Kirkeruiner fra 500-tallet

Klosteret på klippeøya

Munkene i klosteret på klippeøya Skellig Michael utenfor Irlands sørvestspiss levde asketiske liv.

Foto: Towel401/Wikimedia Commons
Publisert

Ordet Skellig er avledet av irsk sceillic, som betyr klippe. Andre navneledd viser til Mikael, den eneste av englene som i Bibelen er klart omtalt som erkeengel eller overengel. Skellig Michael stikker nærmest som en pyramide opp av havet 11,6 kilometer utenfor kysten av grevskapet Kerry. Den steile øya er 21,9 hektar stor.

Skellig Michael, som er ubebodd i dag etter at de siste fyrvokterne forsvant, har to fjelltopper adskilt av det trange dalsøkket Kristi Sadel. Det høyeste punktet, The Spit, er 218 meter over havet. På alle kanter stuper bratte klipper ned. Enda mer kupert er den mindre naboklippeøya Little Skellig (vist på bildet), med en av Irlands største kolonier av havsule.

12 munker

Det finnes tre bukter båter kan legge til i. Når været er rolig og dønningene tillater det, fører smale og bratte trapper opp til det godt bevarte klosteranlegget som ble oppført mellom 500- og 700-tallet. Den ene trappen har 670 trinn. Klosterruinene på en skråning mellom 170 og 180 meters høyde ble i 1996 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.

Anlegget består av seks bikubeformede munkeceller. Disse er steinhytter som de omkring 12 munkene holdt til i. De hadde vendt ryggen til fastlandet og løftet blikkene mot himmelen og havet, evigheten og Gud. Disse bygningene, «clochan», ble bygd av flate steiner. Like ved stuper nesten vertikale klippevegger i havet.

Boforholdene i de små hyttene var spartanske. I tillegg bygde munkene to båtformede oratorier.

Byttehandel

Ifølge tradisjonen ble det augustinske klosteret på Skellig Michael grunnlagt i år 588, muligens av en tidlig klosterhelgen, Saint Finnia. I realiteten er grunnleggelsesåret ukjent. Det på Skellig Michael var ett av ni klostre på Kerry-kysten. Lokalitetene til denne konsentrasjonen av klostere ble foretrukket på grunn av isolert beliggenhet og rikelig tilgang på bygningsstein. På Skellig Michael ble en blanding av sandstein og skifer brukt. Den første litterære henvisningen til klosterlivet på den bratte øya er omtalen av en «Suibhini of Skelig», som døde en gang på 700-tallet.

Munkene hadde et kosthold av fisk, sel, sjøfugler og sjøfuglegg samt grønnsaker de dyrket i en liten klosterhage. Trolig drev de byttehandel med folk som kom i båter fra fastlandet. Fra disse fikk de korn, melk, kjøtt og andre nødvendigheter til å holde det gående, blant annet verktøy og dyrehuder. Sistnevnte ble brukt til å lage vellum som munkene kopierte religiøse manu-
skripter på.

De siste munkene

«De fire mesteres annaler» (årbøker) forteller om begivenheter på Skellig Michael mellom 800-tallet og 1000-tallet. Man får blant annet vite at Eitgall av Skellig, klosterets abbed, ble tatt av vikinger i 823 og døde av sult etterpå. Vikinger angrep klosteret igjen i 838. En Aedh av Sceilig Michael døde i 1040.

Ruinene av St. Michaels kirke er fra 900-tallet eller tidlig på 1000-tallet. Den ble bygd av kalkstein og importert sandstein fra Valentia-øya. En mur med et østvindu står igjen.

Klosteret var kontinuerlig bebodd til slutten av 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet. Da forlot de siste munkene Skellig Michael og flyttet til fastlandet. Et mer stormfullt klima og endringer i den irske kirken er to årsaker til fraflyttingen.

Kilder: «Atlas Obscura», s. 16, New York 2019;

Wikipedia: Skellig Michael

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 65 2020

Denne saken ble første gang publisert 30/12 2020.

Les også