Rypejakt Light

På rypejakt med ultralett sekk. Er det mulig?

Går det an å dra på rypejakt med fullt utstyr for en teltovernatting eller to i sekken? Vi dro til Trollheimen for å prøve...

Pluss ikon
<b>LETT DRESS:</b> Værmeldingen var relativt god, så jeg valgte en lett skalldress.
LETT DRESS: Værmeldingen var relativt god, så jeg valgte en lett skalldress. Foto: Randulf Valle
Sist oppdatert

Den sikreste metoden for å lykkes på fjellrypejakta er å gå – gjerne både langt og lenge. Når man endelig har funnet fugl, er det irriterende å måtte snu fordi mørket siger på. Tenk å kunne legge seg der dagens siste rype falt og starte jakta fra samme sted neste morgen! Det høres ut som en drøm. Men kanskje er det mer enn en drøm?

Jakt: Les mer jakt-stoff her

Lettvektsutstyret er blitt bra

Jeg har lenge tenkt at lettvektsutstyret nå er blitt så lett og bra at det burde være mulig å dra på rypejakt med full utrustning på ryggen.

LES OGSÅ: På jakt i Putins bakgård

<b>LEIRLIV:</b> Verken telt eller sovepose er av de aller letteste. Jeg vil sove om natta – ikke fryse!
LEIRLIV: Verken telt eller sovepose er av de aller letteste. Jeg vil sove om natta – ikke fryse! Foto: Randulf Valle

Ikke bare vil det gi god fleksibilitet, men det vil åpne muligheter for å bevege seg i jaktterreng som ligger langt unna hytter og hus, samtidig som man kan jakte effektivt under forflytningen. Ikke minst burde metoden være perfekt for en helgetur, og etter litt utstyrsplanlegging var ideen klar til utprøving.

Midt i oktober satte jeg kursen mot Kårvatn i Trollheimen for å teste ut planen blant bratte vestlandsfjell.

LES OGSÅ: Syv klassiske jaktsynder

<b>HØYT TIL FJELLS:</b> Rypene satt helt oppunder toppene. Med huset på ryggen var det lett å rekognosere.
HØYT TIL FJELLS: Rypene satt helt oppunder toppene. Med huset på ryggen var det lett å rekognosere. Foto: Randulf Valle

Våt start

En regntung høstdag går mot slutten idet jeg starter oppstigningen gjennom skogen. Mosen og lyngen er søkkvåt, og det drypper fra furuene. Sekken på ryggen veier i overkant av 14 kilo, og inneholder hva jeg mener er tilstrekkelig for to overnattinger i fjellet.

Valgte lette fjellsko

For å orke å gå mest mulig har jeg valgt et par ganske lette terrengjoggesko. Vurderingen var at de ville holde seg brukbart tørre i fjellterrenget, men nå registrerer jeg at fottøyet blir søkkvått i løpet av den første timen.

Jeg støkker orrfugl på vei gjennom skogen, men løsner ikke skudd. Etter hvert når jeg høyfjellet. Dagen går allerede mot slutten, og idet skytelyset forsvinner, starter jeg leirslagningen.

Superlett telt

Fra sekken drar jeg fram teltet: et Helsport Trolltind Superlight på 1,35 kilo. Det finnes lettvektstelt som veier ned mot halvparten av dette, men jeg ønsker å ha et telt med bra vindstabilitet og nok takhøyde til avslappet, innendørs primusbruk.

Hagla får plass innunder ytterduken. Resten av utstyret blir med inn.

Utstyrsliste for gramjegere

Sekk: 1350 gram
Telt: 1350 gram
Sovepose: 946 gram
Underlag: 450 gram
Underlag kort: 163 gram
Titankjele: 200 gram
Matkopp: 31 gram
Kopp: 26 gram
Skje: 10 gram
Drikkeflaske: 30 gram
Gassbrenner: 66 gram
Gass: 370 gram
Mobiltelefon: 147 gram
Hodelykt: 90 gram
SPOT: 209 gram
GPS: 234 gram
Kart: 60 gram
Kompass: 56 gram
Sportstape: 100 gram
Leatherman: 138 gram
Fyrstikker: 20 gram
Dopapir: 43 gram
Tyggis: 5 gram
Lommebok: 120 gram
Bilnøkler: 63 gram
Kamerautstyr: 1086 gram
35 haglpatroner: 1498 gram
Pakksekk: 51 gram
Dunjakke: 354 gram
Dunbukse: 248 gram
Ullsett, tykt: 580 gram
Ullsett, soveull: 407 gram
To par sokker: 310 gram
Underbukse: 102 gram
Lue: 70 gram
Hansker: 106 gram
Pulsvarmere: 52 gram
Buff: 33 gram
Totalvekt, uten mat og vann: 11 174 g

