Soham-drapene som rystet hele Europa
Forsvinningen rystet en hel verden. Så vokste mistanken mot en av de ivrigste blant letemannskapene
Den døsige småbyidyllen ble sprengt i filler da de to 10 år gamle venninnene forsvant. Så vokste mistanken til én av de ivrigste frivillige blant letemannskapene.
Søndagen var varm og vakker i det engelske grevskapet Cambridgeshire den 4. august 2002.
De to 10 år gamle venninnene Holly Wells og Jessica Chapman koste seg sammen med familiene sine med grilling i hagen hos Jessicas foreldre i den lille byen Soham.
De hadde vært der i flere timer da de ved 18-tiden om ettermiddagen stakk ut i byen for kjøpe godteri på en automat ved det lokale sportssenteret.
De kom aldri tilbake.
Enorm leteaksjon
Klokken var blitt rundt 20.30 på kvelden da Hollys foreldre dro ut for å se etter henne og Jessica, bare for å oppdage at de rett og slett hadde forsvunnet. De fikk panikk, og mobiliserte på kort tid alt som kunne krype og gå av familie og venner til å lete etter de to jentene. Politiet ble selvsagt varslet, og snart var en enorm leteaksjon i gang – det er hevdet at det var den største i England noensinne.
Les også: (+) Asbjørn Hansen forteller: Morderen gjorde én stor feil
aksjonen. Foto: Geoff Robinson/REX
Frykten inntok byen
Den vanligvis så søvnige småbyen med rundt 9000 innbyggere, ligger snaue halvannen times kjøretur nordøst for London. Soham var så rolig at den ikke engang hadde sin egen politistasjon. Det hendte lite der som kunne skake opp lokalbefolkningen, og enda mindre som nådde riksnyhetene.
Nå ble det brått annerledes.
I butikkvinduene langs hovedgaten ble det hengt tett i tett med plakater og bilder av Holly Wells og Jessica Chapman. To smilende og søte små jenter, iført like Manchester United-fotballtrøyer. Bildet var tatt én time før jentene ble borte.
Over hustakene surret flere helikoptre mens gatene var nesten folketomme. Foreldre fulgte barna sine selv om de bare skulle en liten tur bort i gaten. Folk gikk tause og spente, med tomme ansikter.
Frykten hadde inntatt Soham.
Flere hundre pressefolk fra både inn- og utland inntok byen med kameraplattformer og satellittlinker, med busser og alt som trengtes for å sende direkte.
I gatene svermet uniformert politi. Mer enn 400 av dem deltok i leteaksjonen og i etterforskningen. Et mobilt kontor ble parkert langs hovedgaten, bemannet med politifolk som døgnet rundt snakket med folk, tok imot tips og sjekket mulige spor. Deler av den feriestengte skolen ble omgjort til etterforskningssenter.
Les også: Femlingene ble kalt mirakelbabyer da de ble født, men livet deres skulle bli svært tragisk
Sto åpent frem
Blant de mange som var med i letingen, var også Ian Huntley, 28 år gammel vaktmester ved Soham Village College. Han var samboer med Maxine Carr, lærerassistent ved skolen der de to jentene gikk – St. Andrews Primary School. Huntley var ikke bare villig til å hjelpe politiet, han stilte også opp foran TV-kameraene og fortalte det han visste.
Huntley sa tidlig at han kunne ha vært den siste personen som snakket med jentene. Ifølge ham hadde de vært utenfor huset hans rundt klokken 18.15 for å spørre etter Maxine Carr, som denne helgen var på besøk hos moren sin i Grimsby. Huntley sa at han selv sto og vasket bilen da jentene dukket opp.
– Det betyr ingenting at jeg var en av de siste som snakket med dem. Jeg tenker om og om igjen på hendelsen, vår korte samtale, om jeg kunne svart annerledes, kanskje fått dem til å bli noe lenger, kanskje det hadde endret på tingene, sa han med dystert ansikt.
Men selv om Ian Huntley var både imøtekommende og talefør, så fortalte han ikke sannheten.
Folk som kjente Huntley visste at han likte å være sammen med yngre jenter. Katie Bryan som er mor til hans eneste barn, var bare 15 år da hun møtte Huntley første gang, han var flere år eldre enn henne. De utviklet raskt et seksuelt forhold.
– Straks han forsto at jeg likte ham og vi hadde hatt sex, begynte han å behandle meg som et barn, å mobbe og plage meg, fortalte Katie senere i en TV-dokumentar. Huntley hadde dessuten vært etterforsket for flere overgrep mot unge jenter, men det ble aldri reist tiltale.
