Robotsvermeren
CIA vervet norske Jan Carlo på treningsstudio
Robotforskeren Jan Carlo Barca er nordmannen som tok Pentagon i skole. Hvordan man kan forsvare seg mot robotsvermer som angriper, er nemlig hans spesialfelt.
Som barnevernsbarn og gjengmedlem i Groruddalen i Oslo, hadde Jan Carlo Barca lært å håndtere store, skumle gutter. Erfaringen kom godt med da en fremmed mann oppsøkte ham på et treningsstudio i Melbourne i Australia. Mannen hadde det travelt, og ba Jan Carlo bli med.
For Jan Carlo Barca hadde ikke bare funnet det svake punktet til noen av de tøffeste i bransjen. Han hadde også vært frimodig nok til å fortelle dem om det.
− Et klart høydepunkt i karrieren, sier Jan Carlo Barca (43) til Vi Menn.
Pentagon bråvåknet
Han hadde tatt Pentagon i skole: Det amerikanske forsvaret hadde store huller, mente nordmannen. Og nå sendte amerikansk sikkerhetstjeneste agenter etter nordmannen.
For amerikanske militærstrateger hadde bråvåknet: De trengte den unge mannen fra Oslos skyggeside for at amerikanere skulle kunne sove godt om natten. Denne mannen og hans roboter.
Ville veie opp
Pioneren
Jan Carlo Barca regnes som en av grunnleggerne av moderne robotsverm-teknologi.
Barca kom til Australia i 2002 for å studere ved Monash University. Siden har han blitt værende i landet og det var her han fullførte hele sin universitetsutdanning. I 2009 tok han en doktorgrad i IT, og begynte å forske på robotsvermer.
– Hans forskning er banebrytende og ekstremt relevant med tanke på veksten i bruk av droner, uttaler Kevin Lee, seniorforeleser innen IT og kollega med Barca ved Deakin University.
– Spesielt hans arbeid med å kontrollere formasjoner av droner er av stor betydning for feltet. Dette arbeidet vil bidra til at fremtidig bruk av droner gjøres i trygge og kontrollerte former, sier Lee. Han gir kollegaen den beste attest:
– Forskningen hans er i verdensklasse. Som person er han vennlig og entusiastisk, og det er en glede å jobbe sammen med ham.
Lite talte egentlig for at Jan Carlo Barca skulle bli robotforsker og mål for agenter i den amerikanske sikkerhetstjenesten. Han hadde en røff start i livet, og bodde på barne- og ungdomshjem som tenåring. Senere dannet han og noen andre en gjeng med rundt 30 personer, på Rødtvet der han vokste opp.
– Det var nok mange der som ikke hadde voksenveiledning, og vi var nok litt fortapt. Flere hadde kommet på kant med loven, og mange hadde droppet ut av skolen, forteller Barca.
Selv klarte han seg likevel bra nok på skolen til å komme inn på høyere utdanning. Han startet med fjernundervisning i multimediedesign. Etter det første året i Norge var det mulig å fortsette studiene i Australia.
– Jeg reiste hit for å få et bedre liv, og ønsket meg så langt vekk som mulig for å bryte med mitt tidligere miljø, forteller han.
Snu livet til noe positivt
Barca trivdes så godt at han ble værende, og utmerket seg såpass på universitetet at han fikk flere stipender.
– Jeg ble mer og mer glad i å studere etter som jeg fikk gjøre mer av det jeg selv ville. Så jeg ble egentlig mye bedre etter at jeg begynte på doktorgraden. Det var da jeg begynte å blomstre, sier han.
Multimediedesign ble erstattet med robotteknologi.
– Jeg ville gjøre noe ekstraordinært for å veie opp for de tingene jeg hadde vært involvert i. Jeg ville vise at det er mulig å snu livet til noe positivt, selv om man har hatt en vanskelig start, sier Jan Carlo Barca.
Robot-øyne
– I 2006 gjennomførte jeg et forskningsprosjekt på noe som heter «Telepresence». Det handler om at du kan føle at du er et annet sted enn der du er. På en måte slik som vi gjør nå, forklarer Barca, og sikter til intervjuet vårtsom gjøres med videosamtale mellom Norge og Australia.
Barca dykket ned i muligheten for å være på mange forskjellige steder på én gang, såkalt «multi-
presence», for eksempel ved å sende ut flere roboter samtidig.
– Du kan styre dem slik at du føler at du er på mange steder til samme tid. Jeg syntes det var fascinerende, og dette er bakgrunnen for at jeg begynte å jobbe med nettopp robotsvermer, forklarer han.
Lærte av bisvermer
Barca er i dag forsker og ekspert på robotsvermer, ansatt ved Deakin University i Melbourne, Australia. Her utvikler han teknologi som kan styre store grupper med roboter − svermer med opptil flere hundre roboter. For å kontrollere så mange roboter må man være mange flere mennesker om jobben. Til daglig jobber Barca og kollegene foreløpig med langt færre roboter av gangen.
− Men algoritmene våre kan altså brukes til mange flere, og vi har jobbet med opptil 1000 stykker i simulator, forteller han ivrig.
Barca har arbeidet med flyvende droner, bakkegående roboter og roboter som kan klatre på utsiden av bygninger.
Blant favorittrobotene er Micro Quadkopter; små flyvende helikoptre med fire propeller og rødt og blått blinkende lys. Når robotene frakter informasjon fra et sted til et annet, lager de en summende lyd− som en bie, synes Barca.
