ULVEN SJARMERER ALLE
Nare vokser opp blant mennesker: – Vi kan ikke glemme at han er en ulv
Tuva Thorson på Langedrag har fått en ny yndling. Han heter Nare, er en fem måneder gammel ulvevalp og har en hund som reservemor.
For mer enn 20 år siden gikk TV-serien Vi på Langedrag sin seiersgang i Norge, og de mest populære innslagene handlet om Tuva Thorson og de sosialiserte ulvene Ask og Embla.
Ulvene er for lengst døde, men i fjor sommer, uten at det var planlagt, flyttet valpen Nare inn til menneskene i naturparken på Tunhovd.
– Det er like fantastisk hver gang, og det spesielle nå er at Nare vokser opp med en hund som reservemor og to jevngamle valper av rasen Alaska husky som «søsken». Samspillet mellom dem og oss gjør at vi kan se hva som har skjedd i utviklingen fra ulv til hund. Det er fascinerende, sier Tuva.
Hun sitter på en stubbe og stryker og klapper Nare og artsfrenden Dumle, som er en hund. Det knurres mellom de to firbente, og Tuva sier lattermildt at det er Nare som forsøker å si: «Jeg har førsteretten til Tuva».
– Han er blitt fire måneder gammel og er fortsatt en valp, men vi merker at han er blitt «mer» enn før. Det er viktig for ham å få bekreftelse og kjenne at han er en del av flokken, som jo både er oss og hundene, sier hun.
Les også: 50 år etter at bildet ble tatt, fikk Eva og Mari en idé
Et liv uten frykt
Ulvevalpen ble født 16. mai 2023. De oppdaget at han hadde et stygt infisert sår som trengte pleie og oppfølging, og for å gi ham den hjelpen han trengte, tok de ham ut av ulvegården. Hannvalpen var da 16 dager gammel.
Tenk deg at du fikk sove med en liten ulvevalp hver natt, at du matet den med flaske flere ganger i døgnet, passet på den og lot den bli beroliget av hjerteslagene dine. Tuva og et helt team med hjelpere gjorde det, samtidig som dyreansvarlig Anne Grete Lindviks tispe Arja gikk inn i morsrollen.
Bildene de tok av Nare i disse ukene er rørende å se. Enten ligger han på et mykt teppe eller et menneskefang mens han forsiktig slikker på potene sine, eller så ligger han inntil reservemammaen sin, eller så er han i lek med jevngamle hundevalper.
– Såret leget seg godt, og vi har brukt sommeren og høsten til å sosialisere Nare. Målet er å gi ham et liv uten frykt her hos oss. Han skal være mer enn et dyr bak et gjerde, sier Tuva.
Kommer løpende når folk vil hilse på
Den siste tiden har Nare bodd ute sammen med en gammel hannulv deler av døgnet. Nå må han nå innordne seg og få et samspill med hannulven Gard.
– Vi kan ikke glemme at han er en ulv. Men når vi kommer til innhegningen for å ta ham med på tur i fjellet eller bare vil hilse på, kommer han løpende.
– Da logrer han med fri, lav hale, har snilt blikk og legger ørene på skrå bakover i glede og underdanighet. Jeg føler et slags morsinstinkt, men er bevisst på ikke å tillegge dyrene følelser. Jeg ønsker å forstå dem ut fra deres instinkter og språk, sier Tuva.
Tester grenser
Både menneskebarn, hundevalper og ulvevalper vokser på seg selvtillit og tester grenser. Å møte det krever klokskap, samme hvilken art eller rase det er snakk om.
– I det siste har jeg merket at han tester grenser, det går mot ungdomstid. Når jeg setter meg for å spise, biter han i sekken, drar opp skjerfet mitt og tar tak i matpakken. Når det skjer, er jeg glad for at jeg har sosialisert ulver før. Fra ulv til hund har vi både minsket og forsterket instinkter, og slik er hunden blitt mer tilpasset et liv med mennesker, forklarer Tuva og legger til:
– Ulven er både lik og veldig annerledes enn hunden. Den har mye sterkere instinkter, en medfødt skyhet og bjeffer ikke. Den er også mer målrettet i hva den gjør. Å ha en ulv som hund er heldigvis ikke lov i Norge. Det er heller ikke lov å krysse ulv og hund.
