Høst i elva

10 bud til sjø­ør­ret­fis­ke­ren

Mi­ka­el Frödin har fis­ket laks og sjø­ør­ret i en manns­al­der. Det­te er hans ti bud for å fan­ge sjø­ør­re­ten om høs­ten.

Pluss ikon
<b>UT­NYTT MØR­KET:</b> Høst­ør­ret­fis­ke­ren vet å verd­set­te mør­kets ti­mer. (Foto: Bjørn Mi­ka­el Pettersen)
UT­NYTT MØR­KET: Høst­ør­ret­fis­ke­ren vet å verd­set­te mør­kets ti­mer. (Foto: Bjørn Mi­ka­el Pettersen)
Sist oppdatert

I lak­sens og sjø­ør­re­tens ver­den er det dår­lig med selv­sag­te fakta. Vi ba­lan­se­rer på en slakk line av an­ta­gel­ser og halv­sann­he­ter, men selv­føl­ge­lig er det slik at tek­nik­ken og tan­ken bak fis­ket gir mer fisk. Den er­far­ne fis­ke­ren som har en plan for hvor­dan han skal fiske, får mer fisk enn den som bare kas­ter snø­ret for­måls­løst ut i van­net. Had­de det ikke vært slik, had­de jeg nok blitt lei av de man­ge lakse­uke­ne og de sene, mør­ke sjø­ør­ret­net­te­ne for len­ge si­den.

Mi­ka­el Frödin

Mi­ka­el Frödin (57) er en av Skandinavias mest pro­fi­ler­te lakse- og sjø­ør­ret­fis­ke­re. Han har fis­ket laks og sjø­ør­ret si­den tid­lig på 80-tal­let, og har skre­vet ar­tik­ler for uli­ke fiske­pub­li­ka­sjo­ner om­trent like len­ge. Frödin bor i Sve­ri­ge, men fis­ker mest i Norge, og pro­du­se­rer sine egne flu­er – Frödin Flies.  

Lak­sen og sjø­ør­re­ten er nære slekt­nin­ger i sal­mo-fa­mi­li­en, og de vand­rer som re­gel opp de sam­me vass­dra­ge­ne. Rik­tig­nok kom­mer de på litt for­skjel­li­ge tids­punkt, men elva er den sam­me. Mil­jø­et, strøm­men, vann­dyb­der, vær og tem­pe­ra­tu­rer – alle ytre fak­to­rer – er sam­men­fal­len­de, og der­for er det utro­lig lett å gå i fel­la og tro at de fis­kes på sam­me måte.

40 år som fisker

Sjø­ør­ret­fis­ke­ren fal­ler i lak­se­fel­la ved å fiske med en for rask og høyt­lig­gen­de flue, og lak­se­fis­ke­ren går i sjø­ør­ret­fel­la ved å fiske for treigt.

Sjø­ør­re­ten skil­ler seg fra lak­sen på utro­lig man­ge må­ter, og må­ten de fis­kes på er som to uli­ke ver­de­ner.

Sva­le regn­sku­rer om høs­ten er som dun­der­me­di­sin for sjø­ør­re­ten. Vann­over­fla­ten slås i styk­ker, van­net far­ges en smu­le og fis­ken blir mind­re sky. Reg­net får den til å sti­ge, og kan­skje bi­ter den bedre, el­ler kan­skje blir fis­ket rett og slett enk­le­re. Uan­sett er det sky­er og ned­bør sjø­ør­ret­fis­ker­ne leng­ter et­ter om høs­ten.

Et­ter snart 40 år som fis­ker har jeg fun­net min vei i sjø­ør­ret­fis­ket. Føl­ge­lig kan jeg kom­me med ti tips for å lure høst­ør­re­ten.

<b>ER­FA­REN:</b> Mi­ka­el Frödin er en er­fa­ren fis­ker som vet å verd­set­te sjø­ør­ret­fis­ket om høs­ten. 
ER­FA­REN: Mi­ka­el Frödin er en er­fa­ren fis­ker som vet å verd­set­te sjø­ør­ret­fis­ket om høs­ten. 

