SuperHeltinner på lerretet
Lakk, lær og super-krefter
Oppfølgeren til «Wonder Woman» kommer på norske kinoer 2. oktober, til glede for fans i alle aldre. Det er nemlig langt ifra bare smågutter som setter pris på lekre damer i tettsittende trikot.
Wonder Woman 2, eller Wonder Woman 1984 som er den egentlige tittelen, skulle egentlig hatt norsk premiere i juni. Koronaviruset ville det imidlertid annerledes, og vi må derfor vente til oktober. Da får vi igjen se Gal Gadot i tittelrollen, som den mektige Wonder Woman.
Dette er den nyeste i en lang rekke superheltfilmer de siste årene, men at hovedpersonen er en kvinne, er mer sjeldent. Selv om flere av filmene har sterke, kvinnelige karakterer, må de som oftest finne seg i å ha biroller.
En av de første
I tegneserienes såkalte gullalder, årene 1936 til 1958, var det langt mellom de sterke kvinneskikkelsene. Under andre verdenskrig var kvinnene gjerne bifigurer med jobber som var typiske for kvinner på den tiden, som for eksempel sykepleieren «Nellie the Nurse» og «Millie the Model».
En av de første kvinnelige superheltene som ble allemannseie, og publisert i egne tegneserieblader, var Wonder Woman. Hun ble introdusert for leserne i 1941. Så kom det stadig flere superheltinner og -skurker, som raskt fikk sitt publikum blant unge, pubertale gutter. Gjerne under dyna, med en lommelykt som lyskilde. De trikotkledde kvinnene var som regel svært brystfagre, lettkledde og velformede – og ikke nødvendigvis det mor ønsket at poden skulle underholde seg med etter leggetid.
Etter hvert begynte superheltene og -heltinnene også å dukke opp på kinolerretet og TV-skjermen, med TV-seriene The Adventures of Superman (1952–58) og Batman (1966–68) blant de første. Dermed ble også stadig flere eldre «gutter» interesserte. I nyere tid har det kommet et vell av superheltfilmer, og her er våre favoritter blant superheltinnene, eller rettere sagt skuespillerinnene som spiller dem: En høyst subjektiv liste, der kvaliteten på de respektive filmene ikke nødvendigvis spiller noen stor rolle …
Black Widow
Scarlett Johansson har gjort en strålende figur (bokstavelig talt) som karakteren Black Widow i hele åtte Marvel Studios-filmer. I år skulle Black Widow endelig få sin egen film, med planlagt norgespremiere i oktober. På grunn av koronaviruset er det nå usikkert når filmen slippes, men vi har altså åtte filmer å drøye tiden med til da.
Spillefilmdebuten kom med «North» i 1994, da Scarlett var kun ti år gammel. Gjennombruddet som voksen var «Lost in Translation» (2003) mot Bill Murray. I dag er Scarlett verdens best betalte skuespillerinne, med en rekke utmerkelser på merittlisten. Hun har også blitt nominert til Oscar to ganger, og Golden Globe hele fem ganger.
Catwoman
Karakteren dukket først opp på skjermen i TV-serien «Batman» i 1966, der rollen ble bekledd av Julie Newmar de to første sesongene, og Eartha Kitt i den tredje og siste sesongen. Sistnevnte var jo strengt tatt en kattekvinne, og var således særdeles godt egnet til rollen.
Vi foretrekker likevel de nyere utgavene til Michelle Pfeiffer («Batman Returns», 1992) og Halle Berry («Catwoman», 2004). Sistnevnte er riktignok et durabelig makkverk av en film, til tross for at dyktige Halle Berry er særdeles severdig.
Langt mer underholdende er «Batman Returns», med Michelle Pfeiffer i en noe uvant rolle som den svært katteaktige (skulle bare mangle) innbruddstyven Cat Woman, iført et kostyme som mer enn hintet til sadomasochisme, komplett med høye hæler, pisk og skinnende lakk. Mjau!
Psylocke
Karakteren er nok heller ukjent for mange, men da Olivia Munn dukket opp i rollen i filmen «X-Men Apocalypse», fanget hun oppmerksomheten til de fleste – på godt og vondt. Enkelte mente kostymet hennes var et stjerneeksempel på hvorfor superhelter bør gjøres mer realistisk når de går fra tegneserier til filmlerretet. Andre mente Olivia var en av få gode grunner til å se filmen.
Olivia Munn har karakterisert innspillingen av filmen som svært problematisk, fordi hennes innspill ikke ble tatt hensyn til hverken av regissør Bryan Singer eller manusforfatterne. 40-åringen er nemlig selverklært nerd og tegneseriefan, som før gjennombruddet hadde som hobby å kle seg ut som diverse tegneserie- og filmkarakterer. Den store forskjellen er altså at hun nå får klekkelig betalt for å gjøre det.
Elektra
Filmene «Daredevil» fra 2003 og «Elektra» fra 2005 var langt ifra høydepunkter i filmhistorien. Kort fortalt var dette før Marvel Studios fikk skikkelig dreis på det å overføre superhelthistoriene sine fra tegneserienes sider til filmlerretet. Jennifer Garner gjorde likevel en helhjertet innsats i hovedrollen som Elektra, i en birolle mot den daværende kjæresten Ben Affleck i den første, og som stjerna i filmen i den andre. Tross dårlige anmeldelser fra filmkritikerne var mottagelsen god hos målgruppen, og hun viste at hun taklet overgangen fra romantisk søtsuppe til sexy i trikot på mesterlig vis.
