Havfiske for den erfarne
Når du er klar for å fiske med agn, lønner det seg å oppgradere utstyret litt
Dersom du mestrer det mest grunnleggende havfisket, kan du begynne å fiske med agn. Klar for å dra opp litt uer, kveite og hyse?
Litt avhengig av hva du skal fiske etter så får du kjøpt makrell, sild, reker, blekksprut, ansjos og brisling i flere butikker. Makrell og sild kan du også enkelt fiske selv med ei hekle, eller fra land med slukstanga.
Skal du fiske på dypet er småsei bra, og dette fiskes gjerne rundt grunntopper eller ved kanter som ofte har hard bunn og mye strøm på dyp fra 30–70 meter.
De fleste agn kan brukes til de fleste arter, men jo større fisken er, desto større agn brukes.
Drivende båt
Fisking er gjerne litt «learning by doing». Den beste måten å lære forskjellige teknikker på, og å få en forståelse av hva du skal se etter når du velger fiskeplass og hva slags takler du skal bruke, er rett og slett å fiske. Slik får du også følelse av hvordan du skal posisjonere båten under gitte forhold for å få optimal retning for hvordan båten driver der du skal fiske.
Start med å fiske fra drivende båt og ikke tenk så mye på å dregge opp på plassen du fisker. På denne måten kan du ved senere anledninger lære deg plassene å kjenne, og heller kunne posisjonere et anker på helt rett plass.
Start grunt
Mulighetene i havet er uendelige, og vann fra 10 til 60 meters dyp med enkle takler er det beste stedet å starte. Her må du ta fram det letteste utstyret, og på kroken kan du få vanlige arter som hvitting, hyse, knurr og flyndrer. Disse liker seg på sand- eller mudderbunn.
Et enkelt og kort to-kroks paternostertakkel, eller et takkel med et slep med en krok i enden, fungerer bra til grunnere vann. Fisk enten helt statisk langs bunnen, eller fisk det halvaktivt ved at du av og til løfter på agnet. På grunnere vann fiskes det ofte med slep (en fortom med agnet krok som fiskes på bunnen) og glidebom som sena sklir fritt igjennom. Dette kan brukes til mange forskjellige arter både på dypt og grunt vann, som for eksempel flyndrer.
Hvis ikke du har utstyr for å lage deg takler, kan du også kjøpe ferdiglagede takler. Du kan også kjøpe noen hekler med mindre kroker og agne disse med små biter av makrell, sild eller reke. En agnet hekle fisker overraskende bra, men ikke forvent å få de største fiskene på dette.
100 til 300 meter
Til mellomdypt vann – fra 100 til 300 meter – trenger du utstyr som takler tyngre søkkevekter og motstanden fra større takler og agn. Når du fisker fra drivende båt vil dette skape mer motstand i vannet, og det gjør at du har mindre kontakt med agnet ditt, som igjen gjør at det blir vanskeligere å holde bunnkontakt. Tilpass derfor søkkevekter og utstyr etter dette. På dypere vann kan du komme i kontakt med arter som lange og brosme, som du gjerne finner i forbindelse med kanter, frittliggende grunntopper eller i renner på bunnen. Du finner også uer, som liker seg i frivannet over strukturer. I tillegg kan du finne lysing, diverse haier og skater og flere andre arter. Til de fleste av disse er det paternostertakkel som gjelder.
Et paternoster er opphengere som fisker over, eller like over, bunnen, og de fleste av disse fiskene stiger gjerne en meter eller to for å ta agnet. For å lage et paternostertakkel må du kunne lage opphengerløkker. Du kan med enkelhet tilpasse både hvor langt over bunnen du fisker, og hvor mange kroker du skal bruke og hvor langt selve takkelet skal være.
Når jeg fisker etter for eksempel lange, pleier jeg å ha én krok en meter over bunnen, og én krok to til fire meter over bunnen. Dette er fordi langene ofte svømmer litt over.
Hvis jeg fisker etter sei eller uer på dypt vann bruker jeg gjerne fire til fem opphengere med én til to meter mellom hver krok, og kan på denne måten fiske av mer vann. Noen ganger står fisken noen meter over bunnen, og med slike takler har jeg god kontroll på hvor jeg fisker, og jeg slipper å sveive opp for å fiske over.
Enda dypere
Fisker du på dypet og du vet at fisken står høyt over bunnen, eller faktisk vet hvor dypt den står, kan en snelle med et telleverk eller en lineteller være et nyttig verktøy for å fiske presist. Sistnevnte fester du på stanga før du slipper ut, og den viser deg hvor dypt du fisker.
