Konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan
Fare for storkrig i Kaukasus
Den betente situasjonen i Nagorno-Karabakh eskalerte
i månedsskiftet september-oktober. Nå frykter alle at det skal bryte ut en storkrig i området.
Konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia har som mange andre konflikter røtter i religion og politikk. Begge land var en del av Sovjetunionen, men Armenia fikk sin selvstendighet i slutten av 1990, og Aserbajdsjan fulgte etter i 1991 etter at hele Sovjet kollapset.
Imidlertid hadde konflikten mellom de to landene allerede pågått lenge, og kjernen lå i enklaven Nagorno-Karabakh.
Politisk spill
Muslimske Aserbajdsjan hadde vært en del av Russland siden 1813, etter en krig mot det persiske Qajar-regimet, som Aserbajdsjan hadde deltatt i. Etter den russiske revolusjon fikk landet sin selvstendighet i 1918, men begynte umiddelbart å krige mot Armenia om en rekke områder, deriblant Karabakh-regionen.
Både armenske og aserbajdsjanske styrker sto i området da Den røde armé inntok Aserbajdsjan i april 1920, og igjen innlemmet området i det som da var Sovjetunionen. Armenia gikk med på å legge ned våpnene og overlate området til Sovjet i påvente av at ting skulle roe seg. Året etter ble også Armenia tatt over av bolsjevikene, og som et ledd i å tilegne seg lokal støtte, ble de lovet Nagorno-Karabakh.
Imidlertid hadde Sovjetunionen på denne tiden et ønske om å påvirke utviklingen av Tyrkia i en kommunistisk retning, og Byrået for Kaukasus, ledet av Josef Stalin, bestemte at Nagorno-Karabakh skulle bli en del av muslimske Aserbajdsjan, med en viss grad av internt selvstyre.
Grensetrefninger
Nagorno-Karabakh består i all hovedsak av armenere, og 20. februar 1988, i et stadig mer svekket Sovjetunionen, erklærte parlamentet i enklaven at de ønsket å bli en del av Armenia, med 110 mot 17 stemmer. Få dager etter kom de første sammenstøtene.
Krigen i Nagorno-Karabakh varte fra 1988 til 1994. Da inngikk partene våpenhvile, og Armenia kontrollerer i dag hele området, og områdene omkring.
Det har vært en rekke grensetrefninger siden den gang, men selv om både Russland og Tyrkia aktivt har tatt standpunkt for henholdsvis armensk og aserbajdsjansk side, har man så langt unngått en storkrig i området. Nå frykter man at den siste tids konfrontasjoner kan sette regionen i brann.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 53 2020
Denne saken ble første gang publisert 17/10 2020.
