Seksualitet
Spørsmålene vi lurer mest på om sex, seksualitet og seksuell helse
Og her er Sex og samfunns svar på de vanligste forespørslene.
Sex og samfunn er daglig i kontakt med unge via sin chattjeneste, der det er mulig å stille spørsmål rundt sex, seksualitet, kropp og helse.
Selv om det er mulig å spørre om nesten hva som helst innenfor disse temaene, ser senteret noen likhetstrekk i hva mange av de som tar kontakt lurer på.
Sex og samfunn er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Senteret jobber med både undervisningsarbeid, påvirkningsarbeid og klinisk arbeid, først og fremst rettet mot ungdom og unge voksne.
Vi fikk derfor prosjektleder for seksualundervisningen og sykepleier i Sex og samfunn, Stine Solli, til å svare på de vanligste spørsmålene de får.
1. Er det vanlig å ha analsex?
Både ja, og nei, ifølge Sex og samfunn-sykepleieren.
- Analsex er en mer avansert måte å ha sex på og absolutt ikke noe alle har lyst til. Og har du ikke lyst, er det heller ikke noe du bør strebe etter. Når det er sagt, er likevel analsex noe som kan være godt, uavhengig av kjønn, men det kan også være ubehagelig og vondt dersom en ikke er forberedt eller har tatt noen forholdsregler. Derfor er det viktig at alle involverte virkelig har lyst.
2. Gjør det vondt å ha sex/Hvorfor gjør det vondt å ha sex?
- Som regel når det snakkes om smerter i forbindelse med sex, menes det penetrering av skjeden. Dette kan skyldes flere årsaker. Det kan være alt fra en soppinfeksjon til en seksuelt overførbar infeksjon, det kan være at man strammer musklene i underlivet eller ikke er våt nok, eller det kan være formen for sex som ikke funker, forteller Solli.
Hun understreker at uansett hva smertene kan skyldes, er det viktig å vite at sex er noe som skal være godt.
- Selv om sex er noe som kan gjøre vondt, skal det ikke gjøre det. Opplever du derfor smerter som ikke går over, oppsøk en lege eller helsestasjon for ungdom for å få råd og hjelp.
Du kan også finne mer informasjon på nettsidene til Sex og samfunn eller Vulva.no.
3. Hvordan vet man om man har en kjønnssykdom?
- Ved å teste seg! De vanligste seksuelt overførbare infeksjonene gir få eller ingen symptomer - det er en av grunnene til at de er så vanlige, sier Solli.
Hun anbefaler derfor alle å teste seg hver gang de har hatt ubeskyttet sex med en ny partner.
- Det kan man gjøre hos fastlegen, gynekolog eller på helsestasjon for ungdom. Det er viktig å fortelle helsepersonellet man møter om hva slags sex man har hatt og dersom man for eksempel har hatt sex i utlandet, slik at riktige prøver blir tatt.
Les også: Dette googler vi mest om sex
4. Hvordan får jeg orgasme?
Stine Solli oppforder folk til å gjøre seg kjent med kroppen sin og hva som kjennes bra på egenhånd før en begynner å ha sex med andre.
- For noen kan det være ganske vanskelig å få en orgasme i seg selv, og dessverre vil det ikke bli en mindre utfordring når en da begynner å ha sex med andre personer. De aller fleste jenter trenger langvarig stimulering av klitoris for å få orgasme, men hvordan og hva en trenger av stimuli er utrolig individuelt. Noen liker best å bruke egne fingre på eller rundt klitoris, mens andre liker å gni seg inntil noe eller bruke noe som gir trykk og som vibrerer, dette kan være et dusjhode eller en vibrator.
- Etter hvert vil man også finne et eget mønster eller en rytme som gjør det enklere å oppnå en orgasme. Når en har sex kan en en oppleve at det er vanskelig å overføre vanene sine til en partner, men her bør en likevel være åpen om sine behov og prøve seg frem. En annen ting det er viktig å huske på, er å slappe av og bruke god tid på å bli ordentlig kåt. Klarer en ikke å slappe av, klarer en ikke å få orgasme.