Dunpose under kiloen

Nattesøvnen har jeg heller ingen intensjon om å miste, noe soveutstyret gjenspeiler: en dunpose fra Sir Joseph, like under kiloen, skal holde meg varm til et stykke under null grader. Under den har jeg et lett, oppblåsbart underlag fra Therm-A-rest, og et kort skumplastunderlag for ekstra isolasjon under rumpe og rygg. Ryggsekken plasseres under beina for ekstra beskyttelse mot bakken.

Søkkvått undertøy

Jeg registrerer at undertøyet er blitt søkkvått, vrenger det av meg og tar på tørt før jeg tar på dunjakka og kryper i posen for å lage en enkel middag.

Jeg har ett sett ullundertøy på kroppen og to i sekken. Ett av dem må holdes tørt for teltbruk, men med ett sett i reserve kan jeg altså unne meg å starte morgendagen med tørt undertøy. Sokkene er også så våte at de aldri vil tørke til i morgen. Også der har jeg heldigvis to reservepar i sekken.

LES OGSÅ: (+) Dette må du tenke på før du kjøer rifle

<b>LETT UTSTYR:</b> Vi valgte lett plastbestikk til denne turen.
LETT UTSTYR: Vi valgte lett plastbestikk til denne turen. Foto: Randulf Valle
<b>GODT VALG:</b> Joggeskoene var et godt valg. De myke sålene sitter godt på underlaget, og man blir mindre sliten enn med tunge fjellstøvler.
GODT VALG: Joggeskoene var et godt valg. De myke sålene sitter godt på underlaget, og man blir mindre sliten enn med tunge fjellstøvler. Foto: Randulf Valle

Energirik turmat

<b>ENERGIRIK MAT:</b> Nøtter og Snickers bidrar til ekstra energi og litt hygge i teltet.

Når man går hele dagen, er jevn energitilførsel viktig. Pulverkaffe er ikke det beste jeg vet, men det sparer vekt og gir mindre søl. Kuvertpakninger med smør er praktisk.

Frokost: Porsjonspakket kornblanding med tørrmelk og sukker.

Lunsj: Polarbrød med smør, hvitost og pølse. Her går det an å kutte vekt og volum ytterligere ved å satse kun på nøtter, korn og sjokolade.

Middag: Couscous med smør og spekepølse. Krever kun vannkoking og kan tilberedes rett i matskåla.

Ekstra: Nøtter og Snickers.

Husryper

Da vekkerklokka ringer, er det fortsatt stappmørkt. Ute er det stjerneklart og kaldt. Jeg spiser frokost og drikker kaffe mens jeg venter på at dagen skal sige på. I det lille teltet gir gassbrenneren en god lunk, selv på svært lav effekt. Etter litt ventetid og en liten frokostblund er det lyst nok til å plukke ned teltet og starte dagen. Skoene er ikke lenger våte – de er frosne. En brødpose utenpå hver sokk gjør at jeg slipper å starte dagen med våte sokker, men kaldt er det likevel.

Jeg har ligget og hørt på lyden av fjellryper noen minutter før jeg går ut. Det er vanskelig å bedømme avstanden til lyden i fjellandskapet. Idet jeg slår på lykta og begynner å plukke ned teltet, hører jeg vingeslag og raping bak meg. Fuglene satt i den lille bekkedalen hvor jeg har hentet vann – et passe hagleskudd fra teltet. Her kunne jeg altså sikret dagens første fangst fra teltdøra...

Vanskelige forhold

Det viser seg fort at jaktforholdene er vanskelige. Rypa har skiftet nesten fullstendig til vinterdrakt og sitter dermed i tilknytning til snøfeltene høyt til fjells. Snøen består av skare og is, noe som gjør det skummelt å ferdes. Dessuten er det umulig å bevege seg lydløst. De rypene jeg ser, går opp på både 100 og 200 meters hold. Langt mellom fuglene er det også. Jeg fortsetter søket framover formiddagen, men uten spesielt hell.