1. Fisk for­sik­tig

Sjø­ør­re­ten er sky og lett­skremt. Der hvor lak­sen gjer­ne går mot bun­nen, og blir stå­en­de der, der­som den blir skremt, flyk­ter gjer­ne sjø­ør­re­ten fra om­rå­det. Per­son­lig tror jeg ikke at sjø­ør­re­ten er let­te­re å skrem­me enn lak­sen, men van­net er gjer­ne la­ve­re og kla­re­re når du fis­ker et­ter sjø­ør­ret, og sjø­ør­re­tens san­ser opp­fat­ter alt.

En or­dent­lig sjø­ør­ret­fis­ker va­der der­for for­sik­tig ut. Han lar vade­sta­ven bli lig­gen­de på land og vel­ger vade­sko uten pig­ger. Han hol­der en lav pro­fil og vet hvor mye lina skrem­mer. Han fis­ker gjer­ne med en lett line i klas­se 7 el­ler 8, og han leg­ger ald­ri ned lina mel­lom kas­te­ne. Han pre­sen­te­rer sine myktsvømmende flu­er på en over­ras­ken­de måte.

2. Fisk grun­dig

Lak­sen svøm­mer iblant langt et­ter flu­e­ne. Av og til kan de til og med kaste seg på tvers gjen­nom hø­le­ne som om flua er en inn­tren­ger som må tas knek­ken på. Min er­fa­ring er at sjø­ør­re­ten sjel­den opp­fø­rer seg på den må­ten. Et sjø­ør­ret­hogg kan selv­føl­ge­lig være eks­plo­sivt og stein­hardt, men jeg tror at høst­ør­re­ten sjel­den går lan­ge vei­en for å få tak i flua. Jeg for­sø­ker å avfiske stand­plas­se­ne grun­dig – kan­skje til og med på en måte som ville gjort den st­aes­te lak­sen lei. Sjø­ør­re­ten skal få flua pre­sen­tert så å si rett i fan­get. Det skal være lett for fis­ken å nå flua.

Den er­far­ne høst­ør­ret­fis­ke­ren vet hvor sjø­ør­re­ten står, og han leg­ger gjer­ne til et par eks­tra kast, el­ler kan­skje prø­ver et par uli­ke flu­er på sam­me sted, for å være sik­ker på at han ikke har gått glipp av en fisk. Den er­far­ne høst­ør­ret­fis­ke­ren fan­ger fisk på ste­der du trod­de du al­le­re­de had­de avfisket.

<b>SKUM­RIN­GEN:</b> Når sola går ned, kom­mer sjø­ør­ret­fis­ke­ren fram. 
SKUM­RIN­GEN: Når sola går ned, kom­mer sjø­ør­ret­fis­ke­ren fram. 

3. Opp­søk ufor­styr­ret fis­k

Hvor­dan ly­den trans­por­te­res gjen­nom vann­mas­se­ne er noe jeg har prei­ket om så ofte at buffen rundt hal­sen nær­mest er blitt til en pres­te­kra­ge. I lufta bæ­rer ly­den av sted i en has­tig­het på 300 me­ter i se­kun­det. I van­net går det fem gan­ger så fort. Sjø­ør­re­tens vik­tig­ste sans er hør­se­len – den hø­rer alt du gjør. En skremt sjø­ør­ret blir år­vå­ken og un­der­tryk­ker alle hogg­im­pul­ser. Jeg tror at selv i de mest tur­bu­len­te vann blir en for­styr­rel­se som et alarm­sig­nal som umu­lig­gjør de fles­te hogg. Sjø­ør­re­ten står ofte i vann med mind­re stryk, noe som gjør den mer var. Selv­føl­ge­lig kan «kø­fis­ke­ren» på el­vas mest po­pu­læ­re plass ha flaks, men det er mer unn­ta­ket enn re­ge­len.

Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ke­ren sø­ker seg for­sik­tig inn­på fis­ken, og sto­ler ikke på at fis­ken skal finne ham. Den er­far­ne fis­ke­ren fis­ker med fan­ta­si – stil­le og fram­gangs­rikt.