Drevne etterforskere oppdaget raskt at det var ting som ikke stemte i det Ian Huntley sa, men til å begynne med klarte de ikke å få hull på byllen.
Les også: (+) «Thomas» (18) fra Mysen er populær og lykkes med det meste – en kveld begår han en uforståelig handling
Funn på skolen
Det tok to uker før likene av Holly og Jessica ble funnet. Gjennombruddet kom om formiddagen den 17. august.
Den 48 år gamle viltvokteren Keith Pryer ruslet sammen med en kamerat og hans kjæreste langs en åpen grøft inn mot gjerdet til den militære flybasen Lakenheath, rundt 15 km øst for Soham. Noen dager tidligere hadde han vært i det samme området. Da hadde han kjent en uvanlig og ubehagelig lukt. Nå ville han finne ut hvor den kom fra. Klokken var rundt 12.30 da Pryer og kameraten Adrian Lawrence plutselig oppdaget to nakne jentekropper i bunnen av en dyp grøft.
Kroppene var delvis oppbrent da de ble funnet. I tillegg var de gått delvis i oppløsning i den fuktige grøften.
– Ikke kom nærmere. Gå tilbake til bilen, ropte Lawrence til kjæresten Helen Sawyer. Deretter ringte han til politiet.
Samtidig med at et kobbel av kriminalteknikere begynte å arbeide på funnstedet, startet tilfeldigvis avhør at Ian Huntley og hans kjæreste Maxine Carr.
For inne på skolen der Huntley og Carr arbeidet, hadde politiet funnet restene av Manchester United-trøyene jentene hadde på seg da de forsvant. Huntley og Carr var blitt pågrepet bare noen få timer før levningene av jentene ble funnet.
Les også: (+) Mannen kjørte rundt i 70 dager med et lik i bagasjerommet – så leverte han bilen til reparasjon
Redd for jobben
Det tok ikke lang tid før Huntleys forklaring slo sprekker.
Han innrømmet å ha lokket jentene inn i huset sitt ved å si at Maxine var der. Straks de var innenfor dørene gikk han løs på Holly Wells og drepte henne, før han også tok livet av Jessica Chapman som fortvilet forsøkte å ringe sin mor og be om hjelp.
Etterforskerne anslo at jentene ble drept rundt klokken 18.46 om ettermiddagen; det var på dette tidspunktet Jessicas mobiltelefon ble slått av. Huntley hevdet politiet overså telefonen som lå på et bord i huset da de gjennomførte den første dør-til-dør-aksjonen etter at jentene forsvant. Senere kastet han den i en søppelboks på Tesco-butikken i Ely etter å ha tørket av alle fingeravtrykk. Telefonen ble aldri funnet.
Etter drapene hadde Ian Huntley dumpet de to døde jentene i grøften, helt over brennbar væske og tent på.
Huntley hevdet også at han ringte til kjæresten Maxine samme kveld, og fortalte hva han hadde gjort. Huntley sa i avhør at han fortalte henne at han ville tilstå, men at hun innstendig ba ham om ikke å gjøre det fordi hun var redd for at hun ville miste jobben.
− Druknet tilfeldigvis
Da han sto som tiltalt i Englands mest berømte domstol, Old Bailey i London i 2003, forklarte Huntley at Holly hadde begynt å blø neseblod mens hun var i huset hans.
– Det som skjedde var et uhell, påsto han. Han hadde forsøkt å hjelpe henne da hun ved et uhell hadde falt oppi badekaret hans, som tilfeldigvis var fullt av vann, og druknet.
«Fullstendig usannsynlig.», avviste rettsmedisineren, dr. Nathaniel Cary, i retten.
Huntley forklarte til å begynne med at han hadde kvalt Jessica ved en misforståelse fordi han ville ha henne til å slutte å gråte etter at Holly var død. Men han endret raskt forklaring:
– Hvis hun ikke hadde ropt og skreket så høyt, kunne hun forlatt huset i live. Jeg sa hun måtte slutte å rope så jeg kunne tenke. Men hun fortsatte bare å hyle «du dyttet henne. Du dyttet henne.» Og da jeg holdt henne tilbake da hun løp mot døra, innså jeg at jeg ikke kunne la henne forlate huset, sa Huntley i sin forklaring.
Nådeløs dommer
Juryen i Old Bailey brukte likevel tre hele dager før de var klar med en kjennelse for at Ian Huntley var skyldig etter tiltalen. Dommer Alan Moses var nådeløs da han leste opp sin avgjørelse.
