Hold inntrengerne unna

Sånn unngår du ubudne gjester i hus og hytte

Ingen har spesielt lyst til å dele hus med firbeinte og seksbeinteskapninger, men når hytta eller jakt­-koia er plassert midt i naturen, får vi av og til ubudne gjester på besøk!

Pluss ikon
<b>SETT OPP FELLE:</b> Musefeller er effektive, men du bør nok prøve med en mindre ostebit som åte. (Foto: Shutterstock)
SETT OPP FELLE: Musefeller er effektive, men du bør nok prøve med en mindre ostebit som åte. (Foto: Shutterstock)
Sist oppdatert

Norge er et land uten ekstreme farer i form av dødelige slanger og livsfarlige skorpioner. De aller fleste artene som kan irritere oss på hytta, i gammen eller koia, gir oss relativt små problemer. Bare i ekstreme tilfeller kan kontakt med et par av dem være livstruende.

<b>STOKKMAUR:</b> Heldigvis finnes det råd dersom du oppdager stokkmaur i hytta. (Foto: Espen Bratlie/Samfoto)
STOKKMAUR: Heldigvis finnes det råd dersom du oppdager stokkmaur i hytta. (Foto: Espen Bratlie/Samfoto)

Skadedyr og plageånder finnes det imidlertid en del av.

Ei lita og egentlig ganske pen mus er blant inntrengerne som virkelig kan volde problemer. Den største faren ligger i å bli smittet av musepest. Denne virussykdommen har influensalignende symptomer, og gir akutt nyresykdom. Smitten skjer ved direkte kontakt med smågnagere, men like gjerne om vi puster inn støv når vi skal feie vekk musemøkk. Bruk derfor en våt klut istedenfor feiekost. Det er heller ikke dumt å bruke engangshansker når vi setter opp musefeller eller tar ut døde mus.

Musene går spesielt inn i hytter og buer i forkant av vinteren, så det er lurt å ha sjekket at matvarer og utstyr er sikret, og at sprekker og hull er tettet.

FLUER: Det finnes 3000 fluearter i Norge, men bare noen få av dem plager oss innendørs på hytta. De få millimeter store bananfluene er blant de minste, mens de største spyfluene ikke tilfeldig kalles for bombefly av noen. Fluene er irriterende og kan dessuten spre bakterier og virus. Spyfluene, som vi har 45 arter av i Norge, kan blant annet finnes på avføring, døde dyr, åpne sår og matvarer.Flere typer fluer gulper opp mageinnhold med enzymer som bidrar i prosessen når de skal spise på et nytt sted. Samtidig kan de da spre bakterier. Navnet spyflue kommer imidlertid av at disse ”spyr” ut egg. Det er også motbydelig at de kan legge egg i åpne sår, og dessuten på fuktig kjøtt. De har en voldsom formeringsevne, og under gunstige forhold blir et par fluer til hundrevis i løpet av noen dager. (Foto: Scanpix)
FLUER: Det finnes 3000 fluearter i Norge, men bare noen få av dem plager oss innendørs på hytta. De få millimeter store bananfluene er blant de minste, mens de største spyfluene ikke tilfeldig kalles for bombefly av noen. Fluene er irriterende og kan dessuten spre bakterier og virus. Spyfluene, som vi har 45 arter av i Norge, kan blant annet finnes på avføring, døde dyr, åpne sår og matvarer.Flere typer fluer gulper opp mageinnhold med enzymer som bidrar i prosessen når de skal spise på et nytt sted. Samtidig kan de da spre bakterier. Navnet spyflue kommer imidlertid av at disse ”spyr” ut egg. Det er også motbydelig at de kan legge egg i åpne sår, og dessuten på fuktig kjøtt. De har en voldsom formeringsevne, og under gunstige forhold blir et par fluer til hundrevis i løpet av noen dager. (Foto: Scanpix)

Råd mot insekter

I ”gamle dager” var lus og lopper de store plageåndene i hytter og krypinn. Heldigvis er den tiden over. Til gjengjeld kan vi få besøk av blant annet maur og biller. Vil vi unngå dette, er vi et godt stykke på vei ved å gjennomføre godt renhold. Dessuten bør oppbevaring av mat, og særlig kornprodukter, skje i tette bokser. Skulle vi likevel bli plaget av insekter, finnes det midler å få kjøpt som hjelper oss å bli kvitt dem.