Skal du spesifikt fiske etter bunnlevende arter på dypt vann, er et slep å foretrekke. Dette kan kombineres med et paternostertakkel også, men det er i mange tilfeller en fordel at slepet er glidende og ikke fast, slik at fisken ikke merker motstand og spytter ut agnet. Til skater er du nesten avhengig av dette. Da trer jeg en glidebom rett over fortommen min, som er relativt lang, gjerne 10–15 meter, og knyter denne fast i et slep som egentlig bare består av en svivel og en krok.
Kveite
Skal du fiske etter kveite er disse glade i plasser på relativt grunt vann – fra 10 til 100 meters dyp – gjerne der hvor det er mye byttefisk og strøm. Se etter plasser med sand, skjellsand eller relativt slett bunn. Gjerne i sandrenner mellom grunnetopper eller i skråninger. Du kan fiske kveite med pilk, shad eller med hel agnfisk, men vær veldig obs på at du trenger utstyr tilpasset dette fisket. Kveitene blir store og kan sette utstyret på prøve, så her bør du ha ei snelle med god brems, en stang med nok løftekraft og sene som er tykk nok. Fortommen din bør bestå av tykk monofilament, eller fluorkarbon, med tykkelser fra 1 til 1,4 mm. Bruk også kun krok, svivler og splittringer av god kvalitet til dette fisket.
Det finnes ingen fasit på hvor du finner fisken til enhver tid – dette varierer veldig etter hvor du fisker. Prøv forskjellige plasser og bli kjent med ditt område.
Stenger
I butikkene oppgis klassifiseringene på stenger i pund (lbs) og de vanligste er 6-12lbs, 12-20lbs, 20-30lbs og 30-50lbs. Tallene kan med enkelthet oversettes til hvor tungt fiske de er beregnet for, og av stenger beregnet for meite (fiske med agn) kan tallene oversettes til hvor mye søkkevekt stengene takler i bruk. Mine erfaringer er at du kan bruke 200–300 g på 6–12 lbs, 3–400 g på 12–20 lbs, 6–700 g på 20–30 lbs og 800–1100 g på 30–50 lbs.
Stengene kommer gjerne i lengder fra 6,6 fot til rundt 8 fot, og en helt annen aksjon enn stenger som brukes til aktivt fiske med kunstige agn som pilk og tunge jigger.
Jo dypere og større fisk du skal fiske, jo kraftigere utstyr bør du vurdere. Hva slags stenger som brukes til forskjellig dyp og arter varierer selvfølgelig en del. Her er det mange faktorer som spiller inn, være det strømmen i vannet, hvor fort båten driver, hvor dypt du fisker, hva du fisker etter, hvor tungt søkke du skal bruke og hvor store agn du har.
Bruksområder:
6–12 lbs: Fisket foregår fra grunt vann ned til 100 meter med relativt lette søkker. Her fiskes det typisk etter flyndrer, knurr, forskjellig leppefisk, torsk, småsei, makrell og sild.
12–20 lbs: Mye av det samme som 6–12 lbs stengene, men disse stengene klarer litt mer søkkevekter og et litt bredere bruksområde som håndterer større fisk. De kan med trygghet brukes til mindre langer, lysing, blåkjeft, uer, større sei og selvfølgelig de samme artene som 6–12 lbs.
20–30 lbs: Dette er stengene som har et bredest bruksområde og kan brukes både på grunt vann og helt ned mot 300–350 meters dyp. Selv har jeg brukt stenger i denne klassen til å fiske etter store langer, skater, brosme, torsk og sei. Merk at aksjonen i tuppen kan gi for dårlig nappindikasjon til de mindre artene.
30–50 lbs: Disse håndterer de største fiskene, og brukes til dypvannsfiske hvor det er nødvendig med mye bly.
Festing av agn
Det finnes utallige måter å feste agn på, og alle fiskere er sine egne «eksperter». Det er en fordel at agnet er mest mulig strømlinjeformet, slik at du fester det på kroken i samme retning som agnet er smalest. Når jeg agner, drar jeg kroken igjennom skinnet i enden av agnbiten og bruker surrer det fast med agnstrikk oppover fortommen. Det gjør at fisken vil få kroken i kjeften mer eller mindre med en gang.
