Mange pattedyr er gode svømmere og trives forbløffende bra i det våte element! Sjekk hvordan elg, hjort, lemen, ekorn og bamse brakar klarer seg i vannet!
AVKJØLING: Ved varme sommerdager er vannet en utmerket mulighet til å få avkjølt en het elgkropp. Generelt har elgen mye vanskeligere for å takle varme enn kulde.
Foto: Erlend Haarberg
Tekst: Knut Brevik,
Sist oppdatert
De fleste pattedyr svømmer – de fleste med en teknikk som hunder bruker – ikke så ulikt det å tråkke vannet. Nå er det mange arter som ikke akkurat foretrekker vann, men må man, så må man!
Hvis den næringsrike maten er å finne på den andre siden av elva, eller dyret er forfulgt av et rovdyr og eneste utvei er å svømme over en innsjø, ville det vært en dødelig ulempe ikke å kunne svømme.
En ulempe som ville gitt arten dårligere muligheter for å overleve. Og selv om det ikke er så vanlig å se, er et stort og tilsynelatende klumpete dyr som elgen en fremragende svømmer. Og dykker!
VANNPLANTER: Som alle andre hovdyr er elgen planteeter, men den er spesielt glad i vannplanter. Noen vannplanter kan den få tak i ved simpelthen å vasse ut på grunt vann, stikke hodet under vannet og bite dem av. Vår og sommer er det vanlig at elgen beiter på vannplanter som bukkeblad og nøkkeroser. Røtter og undervannsstengler av slike planter inneholder viktige mineraler (blant annet natrium) som elgen trenger etter vinteren.
Foto: Erlend Haarberg
For elgjegere er det heller ikke uvanlig å oppleve at elgen legger på svøm for å riste av seg elghunder, en teknikk som ofte fungerer.
I juli 2005 meldte Aftenposten at en elg hadde svømt fra fastlandet og ut til øya Træna i Nordland. Det er en distanse på nær 40 kilometer. Og bra var det at elgen stoppet akkurat på Træna – videre utover er det ikke annet enn åpent hav.
Elgen er utvilsomt en dyktig svømmer og tar ofte veien rett over innsjøer i stedet for å bruke tid på å gå rundt vannet. Enkelte elgbestander har også bosatt seg på øyer som ligger et godt stykke ut i havet, for eksempel på Vega.
LAVT I VANNET: Med sin lange rygg og lange snyteskaft er det vel ikke helt usannsynlig at observasjoner av såkalte sjøormer og annet uforklarlig egentlig handler om en svømmende elg? Elgen er for øvrig en glimrende dykker. Den kan dykke ned til tre–fire meters dyp for å ta en munnfull vannplanter, og den kan oppholde seg under vann i to–tre minutter før den må opp og trekke pusten.
Foto: Arne Nævra, Samfoto
De eneste som ikke svømmer naturlig, men må lære seg kunsten, er faktisk mennesker og aper. Men vi lærer oss også kunsten, selv om det ofte gulpes litt klorvann før svømmemerket er i boks.
Her er noen av de andre svømmerne du kan støte på i naturen:
SVØMMER OM NATTA: Vinjefjorden på Nordmøre og Sør-Trøndelag er 1–1,5 kilometer bred, og utgjør ingen stor hindring for hjorten. I et merkeprosjekt fant forskerne at flere radiomerkede hjorter krysset fjorder under sine sesongbetonte trekk. Forskerne benyttet i alt 22 viltkameraer med bevegelsessensor for å overvåke området. Forskerne fant at de aller fleste hjortene valgte å krysse fjorden på de mørkeste tidene av døgnet. Kun 18 av 177 hjorter valgte å krysse fjorden mens sola var oppe, og de hjortene som svømte i dagslys, valgte å svømme i den første timen før solnedgang og etter soloppgang. Tidevann viser også en effekt på trekkatferden, og det var størst hyppighet i fjordkryssinger ved fjære.
Foto: Vegar Lødøen
FLYTEVEST: Reinsdyrenes vinterpels er ekstremt tykk og kraftig, og sammenlignet med pelsen til andre hjortedyr, har reinen faktisk tre ganger så mange dekkhår, med ca. 700 hår/cm². Bunnulla er også svært tett, og antall bunnullhår er beregnet til ca. 2000 per cm². Sommerpelsen har kortere dekkhår enn vinterpelsen. Den tykke og varmeisolerende pelsen gjør at dyrene kan ligge på snøen uten at den smelter og gjør pelsen våt. Hvert pelshår er ovalt og tykkest på midten med luftfylte margceller. De luftfylte pelshårene gjør det også lettere for dyrene å svømme over elver og vann under de sesongmessige vandringene, og tjener som en slags «flytevest». Når dyrene svømmer, fungerer de store og øseformete klauvene som årer. Kilde: Artsdatabanken.
Foto: Shutterstock
NØTTELITEN PÅ SVØMMETUR: I likhet med de fleste pattedyr, kan også ekornet svømme. Vannet er imidlertid ikke noe foretrukket element for den nysgjerrige gnageren med den store halen. Men hvis ytre omstendigheter tvinger ekornet til å legge på svøm, klarer den seg forholdsvis bra.
Foto: Shutterstock
HELST IKKE: Lemen svømmer godt, men vil helst ikke uti vannet med mindre de må. Det er en myte at lemen begår kollektivt selvmord. Den seiglivede «sannheten» ble unnfanget av det amerikanske tidsskriftet The American Mercury i 1953, som viste bilder av lemen som angivelig hoppet ned fra en klippe et sted i Norge. Walt Disney populariserte myten videre i den Oscar-belønnede dokumentarfilmen «White Wilderness» fra 1958. Filmteamet skulle dokumentere massemigrasjon av lemen i Canada, men det skulle vise seg i ettertid at de fløy inn lemen fra Hudson Bay til Calgary, og mer eller mindre dyttet dem utfor en klippe og hev dem ut i vannet.
Foto: Dag Kjelsaas
EN GLIMRENDE SVØMMER: Bjørnen virker litt tung og treg, men ikke la deg lure. Den kan ha en toppfart på 50–60 kilometer i timen, og attpåtil er den en fremragende svømmer. Nå er det riktignok ikke ofte man ser bjørn svømme, men det er heller ikke mange bjørner å observere i Norge. Isbjørnen kan for øvrig svømme og oppholde seg flere dager sammenhengende i vann, selv om det å svømme er langt mer ressurskrevende for bjørnen enn å gå.
Foto: Ask, Yngve
IKKE RIGGET FOR SVØMMING: Med sine små klauver er rådyret forholdsvis dårlig rigget for svømming. Og selv om de svømmer over fra fastlandet til øyer, er det sjelden rådyr svømmer mer enn fire kilometer.
Foto: Torleif Hansen
OPP AV VANNET: Det er ingen tvil om at hjorten er en dyktig svømmer. (Foto: Oddmund Lunde)
Denne saken ble første gang publisert 08/05 2019, og sist oppdatert 08/05 2019.