<b>LITEN, MEN FARLIG:</b> Flått overfører flere farlige typer bakterier og virus, og er en av de ”farligste” skapningene i norsk natur. Selv om flåtten holder til i vegetasjon i skog og kulturmark, kan vi få den på oss inne på hytta. Hundene som løper rundt i kratt og busker har ofte store mengder flått, og noen av disse kan krype over på oss når vi koser med hunden. Det er derfor all grunn til å sjekke seg for flått etter nærkontakt med en hund. Flått fjernes med spesialpinsett eller skrapes vekk med noe skarpt. Ikke klem flåtten når den fjernes, da kan mageinnhold med smittestoff komme over i bittsåret.
LITEN, MEN FARLIG: Flått overfører flere farlige typer bakterier og virus, og er en av de ”farligste” skapningene i norsk natur. Selv om flåtten holder til i vegetasjon i skog og kulturmark, kan vi få den på oss inne på hytta. Hundene som løper rundt i kratt og busker har ofte store mengder flått, og noen av disse kan krype over på oss når vi koser med hunden. Det er derfor all grunn til å sjekke seg for flått etter nærkontakt med en hund. Flått fjernes med spesialpinsett eller skrapes vekk med noe skarpt. Ikke klem flåtten når den fjernes, da kan mageinnhold med smittestoff komme over i bittsåret. Foto: Dag Kjelsaas

Mat i tette bokser

Mange typer matvarer frister blant annet smågnagere, insekter og biller. I kjøkkenskapet hjemme har vi daglig kontroll, og kan gjøre tiltak når vi oppdager ubudne gjester. Verre er det på hytta, der matvarer kan stå igjen kanskje i opptil et halvt år, slik at inntrengerne har god tid til å spise, formere seg og gjøre skade.

En god regel er å ta med det meste av maten i hytteskapet hjem etter endt besøk. Ofte vil vi likevel ha noe tørrmat stående igjen. Da er det lurt å benytte tette, solide beholdere framfor papirposer. De små plageåndene vi knapt ser, kan gnage seg gjennom blant annet suppeposer, mens musa også kan gi seg i kast med ganske solid plastemballasje. Kakebokser i metall er derfor bra steder å oppbevare hyttemat.

Små dyr gjør stor skade

Flere arter mus kan holde til i kjellere, veggisolasjon, uthus mm. De fleste er gode klatrere, og de kommer inn gjennom små hull, ofte i hjørnekasser på eldre bygninger, mellom grunnmur og kledning eller via usikrede lufteluker. Smågnagere spiser de fleste typer vegetabilsk og animalsk mat, og gnager i stykker forskjellige materialer. De kan gjøre stor skade, også ved lukt fra urin og avføring som avsettes i klær, isolasjon og utstyr. Rotter kan komme inn via kloakknettet eller gjennom utette grunnmurer.

Mus gjør ikke bare skade ved gnaging, men kan også overføre smittestoffer gjennom urin og avføring eller støv fra tørkede etterlatenskaper. Smitte kan også skje via vann fra forurensede vannkilder. Vi tenker ofte at alt rennende vann i norsk natur er greit å drikke, men så enkelt er det ikke. Hvis hytta har vann fra en liten bekk, vil det særlig i store smågnagerår være forbundet med en viss fare å drikke det ukokt. Kanskje ligger det døde, smittebærende smågnagere i vannsystemet.

Hvis det stadig er mus i hytta, bør det én gang for alle gjøres noe for å få den tett. Der du kan stikke inn en finger, kan også mus komme inn! Besegl hull og sprekker i yttervegger og murer med netting eller stålull. (Foto: Shutterstock)

Besværlig og nyttig

Vår eneste giftige slange kan ha tilhold i muren rundt hytta, men kryper ikke så ofte inn. Hoggormen spiser mus, så den kan faktisk være en nyttig gjest. Ormen prøver å rømme unna mennesker, men hogger om den ikke ser annen utvei, vanligvis når den overraskes brått.