– Dine tårer har aldri vært for dem, bare for deg selv. I dine forsøk på å slippe unna ansvaret, i dine løgner og i din manipulasjon helt til denne dag, har du bare økt den lidelsen du har påført familiene, sa Moses.
– De var lykkelige, intelligente og lojale. De var høyt elsket av familien og alle som kjente dem. Du drepte dem begge. Du er den eneste personen som vet hvordan du drepte dem. Du er den eneste som vet hvorfor, tordnet dommeren og idømte Huntley to ganger livstidsstraff.
Moses henvendte seg også til Huntleys kjæreste Maxine Carr:
– Hvis du hadde hatt den minste ekte medfølelse for de to jentene eller familiene deres, så ville du ha sagt sannheten. Men din egoistiske bekymring for deg selv og for Huntley gjorde at du løy så altfor villig og så altfor glatt.
Les også: (+) «Edderkoppen» opererte i Kongsberg-gruvene i 20 år før han ble tatt
Ikke glemt
Selv om Huntley nå har tilbrakt nærmere 20 år bak murene, så er han ikke glemt i britisk offentlighet.
– Det jeg vil si, er at jeg er forferdelig, forferdelig lei meg for det jeg har gjort. Jeg er lei meg for det jeg gjorde, for smerten jeg har påført familiene og vennene til Holly og Jessica, for smerten jeg har påført min egen familie og venner, og for smerten jeg har påført Soham-samfunnet, sier han på et lydopptak fra 2018, lekket til avisen The Sun. Det er dobbeltdrapsmannens første beklagelse for hva han gjorde.
– Jeg har for lengst akseptert at resten av mitt liv er her i fengselet. Jeg vil aldri søke om å få slippe ut herfra, heller ikke søke om prøveløslatelse. Jeg vil dø i fengselet. Jeg aksepterer det. Jeg synes ikke jeg burde slippe fri. Ikke fordi jeg føler jeg er en fare for noen, men fordi to små jenter er døde, og jeg ikke fortjener å slippes fri.
Maxine Carr sa seg skyldig i å ha hindret oppklaringen av saken. Fordi hun ikke visste om kjærestens handlinger før etter at de hadde skjedd, fikk hun en straff på tre og et halvt års fengsel, men sonet bare halve tiden. I mai 2004 ble hun løslatt på prøve, og fikk ny identitet. Ifølge The Sun fødte hun i oktober 2011 en liten gutt.
For de to familiene som ble rammet var dommen en lettelse etter nesten halvannet år med et enormt press og voldsom sorg.
– Det har vært en voldsom påkjenning. Den mannen (Huntley) forandret alt, og jeg har holdt meg sterk fordi jeg ikke ville at han skulle vinne, sa Jessicas mor, Sharon Chapman, på en pressekonferanse da dommen var avsagt. Hennes mann var enda tydeligere.
– Jeg håper at neste gang jeg ser Huntley, blir det i en kiste, slik som den siste gangen jeg så jenta mi. Vår livstidsdom startet i august i fjor. Han begynner akkurat nå på sin, sa Leslie Chapman.
− Uutholdelig
De to foreldreparene som mistet det kjæreste de hadde, har begge holdt en lav profil i årene som er gått.
Jessicas foreldre har knapt snakket om drapene etter at dommen falt. Men i forbindelse med åpningen av en database som gjør det lettere for ulike politidistrikter å dele informasjon om saker, ga de en kort uttalelse.
– Vi håper dette vil bety at andre familier slipper å lide det samme hjerteskjærende tapet som vi har gjort, sa de.
Og i 2012, på 10-årsdagen for jentenes forsvinning, snakket Nicola og Kevin Wells om datteren Holly:
– Hun var en stjerne, sa Kevin som opplevde at forholdet til kona nesten røk som følge av de enorme påkjenningene drapene påførte dem.
– Det var uutholdelig å miste Holly, men det er ingenting som får meg til å tro at ikke morens tap var enda større. De sier at 95 prosent av foreldrene til drepte barn går fra hverandre. Vi bestemte oss for å bli blant dem fem prosentene som ikke gjorde det. Men i et år, kanskje halvannet, nådde jeg ikke inn til min kone. Vi sørget med «ulik hastighet», men etter hvert fant vi styrke nok til å komme tilbake til hverandre, sa Wells.
Denne saken ble første gang publisert 15/12 2020, og sist oppdatert 15/12 2020.