<b>FISKE­GLE­DE:</b> Sjø­ør­ret­fis­ke­ren vet at fiske­gle­den ligger i ut­ford­rin­gen og spen­nin­gen. 
FISKE­GLE­DE: Sjø­ør­ret­fis­ke­ren vet at fiske­gle­den ligger i ut­ford­rin­gen og spen­nin­gen. 

4. Fisk opp­over, og sak­te

Der hvor ned­strøms­buen på lina er lak­se­fis­ke­rens frem­ste vå­pen, skal mendingen ge­ne­relt gjø­res opp­strøms ved sjø­ør­ret­fis­ke. Det som gjer­ne kje­der en ny­sti­gen laks kan fun­ge­re som en mag­net på høst­ør­re­ten. Iblant vir­ker det som om jo len­ger du kla­rer å hol­de flua i sjø­ør­re­tens syns­felt, jo stør­re er sjan­sen for at den ikke kla­rer å la være å bite. Sak­te fart er vik­tig for å tref­fe den hvi­len­de sjø­ør­re­ten. Hele laksesveip gir bare små­fisk.

Den er­far­ne høst­ør­ret­fis­ke­ren har full kon­troll på lina. Han vet hvor­dan lina sty­rer flua og kan lose flua inn i sjø­ør­re­tens syns­felt som om den var dres­sert til å svøm­me dit på egen hånd. Han kjen­ner stang­vin­ke­lens på­virk­ning på far­ten til flua, og fis­ker sak­te og grun­dig med to­tal kon­troll.

<b>VÆR NØYE:</b> Ikke overlat noe til til­fel­dig­he­te­ne, mener Frödin. 
VÆR NØYE: Ikke overlat noe til til­fel­dig­he­te­ne, mener Frödin. 

5. Fisk litt dy­pe­re

Jeg er vokst opp med sjø­ør­ret­bi­be­len «The Float­ing Line for Sal­mon and sea­trout», skre­vet av Anthony Cross­ley. Han fis­ket med fan­ta­si, men han fis­ket også høyt i van­net. Per­son­lig tror jeg att sjø­ør­re­ten ikke sti­ger mot flua slik som lak­sen gjør. Se bare på for­skjel­len på laks og sjø­ør­ret når det kom­mer til kropps­kon­troll. Lak­sen har ba­lan­se og glir gjen­nom vann­mas­se­ne et­ter en kjapp flue. Ør­re­ten er mer kom­pakt og fore­trek­ker stand­plas­ser med litt ro­li­ge­re vann, og den for­la­ter helst ikke det ro­li­ge­re bunn­van­net for å kaste seg opp i ras­ke­re vann­lag. Jeg tror jeg har hatt suk­sess med mitt sjø­ør­ret­fis­ke for­di jeg har brukt flu­er som er blitt fis­ket litt dy­pe­re. Det er na­tur­lig­vis et valg man må ta. Bunn­feste er trist og gir in­gen fisk.

Den er­far­ne høst­ør­ret­fis­ke­ren vet hvor dype hø­le­ne er. Han vet hvor sjø­ør­re­ten står og lo­ser flua si mel­lom strøm­mer og stein, ned i den hvi­len­de sjø­ør­re­tens sfæ­re. Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ke­ren fis­ker med uli­ke li­ner, cones og ku­ler. Han vet hvor dypt de uli­ke kom­bi­na­sjo­ne­ne fis­ker. Han vet at dy­pet er en nøk­kel.

<b>TRYGG­HET:</b> Skal du få en slik stor sjø­ør­ret til å hogge, må du opp­sø­ke ste­der hvor ør­re­ten fø­ler seg trygg.  
TRYGG­HET: Skal du få en slik stor sjø­ør­ret til å hogge, må du opp­sø­ke ste­der hvor ør­re­ten fø­ler seg trygg.  

