Hvordan virker nettingundertøyet?
Vi svetter fordi kroppstemperaturen vår er for høy. Kroppen skiller ut svette på huden, og når svetten fordamper, krever dette energi. Denne energien tas i stor grad fra kroppen vår, som derfor kjøles ned. Mange liker nettingstrikket undertøy, men hvordan fungerer det egentlig?
Når fuktighet transporteres utover i bekledningen, kommer stadig mer av fordampingsvarmen fra omgivelsene og mindre fra kroppen. Her kan man ikke snakke om helt eksakte verdier, men det er målt at om svetten fordamper fra innerste undertøy i stedet fra hudoverflaten, vil 20 % av fordampingsenergien komme fra omgivelsene. Det er også påvist at når fuktighet fordamper fra utsiden av skallbekledningen, kommer ca. 80 % av fordampingsenergien fra omgivelsene og bare ca. 20 % fra kroppen. Fuktighet langt fra kroppen gir altså mindre nedkjøling enn fuktighet nær kroppen.
Motstridende oppgaver
Det meste av undertøy for turbruk er laget for å transportere fuktigheten bort fra kroppen. Om vi fryser, er det fordelaktig, men når vi svetter, er det altså fordi kroppstemperaturen er for høy. Om vi bruker undertøy som transporterer fuktigheten bort, vil svetteprosessen bli mindre effektiv, fordi en større del av fordampingsenergien kommer fra omgivelsene. Dermed må vi svette mer for å oppnå samme nedkjøling, og risikoen for å bli dehydrert eller overopphetet øker.
Undertøyet skal altså ivareta to oppgaver som er motstridende. Ideelt sett skulle det holdt fuktigheten på huden når vi er varme, men transportert den utover i bekledningen når vi fryser. Slikt undertøy finnes ikke i dag, men jeg tror nettingtrøya har litt av denne effekten. Jeg har ikke håndfaste forskningsresultater å slå i bordet med denne gangen, men jeg skal i alle fall gi noen kvalifiserte argumenter.
Direkte fordamping
En grovmasket nettingtrøye har liten kapasitet til å ta opp fuktighet. Når vi svetter, vil derfor mye av svetten bli liggende på huden i åpningene i nettingen og fordampe derfra. Dette blir en annen situasjon enn om man har en tettvevd undertrøye som umiddelbart vil ta opp fuktigheten og transportere den utover i bekledningen. Dermed vil kjøleeffekten av svettingen bli større, og vi trenger ikke svette like mye for å få kroppstemperaturen ned.
Flere som har studert dette, påpeker også at nettingundertøy gir bedre mulighet for luftsirkulasjon. Det kan også gi raskere fordamping av svette, siden lufta i nærheten av huden ikke vil være mettet av damp, noe som igjen vil gi mer effektiv avkjøling og mindre svetteproduksjon. Dette vil spesielt være tilfelle når vi er i bevegelse, og nettingtrøya og neste kleslag beveger seg i forhold til hverandre og skaper ekstra luftbevegelse.
Lite kontaktareal
Når svetten fordamper fra huden, vil den kondensere i et kleslag lenger ut. Det er fordelaktig når vi senere stopper og ønsker best mulig isolasjon, og nettingtrøya fungerer som en avstandsholder til neste lag.
Om nettingtrøya skulle bli fuktig, er det også en fordel at den samlet har svært lite kontaktareal mot huden, siden det gir mindre varmetap. Når vi står i ro, vil sannsynligvis også kleslaget på utsiden av nettingtrøya slutte tettere og gi mer stillestående luft og bedre isolasjon. Nettingtrøya har også svært kort tørketid om den først blir våt. Du kan altså på kort tid skaffe deg et innerste undertøyslag som er rimelig tørt.
Nettingundertøyet har ikke bare positive sider. Først og fremst gir det liten isolasjonseffekt når man ikke har et lag med klær utenpå nettingen. Det gir også dårlig beskyttelse mot sola om man bruker det som eneste bekledning.
Ull eller kunstfiber
I dag finnes nettingtrøyer i både ull og kunstfiber. Her har polypropylentrøya en fordel fordi den nesten ikke trekker fuktighet. Det aller meste av svetten blir liggende på huden og fordamper direkte derfra. Det gir best mulig effekt av svetteprosessen.
I en bekledning hvor fuktigheten er flyttet ut på utenpåliggende lag, betyr det at undertøyet som er i kontakt med huden er minst mulig fuktig og derfor gir minst mulig nedkjøling.
Ulempene med kunstfiber, er at svettelukten fort blir mer intens og at kunstfibertrøya kan bli noe mer hard mot kroppen etter en del vask. Man kan ikke få i både pose og sekk!
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 07 2019
Denne saken ble første gang publisert 08/07 2019, og sist oppdatert 01/07 2019.