5. Hva er den beste prevensjonen?
- Hva som er den beste prevensjonen, er forskjellig fra kvinne til kvinne. En viktig forutsetning for at prevensjonen skal ha best mulig effekt er at den er selvbestemt av kvinnen som skal bruke den selv. Jenter og kvinner som aktivt velger prevensjonen selv, er mer fornøyd med prevensjonen, og har større sannsynlighet for å bruke den riktig, slik at den blir sikrere.
Solli forklarer at det er viktig å ha kunnskap og informasjon om mulighetene som finnes for at kvinner skal ha en reell mulighet til å ta selvbestemte valg.
- Prevensjonene som finnes i dag regnes som svært sikre, dersom de brukes riktig. Enkelte prevensjonsmidler er enklere å bruke riktig enn andre, spesielt de prevensjonsmidlene som går inn under det som kalles for langtidsvirkende prevensjon.
Prevensjon som faller innenfor denne kategorien er p-stav, hormonspiral og kobberspiral, og det er vanskeligere å gjøre noe feil.
- Bruker man p-piller, må man faktisk huske å ta en pille hver eneste dag for å bruke prevensjonsmiddelet riktig. Da er en mer sårbar for å gjøre feil og blir i praksis mindre beskyttet mot graviditet.
6. Hvordan tester man seg for seksuelt overførbare infeksjoner?
- Det finnes ulike tester for ulike infeksjoner. Det vanligste dersom man ikke har noen plager symptomer eller andre risikoforhold er å ta en urinprøve eller pinneprøve, dette kan man gjøre helt selv i fred på toalettet. Infeksjoner man kan teste seg gjennom urin eller pinneprøve er klamydia, gonore og mycoplasma. Ønsker man å teste for HIV, syfilis eller hepatitt testes dette via en blodprøve, sier Stine Solli.
Hvilke sykdommer det er nødvendig å teste seg for, vurderes av helsepersonell i samråd med en selv.
- Det kan være lurt å huske på at det skal gå lang nok tid fra man eventuelt ble smittet til man kan ta en test som viser helt riktig resultat. Dette kalles for en vindusperiode og varierer fra infeksjon til infeksjon. For bakterielle infeksjoner er det som regel 14 dager, mens for hiv er det for eksempel 12 uker. Snakk med helsepersonell om når du sist hadde ubeskyttet sex og hva slags sex du hadde for å få riktig smitteveiledning.
7. Hva gjør jeg om jeg har glemt å ta prevensjonen jeg bruker?
- Hvis man ikke har tatt prevensjonen man vanligvis bruker, for eksempel glemt en eller flere piller eller glemt å bytte p-ring eller p-plaster bør man sjekke bruksanvisningen til prevensjonsmidlet en bruker. Der vil det stå hva en skal gjøre ut ifra når, og hvor lenge en har gått uten prevensjon, forklarer Solli.
Hun sier at det noen ganger vil være nødvendig å ta nødprevensjon mens det andre ganger kan holde med å bruke tilleggsprevensjon for en periode.
- Nødprevensjon er en fantastisk mulighet dersom man har hatt ubeskyttet sex eller brukt prevensjon feil, men en skal vite hvordan og når det bør brukes. Er en usikker, les bruksanvisning, ta kontakt med helsepersonell, apotek eller les på Sex og samfunn.
Les også: Vanlige myter om seksuelt overførbare infeksjoner
8. Hvordan gir jeg oralsex?
- Oralsex vil si å bruke munnen til å tilfredsstille motsatt part sitt kjønnsorgan. For mange er dette en stor og viktig del av sexlivet, for andre ikke. Også her er det viktig å kun gjøre det man har lyst til, det er massevis av ulike måter å utforske seksualiteten på. Når det er sagt, er det mange som ønsker å gi oralsex, men er usikre på hvordan man går frem. Da er det viktig å snakke med den man utfører oralsex på.
- For menn er penishodet og strengen bak penishodet ofte de mest følsomme stedene på penis, for kvinner er klitoris det stedet man kanskje burde bruke mest fokus på. Noen liker et hardere trykk og at man suger på kjønnsorganene, mens andre liker lette stryk. Her som med andre typer sex, må man prøve seg litt frem og improvisere.
Har du spørsmål om sex, kropp og seksualitet, kan du stille dem til Sex og samfunn via deres chattjeneste her.
Denne saken ble første gang publisert 25/09 2019, og sist oppdatert 26/09 2019.