6. Velg rett plass

Sjø­ør­re­ten els­ker hø­le­nes dype, ro­li­ge trygg­het. Visst kan vi finne sjø­ør­ret på brekk og mel­lom stei­ner, men der er den som of­test kun i kor­te­re pe­ri­oder hvor den får være i fred. I hø­le­nes dyp er den trygg. En gam­mel sann­het som har vir­ket inn på mitt sjø­ør­ret­fis­ke er at sjø­ør­re­ten, og da sær­lig stor sjø­ør­ret, gjer­ne vil ha tak over ho­det. «Ta­ket» kan være alt fra mørkt, dypt vann, gre­ner som hen­ger over elva el­ler bøl­ger. Sjø­ør­re­ten øns­ker å være trygg på sin stand­plass. Jeg prø­ver å op­ti­ma­li­se­re fis­ket mitt ved å få flu­en un­der tak i den grad det er mu­lig.

Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ke­ren vet hvor trygg­he­ten er. Han opp­sø­ker fis­ken der den har tak over ho­det. Han avfisker dis­se plas­se­ne grun­dig, og kas­ter ikke bort ti­den sin på å fiske der sjø­ør­re­ten ikke står.

7. Ut­nytt mør­ket

Jeg har hatt suk­sess med mitt sjø­ør­ret­fis­ke for­di jeg har brukt flu­er som er blitt fis­ket litt dy­pe­re.

«Full moon be­hind hi clouds» skrev Cross­ley. Un­der dis­se for­hol­de­ne over­lis­tet han gi­gan­tis­ke sjø­ør­re­ter. Cross­ley viss­te at en trygg sjø­ør­ret i mør­ket for­vand­les fra en for­sik­tig fisk til et glupsk rov­dyr. Om jeg skal vel­ge den vik­tig­ste fak­to­ren når det kom­mer til sjø­ør­ret­fis­ke så er det ly­set. De mør­ke ti­me­ne er uvur­der­li­ge. Kan­skje er de mør­ke, regn­tun­ge sky­ene minst like bra som det natt­svar­te høst­mør­ket. Kan­skje var det der­for Cross­ley ville ha må­nen der bak sky­ene. Per­son­lig ny­ter jeg bek­mør­ket. Det er van­ske­lig å fiske i mør­ket, og kan­skje er mør­ke sky­er bedre, men hog­get, de tun­ge ut­ra­se­ne og plas­ke­ne er ma­gis­ke i bek­mør­ket.

Den er­far­ne høst­ør­ret­fis­ke­ren ven­ter med å gå ut på sin kveldsfiskeplass til ly­set er rik­tig. Han vet å verd­set­te mør­kets ti­mer. Han vet at det to­ta­le mør­ket kre­ver en sil­hu­ett, og at den blan­ke over­fla­ten da er natt­fis­ke­rens frem­ste venn.

<b>ET­TER ET HOGG:</b> Høst­ør­re­ten går sjel­den langt for å få tak i flua. Den­ne ver­sjo­nen av Frödin-flua Pahtakorva ble imid­ler­tid tatt.
ET­TER ET HOGG: Høst­ør­re­ten går sjel­den langt for å få tak i flua. Den­ne ver­sjo­nen av Frödin-flua Pahtakorva ble imid­ler­tid tatt.

8. Bytt flue

BYTT FLUE OFTE: Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ke­rens flue­skrin er fylt med all slags god­sa­ker.
BYTT FLUE OFTE: Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ke­rens flue­skrin er fylt med all slags god­sa­ker.

Jeg har viet mitt liv til flu­e­nes magi, så det er in­gen hem­me­lig­het at jeg har stor tro på at flu­e­ne er alt. Flu­e­ne er det fis­ken ser, og det er de som trig­ger hogg­re­flek­sen. Alt­for ofte mø­ter jeg lak­se­fis­ke­re som tror de kla­rer seg med bare en flue, og som sier at flua ikke har noen be­tyd­ning. De er sjel­den suk­sess­ful­le i sitt fiske, men de er der li­ke­vel. Men du fin­ner ikke tvi­ler­ne i sjø­ør­ret­nat­ten. I sjø­ør­ret­nat­ten er kunn­ska­pen om flu­ens vik­tig­het stør­re og ster­ke­re. Det at sjø­ør­re­ten noen gan­ger fore­trek­ker én flue, og and­re gan­ger en an­nen flue, er for meg en sann­het jeg har fått un­der­strekt fle­re gan­ger.

Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ke­rens flue­skrin er fylt med all slags god­sa­ker. Her fin­nes rom for alle tenk­ba­re krea­sjo­ner, og han fis­ker dem med et bredt spek­ter. En li­ten flue byt­tes ut med en stor, en feit og kom­pakt flue byt­tes ut med en nym­fe, heg­re­fjær byt­tes mot gum­mi­bein. Den er­far­ne fis­ke­ren byt­ter ak­tivt ut flu­e­ne sine. Han vet at der hvor en flue ikke fun­ge­rer, så vir­ker en an­nen. Han vet at flu­en er alt.

9. Fisk med fei­te flu­er

<b>VIS­DOM:</b> Anthony Crossleys «The Float­ing Line for Sal­mon and Sea-Trout» er grunn­leg­gen­de les­ning for flue­fis­ke­ren. 
VIS­DOM: Anthony Crossleys «The Float­ing Line for Sal­mon and Sea-Trout» er grunn­leg­gen­de les­ning for flue­fis­ke­ren. 

Un­der høst­ør­ret­fis­ket er flu­en vik­tig, og den ser an­ner­le­des ut en den «van­li­ge» lak­se­flua. Det­te har med fis­ke­me­to­den å gjø­re. Høstsjøørreten fis­kes lang­somt opp­strøms. Det be­tyr at sjø­ør­re­ten ser flua bak­fra, noe som be­tyr at der­som flua skal se mat­nyt­tig ut må den la­ges feit. Selv fore­trek­ker jeg «turboflies» der co­nen pres­ser ut mykt, le­ven­de hack­le, og som ikke bare gjør dem myke og godt-svøm­men­de, men også inn­by­den­de fra en høst­ør­rets per­spek­tiv. Når det kom­mer til flu­er som fis­kes i mør­ket, så må stør­rel­sen opp, selv om de al­ler stør­ste tube­stør­rel­se­ne kan­skje ikke hø­rer hjem­me i sjøørrethølene. Jeg vil ikke ha for mye ma­te­ria­le bak sel­ve kro­ken. Sjø­ør­re­ten tar flua bak­fra, og gjer­ne litt for­sik­tig. Noen cen­ti­me­ter med hår er ikke noe pro­blem, men det skal ikke være for mye.

Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ke­ren har en boks med alt fra 10 mm små nym­fer til su­per­fei­te natt­flu­er med en pro­fil så bred som en lå­ve­dør. Hans flu­er er mør­ke og diskré, men kryd­ret med uli­ke hu­mus­to­ner.

10. Nyt sjø­ør­ret­nat­ten!

Lær deg ditt høst­ør­ret­fis­ke og lær deg å sto­le på din kunn­skap. Over­lat in­gen­ting til til­fel­dig­he­te­ne, men vær grun­dig og bli trygg – da fis­ker du bedre. Det er slå­en­de hvor vik­tig det er å ha tro på det du gjør. Å tvi­le i høst­mør­ket lan­der in­gen fisk, og ikke gjør det deg lyk­ke­lig hel­ler. Skaff deg nød­ven­dig er­fa­ring og ikke vær redd for å spør­re de som kan. I flue­fis­kets ver­den er de fles­te brød­re og søst­re som mer enn gjer­ne de­ler på kunn­ska­pen. Tro kan flyt­te fjell, og gi fle­re fei­te ør­re­ter.

Den er­far­ne sjø­ør­ret­fis­ker ny­ter mør­ket, og gjør det til sin venn. Han sø­ker har­mo­ni­en i el­ve­strøm­men og ny­ter de bre­de ryg­ge­ne som vi­ser seg på brek­ket. Han vet at spen­nin­gen og van­ske­lig­he­ten i ­sjø­ør­ret­fis­ket er den stør­ste ut­ford­rin­gen, og at det er det som gir den ekte fiske­gle­den.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske

Denne saken ble første gang publisert 19/07 2019, og sist oppdatert 19/07 2019.

Les også