Helt overraskende var det likevel ikke, siden Jennifer allerede hadde spilt hovedrollen i actionserien «Alias» i flere sesonger.
Susan Storm
«Fantastic Four»-filmene var imidlertid et eksempel på at Marvel faktisk fikk det til. Ulik «Elektra» ble den første filmen en kassasuksess, ikke minst på grunn av Jessica Alba, som var aktuell med tre filmer det året. I tillegg til å spille Susan Storm i «Fantastic Four», spilte hun også i en annen tegneserie-blir-film, nemlig «Sin City», og ikke minst i actionfilmen «Into The Blue», der hun har noen minneverdige dykkescener. Hun vant priser for to av disse filmene på det såkalte Razzie Awards, som hyller dårlige skuespillerprestasjoner, men samtidig fant Jessica veien inn på det som var av lister over mest sexy kvinner det året (og de neste), i tillegg til et cover på Playboy i mars 2006.
Wonder Woman
Som nevnt er hun en av de originale heltinnene. Den første filmen kom i 1974, med Cathy Lee Crosby i hovedrollen. Adskillig bedre kjent er Lynda Carter fra TV-serien (1975-1979), og dagens Wonder Woman, Gal Gadot. Vi foretrekker sistnevnte – Lynda Carters blå bestemors-
truser har gått litt ut på dato.
Mystique
En mutant med blå hud og gule øyne, som kan skifte ham – det høres ikke spesielt sexy ut? Vel, Jennifer Lawrence – som Mystique i X-Men-filmene – fikk det til. Selv om vi nok foretrekker henne uten sminke og lateks-hud. Det var supermodellen Rebecca Romijn som var først ut til å spille naken og blå, i de tre første X-Men-filmene, før både Rebecca og Jennifer spiller en henholdsvis eldre og yngre versjon av henne i «X-Men: First Class fra 2011».
Harley Quinn
«Suicide Squad» (2016) var ingen kritikerfavoritt, men valget av skuespillere fikk ros. Blant dem ytterst sjarmerende Margot Robbie, i rollen som ytterst forstyrrede Harley Quinn. Filmen ble i hvert fall en kassasuksess, noe som førte til oppfølgeren «Birds of Prey», som kom i år. Den fikk gode kritikker, men ble et økonomisk bomskudd.
Silk Spectre
Å overføre kulttegneserien «Watchmen» til filmlerretet, var langt ifra noen enkel oppgave. Spillefilmen fra 2009 fikk da også en svært blandet mottagelse. Blant de positive sidene av filmen finner man svenske Malin Åkerman, som gjorde sin første hovedrolle som Silk Spectre II. Åkerman leverte varene, og ble blant annet nominert til Saturn Awards som «Best Supporting Actress».
Æon Flux
Sørafrikanske Charlize Theron ser ut til å håndtere de fleste roller, fra romantiske komedier til rystende drama. Og tydeligvis også actionfilmer basert på tegnefilmer, som «Æon Flux» fra 2005. Filmen ble dessverre en økonomisk bomtur av de sjeldne, men det var ikke på grunn av Charlizes innsats.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 36 2020
Lesbisk feminist-Woman
Karakteren Wonder Woman har gått gjennom en rekke transformasjoner opp igjennom årene. Superkvinnen, en krigerprinsesse med mystisk bakgrunn, var delvis inspirert av de tidlige feministene, og fremsto som et nytt innslag i tegneserienes verden: En kvinnelig superhelt som sto på egne ben, med krefter som gjorde at hun hamlet opp med de heftigste utfordringer på egen hånd.
Tegneseriefigurens skaper, William Moulton Marston, gikk så langt at han ga serien erotiske og lesbiske undertoner. Wonder Woman trengte rett og slett ingen mann – en uhørt tanke på den tiden. Men Marston var ikke helt A4 selv: Han var psykolog, feminist, swinger og opptatt av bondage. Dette ser man også tegn på i hans Wonder Woman-historier. Men dette skulle endre seg.
Karakteren endret seg nemlig da Marston døde og nye hender tok over skrivingen. Disse var langt ifra like opptatt av kvinnekamp og likestilling som Marston. Wonder Womans krefter minket, og mellom kampene mot superskurker og overnaturlige skapninger jobbet hun som barnevakt, modell og sekretær. Stereotype kvinneyrker, altså, og et steg tilbake i forhold til Marstons opprinnelige idé. Men, med årene har karakteren stadig forandret seg. I dag ligner hun igjen mer på Marstons opprinnelige, sterke kvinne. Dog med mindre fokus på lesbiske tendenser og bondage.
Wonder Woman 2 – eller Wonder Woman 1984, som er den egentlige tittelen – kommer etter planen på norske kinoer 2. oktober, tre år etter at den første filmen traff kinolerretet.
Som tittelen tilsier er handlingen satt til 1984, og «Den kalde krigen». Gal Gadot spiller nok en gang hovedrollen som Diana Prince, alias Wonder Woman.
Denne saken ble første gang publisert 17/07 2020.