Blir vi først bitt, vil det vanligvis synes merke etter to tenner. De fleste får hevelse og smerte, noen bare som etter vepsestikk, mens andre opplever stor smerte og voldsom hevelse. Dette beror vanligvis på om vi har fått en stor eller liten dose gift. Unngå stress etter bittet, beveg deg sakte og minst mulig, og søk lege eller ha i det minste noen som er i beredskap i tiden etter bittet.

Hoggormen er fredet, men kan avlives med en staur dersom den utgjør en risiko når den oppholder seg ved ei hytte. (Foto: Kenneth Johansson)

Vær obs på ugler og mår!

Ugler kan ha reir og tilhold i hule trær. Derfor hender det at særlig kattugla av og til kommer inn i hytter via skorsteinen. Måren tar av og til samme vei inn, ofte på jakt etter en godbit. Ugler kan spre sot og rote mye til i forsøk på å komme ut. De kan også bli sittende fast og tette pipeløpet. Mårbesøk fører til vond lukt fra etterlatenskaper, og dyret kan rote til og spise mat.

Om ei hytte har spjeld i pipa, hindres uønskede gjester i å komme inn. Men ugler kan av og til bli sittende fast og dø over spjeldet. Særlig på skogshytter kan det derfor være lurt å dekke pipeåpningen (og andre hull) med kraftig netting som hindrer at dyr og fugler kommer inn. Uglene er fredet, men mår kan fellefanges eller skytes i jakttiden, som er 1.11–15.3. (Foto: Erlend Haarberg)

Tett igjen hull!

Hvis det stadig er mus i hytta, bør det én gang for alle gjøres noe for å få den tett. Der du kan stikke inn en finger, kan også mus komme inn! Besegl hull og sprekker i yttervegger og murer med netting eller stålull.

Bruk hansker både ved åteisetting i feller og fjerning av mus. Ved bruk av feller plasseres disse på krysningspunkter, ved musehull, ved utstikkende hjørner og inntil vegger. Trim fellene ved å justere mekanismene med fil eller tang så de går lett av. Bruk peanøttsmør eller sjokopålegg til åte.

Hold grevlingen unna

Det er ganske vanlig at grevlingen har hi under hytter og uthus, og det kan være mange grevlinger i ett hi. Der oppholder de seg om dagen, og sover hele døgnet når det er streng vinterkulde. I mildværsperioder tar imidlertid grevlingen seg gjerne en tur ut.

Dyret er nærmest altetende, og kan finne mat fra fuglebrett, kjøkkenhage og søppel. Grevlingen graver dessuten mye i bakken, blant annet på jakt etter meitemark. Har du plen foran hytta der noen har gravd opp små jordhauger, er det sannsynligvis grevlingen som har vært på ferde.

Ta vekk hundemat, nedfallsfrukt og søppel den kan få tak i. Tilkall en jeger som kan skyte eller fange grevling som gjør skade. Det er jakttid på den 21.8–31.1.

Bli kvitt vepsebolet!

Vepsebolene vi finner oppunder takbjelker og på loft, er ofte på størrelse med en liten tennisball, men de største kan være som en fotball! Bolet består av papirlignende tremasse som vepsene gnager fra treverk. Når du skal ta knekken på et slikt lite vepsesamfunn, er det lurt å vente til det er natt og vepsene er i ro i bolet. Ta også på beskyttende klær og vernebriller.

Det er to metoder som kan virke: Middels og små vepsebol kan klemmes flate med en plankebit i en rask operasjon og gnis litt slik at alle vepsene dør. Større bol kan lukkes inne i en plastpose, men vær rask med å knyte den helt igjen så ikke de illsinte vepsene kommer ut!

Gift eller felle?

Det skal ikke påstås at alle musejagere med ultralyd er ubrukbare. Vi har imidlertid testet et par modeller, og de viste seg ikke å virke. Vårt tips er derfor å bruke en metode som dreper musene. Noen sverger til utlegging av musegift, en metode som beviselig virker.

