Ørretfiske
Med mark til fjells
Det er ingen grunn til å legge igjen markboksen hjemme når du skal fiske over tregrensa, men du må presentere marken riktig.
Meitemarken forekommer ikke naturlig i høyereliggende fjellvann, i motsetning til i lavereliggende områder der den blir fraktet ut i vannet, blant annet under vårsmelting og kraftige regnskurer. Her kan meitemark i perioder utgjøre en viktig del av ørretens føde.
På høyfjellet er derimot meitemarken et mer unaturlig innslag, og ørreten oppfatter den ikke som mat på samme måte. Det kan føre til at den blir mer skeptisk overfor det sprellende agnet, og skepsis er sjelden et godt utgangspunkt for å overliste en ørret. Jeg har opplevd at den svømmer bort og smånapper litt i marken, men når den merker en uvanlig smak og konsistens, er resultatet ofte at ørreten slipper marken og svømmer bort – til stor frustrasjon for meg som fisker.
Prøv med løvmark!
En løsning kan være å la marken ligne et annet byttedyr. Fjærmygg er en viktig del av ferskvannsøkosystemene, blant annet som mat for fisk, og de finnes i alle miljøer, også i høytliggende fjellvann. Under gode forhold kan det i bunnsedimenter finnes flere tusen fjærmygglarver per kvadratmeter. Larvene er vanligvis lange, tynne og sylindriske, og flere er blodrøde fordi kroppen inneholder store mengder hemoglobin som hjelper dem å ta opp oksygen.
Fjærmygglarver vil både i form og farge minne om små meitemarker. Det kan derfor være smart å benytte seg av mark som i mest mulig grad ligner røde fjærmygglarver. Av våre vanligste marktyper vil små løvmark, også kalt rødmark eller skogsmeitemark, kunne minne om disse larvene. De er mindre og mer rødlige enn vanlig doggmark og den stripete kompostmarken som selges i butikkene.
Fjærmygglarver trives i bunnsedimenter bestående av mudder, sand og grus, der ørreten enkelt finner og fanger dem. I vann med slike bunnforhold har jeg erfart at det kan funke med en liten løvmarkagnet krok.
Ikke alle fjellvann har slike bunnforhold. I vann med tett steinbelagt bunn, gjerne dype fjellvann der breddene kan være bratte, eller i høytliggende og svært steinete landskap, vil fjærmygglarvene være færre og vanskeligere å få fatt i for ørreten, ettersom de som finnes holder til imellom og under steiner. Larvene er av den grunn ikke like vanlig ørretmat, og selv en mark som ligner, kommer ofte til kort. På en slik bunn vil en bunnfisket markkrok ofte falle mellom steiner og bli utilgjengelig for ørreten. I slike fjellvann kan markfiske gi dårlig uttelling i forhold til lavereliggende vann, der bunnforholdene generelt er «mykere», og både fjærmygglarver og mark er enklere å få tak i.
Marktakkel
med søkke
Høyt til fjells er det gjerne færre insekter enn i lavlandet, og vannene er generelt kaldere. Det kan medføre at ørreten ofte står på dypere vann der både vanntemperatur og næringstilgang er mer gunstig. Derfor bør marken oftere presenteres på eller rett over bunnen.
Den enkleste, og kanskje mest effektive metoden, er å benytte et enkelt marktakkel med søkke, som festes noen centimeter over krokøyet, og en krok agnet med et par, tre små og livlige løvmark som fiskes aktivt på og rett over bunnen.
Kast ut og stram opp, og hold en forsiktig finger under sena for å registrere et eventuelt napp. Skjer det ingen ting i løpet av noen minutter, så løft stangtuppen opp mot kroppen og tilbake til utgangsposisjonen. Sveiv inn løs sene og vent et par minutter. Gjenta prosedyren om bittet uteblir.
