Den røde hær

Tidlig om morgenen ruller lastebilene ut av en port ved en gård i utkanten av Johannesburg. Gjennom de åpne bak­dørene er lasten lett synlig og gjenkjennelig:

I lasterommene står menn, opp mot 600 mann i konvoien, i røde kjele­dresser og hjelmer.

Mange har skjold og brekkjern. Noen, ­lederne, har militæruniformer og skytevåpen.

Det private sikkerhetsselskapet «Red Ant Security Relo­cation & Eviction Services» er ute på oppdrag igjen. Ifølge nettsiden tilbyr de blant annet væpnede tjenester i nisjemarkedet «lovmessig utkastelse og opprydning».

– Vi har opparbeidet oss et rykte som tøffe, men profesjonelle, ­skriver de.

Dagens mål er et slitent, riveklart leilighetskompleks i Johannesburgs sentrum. Gårdeieren, som i mange tilfeller er bymyndighetene, har fått rettens godkjennelse til å kaste ut beboerne som i årevis har hatt tilhold der.

Mennene i de røde kjeledressene strømmer inn i bygningen for å utføre opprydningen. Hvis noen motsetter seg, og det er alltid noen, har de brekkjernet å slå tilbake med.

Red Ants, De røde maurene, er blitt beryktet for sin brutalitet, med rapporter om både seksuelle overgrep, tyverier og drap. De opererer på frontlinjen mellom de med penger og de uten i Sør-Afrika. Aksjonene er vitnesbyrd om at ulikhetene i samfunnet ikke forsvant med apartheid.

Den nye lovgivningen fra 1994 førte til at det ikke lenger var begrensninger på hvor de sorte kunne oppholde seg. Tusener av fattige søkte inn til byene for å finne jobb og bosted. Mens velstående hvite trakk seg tilbake til forstadshus gjemt bak høye murer og gjerder, ble ubrukte blokker og bygninger i sentrumsområdene overtatt av massene fra landet, alt fra kriminelle og narkotikamisbrukere til ærlige, desperate familier uten andre steder å gå.

Men de siste årene har bysentrene igjen blitt attraktive. Eiendomsspekulanter og tomteeiere vil ha restauranter, barer og forretninger i de tidligere så belastede strøkene. Husokkupantene må vekk. Det samme skjer i utkanten av byene, hvor den fattige delen av befolkningen har slått seg ned på land hvor eierne heller vil ha kjøpesentre. Politiske løfter om nye boliger andre steder blir altfor sjelden innfridd, og bidrar til motstanden mot å flytte på seg. For mange er det også mer enn en kamp for tilværelsen og tak over hodet, men også en politisk kamp, der de kjemper for retten til å ta tilbake land som de hvite en gang stjal. Skyggene fra apartheid er fortsatt lange.

Opprydningene minner mest om en militær operasjon, med falne på begge sider. De innleide styrkene fra De røde maurene slåss, med skjebnens nådeløse sans for ironi, mot sine egne. De er rekruttert fra den fattige delen av befolkningen. Fra Soweto, fra gruvene, fra fengslene. Noen har selv bodd i husene de jevner med jorden. Fotografen James Oatway fikk som førstemann følge de forhatte skvadronene fra De røde maurene tett. Hans bilder er også bilder av ulikhetene som fortsatt plager Sør-Afrika.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 24 2020

Denne saken ble første gang publisert 07/05 2020.