringer rammes hardt, som reiseliv, transport, hoteller, restauranter og turisme.
– Men det kan tenkes at situasjonen vil skape en oppblomstring av ny virksomhet i Norge. Industri som er avhengig av leveranser fra utlandet opplever problemer med å få de delene de trenger for å få ut sine produkter. Norske bedrifter blir kanskje nødt til igjen å produsere hjullagre og muttere selv, sier han.
I Norge er landets gode økonomi paradoksalt et hinder for den kreative skaperkraften.
– Med de gode støtteordningene vi har i dag, har det vært et valg å permittere ansatte og søke om økonomisk støtte for inntekts-
tap. Før var ikke dette et alternativ, da var du tvunget til å tenke nytt for å overleve, påpeker han.
Korona-flytting av penger
Koronakrisen har foreløpig ikke resultert i grensesprengende oppfinnelser. Men flere fenomener er i sterk vekst. I fremste rekke har vi de digitale møtene. Større fokus på medisinsk forskning vil vi merke i årene fremover.
Og pengene har flyttet seg i andre retninger. Stengingen av landegrenser satte en effektiv stopper for svenskehandelen, mens norske dagligvarebutikker, spesielt på Østlandet, kunne gni seg i hendene.
Da restauranter og flyplasser ble stengt, opplevde Vinmonopolet enorm vekst, og med smittevernets avstandsregler ble polkø et hverdagslig begrep. Databransjen opplevde stor vekst. Oppblomstringen av hjemmekontorer og digitale møter skapte umiddelbart et enormt behov for lap-toper, dockingstasjoner, og egne PC-kameraer, slik at folk så og hørte hverandre best mulig på møtene. Det førte til stor omsetningsvekst for de største dataselskapene, som hadde velfylte lagre og raskt kunne gi kundene det de ba om.
Netthandelen økte kraftig. Formuen til verdens rikeste mann, Jeff Bezos, mannen bak Amazon, har aldri vokst hurtigere og Bezos måtte ansette svimlende 100 000 nye medarbeidere og investere fire milliarder dollar for å møte etterspørselen.
Gnisninger
Da folk ble tvunget til å holde seg hjemme, gikk salget av kondomer kraftig ned som en følge av nedgang i utroskap og tilfeldig sex. Til gjengjeld tilbrakte mann og kone mer tid sammen enn før, men undersøkelser viser at dette heller førte til mer gnisninger enn et mer aktivt sexliv. Det er derfor ingen grunn til å sette pengene sine i produksjon av babyklær, det kommer ingen babyboom om ni måneder.
Håndrens for Norge
– Da Norge stengte ned i mars, mistet vi 60 % av omsetningen. Samtidig satt vi på 20 000 liter sprit og landet skrek etter
antibac.
Omstillingen reddet oss fra å permittere de ansatte, isteden knyttet vi til oss flere medarbeidere,
sier Odd J. Nelvik, daglig leder i Det Norske Brenneri i Grimstad.
– Vi var tidlig ute. Allerede før Norge stengte ned i mars, så vi det skrikende behovet etter hånddesinfeksjon i Norge. Til og med Antibac som Norge allerede hadde bestilt fra utlandet, ble konfiskert av produksjonslandene. Det viste hvor sårbare vi var når vi ikke produserte en dråpe Antibac i Norge,
sier Nelvik.
Det Norske Brenneri i Grimstad er en av mange nye norske bedrifter som kjemper med giganten
Arcus om markedsandeler. Deres mest kjente varemerker er Arvesølvet Aquavit og Harahorn Gin.
– Vi tjener over halvparten av pengene våre på taxfree og eksport. Akkurat da koronakrisen inntraff, satt vi på 20 000 liter 97 % etanol. Å permittere de ansatte og søke staten om erstatning for tapt fortjeneste var et reelt alternativ, men jeg har det i blodet at jeg ikke trives med å gå og slenge. Så det var bare å hive seg rundt.
Firmaet fant oppskrifter på Antibac på nettet.
– Jeg tenkte at så lenge vi er i stand til å lage brennevin som folk drikker, så klarer vi å lage noe folk skal ha på hendene. Vi fant en god oppskrift og begynte å produsere samtidig som vi ga oss i kast med papirmølla, forteller Nelvik.
Han måtte møtte på Statsministerens kontor for å få hjelp.
– Det var enormt mye som skulle falle på plass på kort tid. Det skulle være godkjennelser på plass i alle bauger og kanter, og vi stanget litt mot veggen. Til slutt fikk vi hjelp av en statsråd som loset oss gjennom byråkratiet, sier han.
Like utfordrende var det også å skaffe flasker i ulike størrelser, korker med vippelokk, og pappkasser
til frakten.
– Vi trålet markedet i hele Europa for å finne det vi trengte, det var et puslespill.
Antibacen ble tatt imot med åpne hender − bokstavelig talt.
– Vi fikk en veldig god relasjon med Norgesgruppen, som pøste ut produktet vårt «Norsk Håndsprit» over hele landet, og flere apoteker er også på kundelisten. Vi har allerede omsatt for millioner, og statsministeren har takket oss i beste sendetid, forteller Nelvik.
Det er flere som er takknemlige.
– Alle de ansatte fikk stå i jobben, og har jobbet to skift. Vi har også knyttet til oss flere som ble permittert fra sine jobber i andre bedrifter. Dessuten kjøpte vi sprit fra et brenneri i Ringerike da vi gjenopptok brennevinsproduksjonen her. Så da holdt vi liv i den bedriften også, forteller Nelvik.
Koronakrisen tvang ham til å tenke nytt og annerledes, og den nye virksomheten ga mersmak.
– Vi vil fortsette å produsere håndsprit. Krisen viste oss at det ikke alltid er smart av et land å gjøre
seg avhengig av produsenter i andre land, sier Nelvik.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 34 2020
Denne saken ble første gang publisert 02/07 2020.