Etter å ha gått siden daggry, blir lunsjen et høydepunkt, som alltid. Etter en god hvil fortsetter jeg jakta. Så langt har jeg holdt meg i snøkanten, men etter som sola har fått tint noen timer på snøen, tar jeg sjansen på å sette kursen oppover mot toppene.

<b>STARTSTED:</b> Det er akkurat skytelyst, og jeg kan krype ut fra teltet – midt i fjellrypeterrenget.
STARTSTED: Det er akkurat skytelyst, og jeg kan krype ut fra teltet – midt i fjellrypeterrenget.

Finner rypene til slutt

Også de første timene etter lunsj er det lite fugl å se, men da jaktdagen går mot slutten, finner jeg endelig rypene. De har flokket seg i ei ulendt fjellside, og er vanskelige å komme innpå.

Jeg hadde nok hatt like store sjanser om jeg hadde tatt med rifla, men det hjelper ikke å dvele ved slike tanker nå. Alt i alt ender jeg uten tellende resultat, men da jeg slår opp teltet for en ny natt, vet jeg i alle fall hvor fuglene sitter.

14 kilo på ryggen

Vel på plass i teltet oppsummerer jeg dagen. Det har gått veldig greit med 14 kilo på ryggen. Joggeskoene har også vært et godt valg. De myke sålene sitter godt på underlaget, og man blir merkbart mindre sliten med lette joggesko enn med tunge fjellstøvler.

I sekken har jeg fortsatt et sett gjennomvått undertøy og et par våte sokker. Men i dag er undertøyet jeg har på kroppen rimelig tørt. Det blir med i soveposen i natt, og skal på igjen i morgen. Sokkene, som har hatt plastposer utenpå hele dagen, er selvsagt søkkvåte. I morgen får jeg vurdere om jeg skal gå på mitt siste par.

Et klart potensial

Det blir en ny flott dag i fjellet, og før jeg setter kursen ned mot bilen, har jeg fugl i sekken. Men den nye jaktmetoden er den største fangsten.

Den har et klart potensial! Her i Trollheimen er det mange avkroker som ikke kan nås på en dagstur fra bil eller hytte. Slik er det også i andre områder. Det burde være mulig å ha et par dagsrasjoner til med mat i sekken, og da snakker vi fort en fire – femdagerstur.

Det eneste problemet er selvsagt om man får storfangst. Da vil sekken brått bli altfor tung, men mange av dagens rypejegere er kanskje ikke så opptatt av storfangst, og skulle det bli veldig mye fugl, kan man alltids etablere en fast leir.

Noen flere utfordringer er det selvsagt med å bo i et lite telt: Den tydeligste er at det blir vanskelig å tørke klær og sko. Denne gangen slapp jeg unna med én regnværsdag. Med flere slike på rad er det selvsagt enklere å tørke utstyret om man bor i hytte.

Koke- og spiseutstyr

<b>LETT KJELE:</b> Enenkel kjele og en kompakt gassbrenner er alt som skal til for å lage en varm middag.

Jeg valgte en lett titankjele og en lett, toppmontert gassbrenner. Kokeutstyret kunne blitt lettere om jeg hadde gått for en superlett spritbrenner, men jeg ønsket muligheten til å varme opp teltet. Jeg kunne spart nesten halve vekta på kjelen ved å la lokket ligge igjen hjemme og bruke aluminiumsfolie isteden. Spiseutstyret er lett og minimalistisk. Det hadde vært mulig å legge matkoppen igjen hjemme og i stedet spise av kjelen.

<b>SMÅTING</b> Småting kan utgjøre flere kilo om man ikke passer på. Telefon, GPS og SPOT-sender utgjør fort en drøy halvkilo. Selv må jeg ha med skikkelig kamera, men mange vil spare mye der. Jeg droppet tollekniven og baserte meg kun på en lett Leatherman. Tannbørste og tannkrem klarer jeg meg uten på en så kort tur; litt tyggis gjør nesten samme nytte.
SMÅTING Småting kan utgjøre flere kilo om man ikke passer på. Telefon, GPS og SPOT-sender utgjør fort en drøy halvkilo. Selv må jeg ha med skikkelig kamera, men mange vil spare mye der. Jeg droppet tollekniven og baserte meg kun på en lett Leatherman. Tannbørste og tannkrem klarer jeg meg uten på en så kort tur; litt tyggis gjør nesten samme nytte. Foto: Randulf Valle

Denne saken ble første gang publisert 08/09 2019, og sist oppdatert 07/10 2020.

Les også