Mange røster advarer imidlertid mot å bruke dette. Grunnen er dels at dette ikke er den mest humane avlivingsmetoden, at døde mus kan bli liggende på steder der de forurenser eller gir lukt, og at katter og hunder kan få i seg giften direkte eller ved å ta forgiftede mus. Alternativet mange velger er bruk av en drepende felle, som det finnes en rekke forskjellige utgaver av.

Maurlokkeboks

Kvitt Q

Skadedyrbutikken.no

Pris: kr 139,-

Kvitt Q maurlokkeboks inneholder en sirup som maurene tar med seg til reiret. Det er spesielt egnet til bruk innendørs, og produsenten opplyser at det er barne- og husdyrvennlig. Det virksomme stoffet er Imidaclopris 0,03 %.

Vepseskum

Kvitt Vepseskum 500 ml

Skadedyrbutikken. no, Felleskjøpet nettbutikk

Pris: kr 199,-

Å ta knekken på vepsebol kan være en risikabel affære. Bruk av vepseskum er et bra alternativ. Det gjelder ikke å forstyrre vepsen før man sprøyter inn skummet gjennom åpningen, slik at det fyller bolet og hindrer vepsene i å komme ut. Vepseskummet kan også brukes mot andre typer insekter, og er langtidsvirkende.

Langtidsvirkende middel mot insekter

Pelias universal insektmiddel 600 ml

Pelias norsk skadedyrkontroll, pelias.no,
skadekyrshop.no

Pris: kr 300,-

Dette middelet skal virke mot både maur, veps, fluer, mygg, kakerlakker og andre insekter. Sprayboksen har et langt presisjonsrør som kan stikkes inn i sprekker, kriker og kroker. Langtidseffekten oppgis til ca. sju uker, og middelet sprøytes på steder der insektene pleier å bevege seg både innen- og utendørs.

Mot maur utendørs

Pelias 150 g granulat maurpulver med 0,5 % permetrin

Pelias norsk skadedyrkontroll, pelias.no

Pris: kr 199,-

Har du maur som holder til under hellene ved hyttetrappa, eller som har en maursti ved eller i hytta, kan denne granulerte åta strøs på eller blandes ut i vann for å helle over tuer og ned i gangsystemene. Den kan også brukes mot andre krypende insekter enn maur utendørs. Ved utvanning løses 20 g i en liter vann.

Permetrin spray

Bayer Garden Permetrin plus, 500 ml

Europris.no

Pris: kr 99,90

En insektspray til både flygende og krypende insekter. Det følger med rør for spraying i sprekker og hulrom. Insektene dør raskt ved bruk av sprayen, som har en virketid på rundt sju uker når den brukes inne i hytta.

Victor Musefelle

Skadedyrbutikken.no

Pris: 2 feller kr 38,-

Dette er fella som i sin tid ble best i test i Villmarkslivs test av musefeller. Den har bred åteplate som ikke så lett lar musa stikke av med åtet, og tradisjonell smekkfunksjon med metallbøyle.

Elektrisk musefelle

Victor Multi-kill

Skadedyrbutikken.no

Pris: kr 1429,-

Denne fella avliver musene med elektrisk støt når den trår på metallplater etter å ha blitt lurt dit av åte, og bruker ikke gift. Etter elektrosjokket roterer kammeret og dytter musa opp i en oppsamlingsskuff som rommer opptil 10 mus. Et sett batterier kan drepe opptil 150 mus. På grunn av følsomhet for fuktighet må fella settes på et tørt sted i hytta.

Felle for småkryp

AF-stasjon

Skadedyrbutikken.no

Pris: kr 39,-

Kombineres med AF Universal Limplate for krypende insekter. (10 pk., kr 349,-)

Dette er en hardplast felle hvor det skal monteres Universal Limplate. Stasjonen har innganger der småkrypene kommer inn før de fester seg til limplaten uten å komme løs. Limplatene kan også brukes uten AF-stasjon.

Permetrin

Permetrin, også solgt under merkenavnet Nix. er virkestoffet i mange insektmidler. Det egner seg først og fremst til innendørs bruk, da det brytes lett ned av sollys og regn. Middelet er godkjent til bruk uten verneutstyr i de doseringsenhetene som selges fritt, og bruken regnes som trygg. Likevel bør en unngå å overdrive bruken og unngå innånding av stoffet. En god regel er å bruke vernebriller, støvmaske og beskyttelseshansker. I noen (svært sjeldne) tilfeller kan det oppstå kjemisk miljøintoleranse hos folk som er overfølsomme.