Bildet viser redaksjonssjefens foretrukne kveiteagn (den siste tiden har han riktignok begynt å sikre stripsene til jigghodet for å forhindre at de havner i vannet). (foto: Aleksander L. Bergan)
Sene
Fisker du med tradisjonell monofilamentsene blir det altfor mye strekk i sena og du vil knapt registrere napp.
Derfor bruker de fleste havfiskere multifilament, som er helt stumt, har null strekk og gir deg full kontakt med agnet og overlegen nappindikasjon.
Til det letteste fisket holder det med 0,20 mm multifilament, til mellomdypt fiske er 0,25-0,28 mm vanlig og til det dypeste fisket brukes gjerne 0,28-0,32 mm. Egentlig bør det være motsatt fordi det er mer avdrift i tykkere sene, og den tynnere sena er sterk nok til å lande de største fiskene.
Multifilament i Norge er også klassifisert i pund, og med hvor mange kilo den tåler. Sistnevnte har ingenting å si for hvor stor fisk den tåler, men hvor mange kilo sena tåler i rykk før den ryker.
Senetykkelser:
0,23 mm – 20 lbs – 15 kg
0,28 mm – 30 lbs – 20 kg
0,32 mm – 40 lbs – 25 kg
0,36 mm – 50 lbs – 30 kg
Sneller
Til havfiske brukes det multiplikatorsneller og denne typen sneller finnes i mange forskjellige utgaver. De tradisjonelle havfiskesnellene er ganske store og klumpete, men de siste årene har det kommet flere små og lette sneller som tåler mye juling og som rommer mye sene. Disse har ofte en langt bedre brems enn de gamle snellene.
Til den letteste stanga er det ikke nødvendig å ha en snelle som rommer en kilometer med sene, og til utstyret du bruker på dypt vann er det stikk motsatt. En grei huskeregel er å ha dobbelt så mye senekapasitet på snellen som dypet du har planer om å fiske på. Vind og strøm skaper avdrift på båten, og gjør det ofte nødvendig å ha inntil 50 prosent mer sene ute enn dypet du fisker på. Skulle du være uheldig og ryke sena på en fisketur er det utrolig kjedelig og måtte avbryte fisket fordi du ikke når ned til bunn med det som er igjen på snella.
Sneller til havfiske kommer i forskjellige størrelser, men størrelsene varierer en del fra produsent til produsent. Regelen er: Jo høyere tall, jo større er snellen, og desto mer senekapasitet har den. Vanlige sneller varierer fra størrelse 8 til 50. Når du kjøper snelle sjekk hvor mye senekapasitet den rommer med braid (multifilament) og ta en vurdering derfra.
To gir
Havfiskesneller kommer også i to-girs varianter. Disse har høy utveksling i høygiret og veldig lav utveksling på lavgiret. Hvis du skulle være så heldig og få en skikkelig stor og tung fisk kan det være behagelig å ha lavgiret tilgjengelig.
Til det lettere fisket er det vanlig å bruke sneller som egentlig er designet for trollingfiske, og som ofte har telleverk i både fot og i meter. Dette er en fin ting å ha om du fisker på for eksempel en sei stim som står 40 meter over bunn, og du ønsker å fiske presist på disse.
Et bra tips er å styre unna de billigste snellene. Kvaliteten varierer mye, så kjøp sneller fra velkjente produsenter. Legger du ekstra penger i en snelle som er bra og robust, så har du utstyr som varer i mange år.
Takler
Et takkel består helt enkelt av et fortomsmateriale, et par svivler og noen kroker.
Disse kan lages i mange forskjellige varianter, men det vanligste takkelet er et paternoster (øverst) hvor krokene knytes fast som opphengere. Den andre varianten er et slep som brukes i kombinasjon med glidebom, som er et rør som du trer sena igjennom. Du kan også kombinere disse typene for å fiske både over og langsmed bunnen.
På taklene er det vanlig å bruke attraktorer, som er perler i forskjellige farger, samt forskjellige typer slanger. Jeg bruker for det meste selvlysende slange da denne fungerer som en attraktor og samtidig beskytter krokfortommen mot skarpe tenner.
Vit at det alltid er en fordel å tilpasse lengden på takler, fortommer, krok- og agnstørrelse etter hva du spesifikt fisker etter. Hvis ikke, kan du oppleve at du ikke klarer å kroke mindre fisk som napper, men som ikke klarer å sluke agnet, eller at storfisken ryker fortommen fordi den er for tynn.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske
Denne saken ble første gang publisert 25/10 2019, og sist oppdatert 22/10 2019.