Vi var nok litt fortapt. Flere hadde kommet på kant med loven.
Forskeren henter nemlig mye inspirasjon fra naturen når han utvikler roboter.
− Jeg har alltid likt biologi. Vi studerer bier og insekter, og ser på hvordan de løser problemer sammen. Deretter jobber vi med å få robotene til å oppføre seg sånn som de insektene vi studerer, forteller han.
Sendte en rapport
Barca er fascinert av hvordan store grupper med insekter kan jobbe sammen for å nå mål uten at det er en sentral kommandør.
− Alle insektene jobber sammen og har lik autoritet – men de klarer fortsatt å gjennomføre mål sammen, påpeker han.
Denne måten å tenke på gjorde at gutten fra Rødtvedt plutselig ble brennhet for sikkerhetseksperter i hele verden. Ikke minst for amerikanske eksperter.
− De hadde tenkt på hvordan man kunne angripe med robotsvermer, men ikke på hvordan man skal kunne forsvare seg mot dem. Så jeg sendte dem en rapport om robotsvermer for å dekke det hullet jeg fant, forteller Barca.
Betalt for innsatsen
Så hørte ikke Barca så mye mer før han ble oppsøkt på treningssenteret midt under en treningsøkt.
– De fant meg med en gang. Jeg var først litt bekymret, for jeg visste jo ikke hvem dette var, forteller nordmannen.
På vindusvasking med robotsvermer var nok vi de første.
Over en kaffe presenterte mannen seg grundigere. Det var amerikansk sikkerhetstjeneste som hadde kommet på banen.
– De liker visst å gjøre ting på sin måte. De sa at de måtte forsikre seg om hvem jeg var, sier Barca.
I 2014 ble Barca invitert til å jobbe for Centre for a New American Security i Washington D.C., en tenketank som løser problemer for Pentagon.
– Det er klart at jeg ble stolt. Jeg så at alt arbeidet jeg hadde lagt ned i forskningen ga noe tilbake.
KLATRENDE: Håndbot er en klatrende robot. Den har også blitt brukt til eksperimenter ved et laboratorium i Brussel. Barca samarbeider nemlig med flere forskere der.
Foto: PrivatBekymret politi
Etter å ha jobbet med å finne løsninger for Pentagon, ble Barca engasjert av det australske forsvaret med lignende oppgaver. Oppdragene var av en art som gjorde at Australias hemmelige tjenester etter hvert ble bekymret for hans personlige sikkerhet.
Ved siden av å jobbe for forsvar og sikkerhetstjenester, har Barca de siste årene skrevet en håndbok om robotsvermer.
– For tiden utvikler jeg en kunstig intelligens som får droner til å oppføre seg som gjeterhunder. De flyr som en gruppe, og kan styre bakkegående militære kjøretøy inn i bakholdsangrep, forteller han.
Barca underviser og veileder doktorgradsstudenter. Men det er forskningen han brenner aller mest for:
– Det å løse problemer, tenke ut nye ideer og skape en ny virkelighet. Å skape fremtiden for samfunnet – det er noe jeg liker utrolig godt å gjøre.
Arbeidet er altoppslukende. Timelister og kalendre er ingen begrensning.
– Jeg skulle bli best i verden, og da måtte jeg løse problemer som ingen andre hadde løst før, sier Barca.
Klatrer på veggen
På sikt har Barca et stort ønske om å samarbeide med det norske Forsvaret. Han har allerede samarbeidet med svenskene på flere prosjekter.
Noe av det forskeren er mest opptatt av for tiden, er svermer mot svermer. Disse kan brukes i militære operasjoner.
– Så du angriper med en sverm, og så kommer det en annen sverm for å slåss mot den angripende svermen, forklarer Barca. Han utvikler kunstig intelligens som bruker naturens prinsipper til å styre svermer automatisk, slik at man ikke trenger menneskelige programmerere.
– Alle typer roboter kan for øvrig settes sammen i en stor sverm, forklarer han, og presiserer at svermer av roboter ikke behøver å ha noe med krig å gjøre. Robotteknologi kan brukes sivilt og bidra til løsninger som gjør livene våre lettere å leve, ikke bare tryggere eller utryggere.
– Det har vært en del døds-ulykker når folk har klatret opp på utsiden av skyskrapere for å vaske vinduer og falt ned. Så vi utviklet en kunstig intelligens som gjør at roboter kan gjøre denne jobben. Flere roboter kan settes sammen til en større robot og klatre rundt på utsiden av bygninger for å vaske, forklarer han.
Aldri fornøyd
Dette er ennå ikke gjort til en ferdig teknologi, men man nærmer seg målet.
– Dette er helt klart noe for fremtiden. Og det er første gang dette gjøres på verdensbasis. Akkurat på vindusvasking med robotsvermer var nok vi de første, opplyser robotforskeren.
– Men; jeg ønsker mer og mer av meg selv, og er aldri fornøyd med hvor langt jeg er kommet. Derfor setter jeg meg stadig nye mål. Jeg må fly videre, sier Jan Carlo Barca, 43-åringen med bakgrunn fra ungdomsopprøret på Rødtvedt i Oslo øst som endte på et laboratorium i Melbourne med internasjonal annerkjennelse.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 39 2021
Denne saken ble første gang publisert 23/08 2021.