Lag din egen vepsefelle!

Kutt over ei halvannenliters brusflaske 1/3 fra toppen. Sett den øvre delen opp ned i den nedre. Hell i en blanding av honning, lettøl, gjær og juice. Plasser fella utenfor hytta et sted der den ikke blir full av regnvann. Vepsen lokkes nedi på jakt etter søtsakene, kommer ikke ut og dør.

Ta knekken på maurene

Maur kan ha tilhold ved og i hus. Stokkmauren ødelegger treverk ved å gnage ut huler og rom, ofte først i halvråtten ved. Den kan høres på gnaging, og du kan se maur i eller utenfor hytta og finne små spon etter gnagingen. Svartspetten kan hakke i stokker med stokkmaur (bildet).

Hovedkolonien med dronning av stokkmaur finnes ofte utenfor hytta, i ei trerot eller lignende. Her kan du ta knekken på dem med både pulver og insektmiddel oppløst i vann som sprøytes på.

Noen maurarter holder til under hageheller eller i myk jord, andre kan ta tilhold under gulv eller i skap. Ha et insektmiddel klart når du løfter på heller eller jakter etter maurene, for de stikker fort av!

<b>BILLER OG MØLL: </b>Disse ubudne gjestene kan komme inn via mat eller en ryggsekk med utstyr, men også fly inn vinduet. Larver fra mange arter kan ta tilhold i matskapet eller hundematen. Blant disse er billene fleskeskanner, brødbille, flekket tyvbille og majorstubille, og møllen tørrfruktmøll.Insekter som møll og biller er lite hyggelig å ha i hytta. De gjør maten uappetittlig, men ikke uspiselig.Noen arter kan spise hull i klær som er møkkete. Klesmøll spiser ull, og kan finnes i tepper og klær. Arter som husbukk og stripet borebille forekommer mest langs kysten sør i landet, og kan gjøre stor skade ved at larvene borer i treverk og svekker det.Kast poser med frokostblanding, mel og havregryn der larver har tilhold! Du ser ikke alltid at det er larver i maten, men finnes de i en matvare, er det sannsynligvis larver eller voksne individer flere steder.Fryses matvarer med larver ned, vil larvene dø. Også klær kan fryses i samme hensikt, men det holder også vanligvis å vaske dem grundig. Ikke vask matskap og oppbevaringssteder med vann, men støvsug eller bruk kost og tørr klut.Voksne individer kan fanges på limplate. Ved billeangrep i treverk på hytta kan det være nødvendig å skifte deler som er svekket.
BILLER OG MØLL: Disse ubudne gjestene kan komme inn via mat eller en ryggsekk med utstyr, men også fly inn vinduet. Larver fra mange arter kan ta tilhold i matskapet eller hundematen. Blant disse er billene fleskeskanner, brødbille, flekket tyvbille og majorstubille, og møllen tørrfruktmøll.Insekter som møll og biller er lite hyggelig å ha i hytta. De gjør maten uappetittlig, men ikke uspiselig.Noen arter kan spise hull i klær som er møkkete. Klesmøll spiser ull, og kan finnes i tepper og klær. Arter som husbukk og stripet borebille forekommer mest langs kysten sør i landet, og kan gjøre stor skade ved at larvene borer i treverk og svekker det.Kast poser med frokostblanding, mel og havregryn der larver har tilhold! Du ser ikke alltid at det er larver i maten, men finnes de i en matvare, er det sannsynligvis larver eller voksne individer flere steder.Fryses matvarer med larver ned, vil larvene dø. Også klær kan fryses i samme hensikt, men det holder også vanligvis å vaske dem grundig. Ikke vask matskap og oppbevaringssteder med vann, men støvsug eller bruk kost og tørr klut.Voksne individer kan fanges på limplate. Ved billeangrep i treverk på hytta kan det være nødvendig å skifte deler som er svekket. Foto: Shutterstock

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv

Denne saken ble første gang publisert 27/09 2019, og sist oppdatert 08/09 2020.

Les også