Tøff tid for skogens konge

Det er en kjølig sensommermorgen, og en majestetisk elgokse beveger seg stolt og høyreist gjennom skogen. Den har hodet hevet, tar noen rolige steg og stopper opp. Under haken har den skjegg, og kronen på hodet teller 18 takker. Elgen kalles ikke for «skogens konge» uten grunn.

Snart kommer oksen til en lysning. Den blir stående ved myrkanten og se utover myrmosen. Den står nærmest urørlig før den snøfter så varm damp skyter ut av nesen på den. Så gjør den en rolig hodebevegelse, som om den sveiper bakken med geviret, før den trasker videre langs myrkanten og forsvinner inn i skogen.

Skovler og stanggevir

Elgen er det største dyret i de norske skoger. Med sin høyreiste kropp og lange lemmer, har den en skulderhøyde på mellom 180 og 210 centimeter. Den kan bli opp til 295 centimeter lang og veier normalt mellom 380–720 kilo. Kua er noe mindre enn oksen.

Pelshårene er vannavvisende og hule, noe som gir god isolasjon om vinteren. Vinterpelsen er gråbrun, mens sommerpelsen varierer fra mørk rødbrun til nesten svart.

Oksene får gevir, og dette er vanligvis 120–150 centimeter bredt. Geviret kan være fjølformet, og da kalles det gjerne for skovlgevir. Det kan også være stangformet, og da kalles det for et stanggevir. Oksene feller geviret etter brunsten, og utvikler nytt gevir på våren. I vekstperioden er geviret dekket med et hudlag som kalles bast. Det faller av når geviret er ferdig utviklet ved at elgen feier geviret mot busker og trær.

Miljøkomponent

Elgoksen har størst gevir når den er mellom fem og åtte år gammel, og dersom elgen unngår å bli skutt under jakta, kan den bli over 20 år.

– Det er ikke forsket veldig mye på hvorfor noen har skovler og andre har stanggevir, men sannsynligvis er det både genetiske, miljømessige og geografiske årsaker til det, sier Erling Johan Solberg, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

– I områder med generell nedgang i kroppskondisjon hos elgen, er det en økende andel stanggevir som utvikles, så det ligger nok en miljøkomponent der. Men så er det ting som tyder på at det kan være noen geografisk variasjoner med mindre andel stanggevir i sør og større i nord. Og sannsynligvis ligger det også en genetisk komponent der i tillegg.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vi finner elg i det boreale barskogbeltet som strekker seg over den nordre delen av Eurasia og Nord-Amerika. Det vil si at den finnes i stor grad over hele Norge, men det er færre individer på Vestlandet.

Drøvtygger

Men her skal vi holde oss til den europeiske elgen, og bestanden i Norge er god. Så pass god at elgjakta anses som den viktigste bestandsregulatoren. Norske jegere har de siste årene felt omkring 30 000 elger årlig, men slik har det ikke alltid vært. I år 1850 ble det anslått at så få som 200 elger ble felt. Når det er sagt, viser helleristninger at vi har jaktet på elg i Norge siden steinalderen.

Elgen er drøvtygger, og spiser et vidt utvalg av ulike planter. Den relativt korte halsen og de lange bena gjør at den foretrekker å spise urter, blader, skudd og kvister som den finner litt opp fra bakken. Når elgen har fylt vomma med mat, vil den gulpe opp maten i små porsjoner for så å fintygge den igjen. Elgen har god appetitt og kan gjøre stort innhugg i skogen.

Forvirrede ettåringer

Elgoksen er polygam, og vil prøve å pare seg med flest mulig kuer i løpet av brunstperioden i september/oktober. Overfor kua kan oksen være litt av en sjarmør. Han graver brunstgroper og ruller seg i sin egen urin. Dette gjør han for å smukke seg, men også for å holde andre okser på avstand. Når jobben er gjort og kua er bedekket, vil han imidlertid takke for seg og oppsøke andre kuer.

Kua går drektig i rundt ni måneder og føder én til to kalver i mai/juni. I kalvens første leveår er tilknytningen mellom ku og kalv sterk, og kua kan bli svært aggressiv hvis potensielle farer truer kalven. Men dersom kua blir gravid igjen på høsten, vil hun jage vekk ettåringen før neste kalv fødes. Dette er en kritisk fase for de unge elgene, som gjerne forviller seg inn i hager eller ut i trafikken.

– Ulykkesraten er nok større for ettåringene enn for eldre elger, og de fremstår som mer naive. Det kan du f.eks. se på halvannet år gamle okser i jaktsammenheng. Når det gjelder halvannet år gamle kviger, er det nesten motsatt. De fremstår som veldig sære og mer sky. Ser du på jaktstatistikken, felles det nesten dobbelt så mange åringsokser som åringskyr. Men disse kjønnsforskjellene i adferd er bare en hypotese jeg har, sier Solberg.

Bortsett fra i brunsttida, og når kua er med kalv, er elgen stort sett en einstøing. Den søker seg som regel til de samme vinterbeitene og sommerbeitene hvert år, og av og til kan flere elger komme sammen om vinteren. Dette skyldes i liten grad flokkmentalitet, men snarere at de samler seg der hvor maten er, og gjerne tråkker i hverandres spor.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Lavere vekt

De siste 10–15 årene har man sett en økende trend med redusert vekt hos elg, og da særlig i Sør-Norge.

– Nedgangen startet på et tidspunkt da vi hadde mye elg i Sør-Norge, og da er det nærliggende å tenke at det skyldes tetthetsavhengig næringsbegrensning, altså at for mange individer må dele på en begrenset ressurs. Men så reduserte vi bestanden ganske kraftig, uten at det ga utslag i form av høyere vekt. Nå ser det ut til at vektreduksjonen har stoppet, men den går ikke opp igjen, og det forundrer forskerne. Vi har noen teorier, men ingen fullgode forklaringer, sier Solberg.

Han tror det kan skyldes store tidsforskjeller i dynamikken, både i skogen og i elgbestanden.

– Elgen lever ganske lenge, og blir den født under gode betingelser, vil den være stor livet ut. Samtidig vil den bli liten om den fødes under dårlige betingelser. Lever den i 15 år, vil det også påvirke avkommet. En liten ku får små kalver, ergo henger effekten i veldig lenge, sier Solberg.

Visste du at ...

... de eldste fangstgropene for jakt av elg i Norge kan dateres til cirka år 3700 f.Kr., og at man benyttet seg av den metoden til litt utpå 1900-tallet?

... elgen kan spise rundt 50 kilo plantemasse hver dag i løpet av sommeren?

... kostnadene knyttet til elgens beiting på furuplanter i Hedmark er anslått til 40–60 millioner kroner årlig?

... rundt 1500 elger dør i trafikkulykker hvert år?

... hverken elgokser eller kuer stanger når de angriper farer?
Derimot vil de slå med forbena.

... elgens viktigste sans er luktesansen?

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn

Denne saken ble første gang publisert 02/10 2019, og sist oppdatert 30/09 2019.