Fisk marken som jigg
En mer aktiv metode er å jiggfiske marken. Her lar man et søkke med gjennomgående hull få hvile fritt oppå krokøyet. Deretter kaster man ut og «jigger» takkelet innover på en slik måte at marken «spretter» langs bunnen ispedd regelmessige, korte stopp. Marken vil tiltrekke seg oppmerksomhet når den forflytter seg, stopper opp og virvler opp sand og mudder.
En lignende metode går ut på å feste kroken på en opphenger og ha ett eller to tyngre søkker festet i en svivel hengende i seneenden. Når du sveiver innover, vil søkkene raspe opp bunnen og virvle opp bunnsedimenter, og dermed også plankton og annen småmat, noe som kan tiltrekke fisk. Et slikt takkel kan også fiske godt i ei fjellelv. De tunge søkkene holder seg på bunnen, og den lette markkroken blafrer rett over på grunn av strømningene.
Om det vaker langt utpå vannet, og det virker som om fisken står ved bunnen og foretar sporadiske angrep opp til overflaten, kan en liten dupp og et søkke som begge får gli fritt på sena, gi lange, presise kast og fiske effektivt. Kast dupp og agn over vaket for å unngå bråk og uro, og sveiv sakte innover til duppen passerer vakområdet. La søkke og mark synke mens duppen siger innover.
Smygfiske nær land
For å kroke ørret som står nær land er smygfiske effektivt. Om ørreten vaker nær land, kan du smyge deg mot vaket uten at fisken oppdager deg. Få meter fra fisken vipper du kun en markagnet krok ut i vannet og lar den dale ved å la snellebøylen stå oppe. Om du ser bevegelse i sena, gir du etter med sene før du slår ned haspelbøylen og gjør tilslag. Samme metode er effektiv om det ikke vaker også. Da kan du systematisk avfiske kantene langs vannet.
Samme prinsipp kan brukes i innos med strømninger. Vipp marken ut i strømmen ved innoset ved å la haspelbøylen stå oppe, så sene og mark føres ut og ned i vannet. Når sena etter hvert slakkes, starter du å småpilke marken innover. Løft stangtuppen opp og mot kroppen og tilbake til utgangsposisjonen. Sveiv inn løssene og vent noen sekunder. Gjenta prosedyren innover om bittet uteblir.
Fiske i mørke
Under harving i mørket skal marken imitere annen mat på svøm, for eksempel en pløyende vårflue eller et svømmende lemen. Med markens myke og naturlige konsistens vil en glupsk ørret i mørket ofte svelge agnet i god tro, men ikke alltid. I enkelte fjellvann vil ørreten være skeptisk til en diger marktugge, ettersom marken verken smaker eller kjennes ut som mat. Resultatet er at ørreten vil kunne spytte marktugga ut igjen. Jeg har selv erfart at dette kan være en gjenganger i enkelte fjellvann. Istedenfor å la fisken få god tid på seg, gjør jeg et raskt tilslag. Sørg for at krokspissen er helt fri for å gi et kontant og bedre krokfeste.
Fjelltips
Småkroker: Kroker i størrelse 10 til 14 er gunstige. Fluekroker fungerer også fint. Kroken bør agnes med et par løvmark, så det blir fire buktende ender.
Løvmark: Løvmark finner du i ferske og fuktige komposthauger, løvhauger og barkfyllinger. Ofte ligger marken grunt og er enkel å få tak i. Løvmark bør oppbevares i en boks med fuktig løv.
Ventemeite: Å la en markagnet krok ligge på bunnen ute i vannet mens du tar en pause, kan ofte være en vellykket taktikk.
Småbiter: En taktikk i vriene markvann kan være å kutte opp mark i mindre biter for å intensivere lukta. Kast ut en neve i vannet nå og da for å lokke til deg fisken. På den måten kan du venne den til ny føde. Jeg har opplevd at dette kan være en smart taktikk når man har fast leirplasss ved et vann og tilbringer mye tid på samme sted.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske
Denne saken ble første gang publisert 29/07 2019, og sist oppdatert 17/07 2019.