De første syv ukene de hadde Nare i hus, behøvde de ikke å flytte på noen ting, for han tok ingen ting. Når de jevngamle hundevalpene kom inn, måtte de flytte det meste, for de herjet og dro ned alt, slik hundevalper ofte gjør.
– Det er kjempespennende å se forskjellene i adferd. Nå har situasjonen endret seg. Nare er blitt mer oppfinnsom, og vi må avlede ham når han gjør ting vi ikke ønsker. Å avlede ved å bruke godbit i innlæringen er noe av det vi gjør. For øvrig har han lært å komme når vi roper navnet hans, og han hører når vi sier se her og sitt. Ulver er veldig lærenemme, forteller hun.
Rørende samspill
Gjennom samværet med de voksne hundene og ulvene lærer Nare å innordne seg, og det er sunt at de setter ham på plass.
– Vi veileder Nare og er hans voksne, som han har tillit til og respekt for. Både respekten og tilliten må vi vinne og gjøre oss fortjent til. Fordi han genetisk bærer med seg en skyhet, reagerer han med mer varhet enn en hund, sier hun.
Anne Grete Lindvik nikker. Hun sier at Nare, hvis han heller vil sove, ikke lar seg lokke med en godbit. For henne har det vært sterkt å følge ham så tett.
– Jeg er først og fremst veldig stolt av elghund-blandingen min, Arja. Hun har gått inn i morsrollen til både elg, rev, villsvin, due og rådyr før, og i sommer tok hun på seg oppgaven med å fostre opp Nare. Det er rørende å se hvor klok hun er og jeg flere ganger fått klump i halsen når de viser at de har knyttet bånd, sier hun.
Anne Grete har ligget på en madrass på gulvet med lille Nare tett inntil seg. Hun har mange magiske øyeblikk med ulvevalpen. Når hun begynner å ule, svarer han, og slik bekrefter de hverandre.
Les også: Isabel planla sin egen begravelse – så ringte telefonen. Beskjeden fikk henne til å fryse helt
Vil ha nærkontakt
Tuva smiler og forteller at den firbente bestevennen kan bite på ting og klær, slik hundevalper også gjør. Men når han tar tak i hånden, er det mer at han «holder» fint, og dette er en kontakt-bekreftelse som hun har erfart at ulver ofte gjør.
– Vi ser forandringer på Nare hver dag. Etter at han ble satt ut til de to andre, er han for eksempel blitt mer selskapssyk og kjælen. Når vi kommer, vil han ha nærkontakt og helst sitte på fanget.
Det er over 40 år siden Tuva fikk være med på å sosialisere ulv for første gang.
– Vi hadde henne med til Oslo, der vi besøkte skoleklasser, gikk på Karl Johan og deltok på hundeutstillinger. I ettertid ser jeg at det er best å sosialisere to ulvevalper sammen. Da får de behovene sine dekket også innenfor sin rase. Med Nare har vi vært nødt til å avlede mer fordi han ikke fra starten hadde en annen ulv å bryne seg på. Med dette som bakteppe bestemte vi for kort tid siden at han skulle få være med annen ulv i den store ulvegården.
Nare gjør det de andre ulvevennene til Tuva har gjort tidligere; han slikker henne i ansiktet. I en verden der vi menneskeliggjør dyr, er det lett å se på det som søte kyss, men hun har gjort sitt resonnement på hvorfor det skjer.
Les også: (+) Vibeke (50) hadde prøvd "alt". Så raste hun ned i vekt
Ikke et kjæledyr
– Når ulvevalper slikker munnvikene til tispen eller andre voksne i flokken, går det en refleks til magen, som får henne til å gulpe opp mat. Dette er et helt avgjørende instinkt for at valpen skal overleve. Senere blir det å slikke flokkmedlemmer i munnviken en slags bekreftelse på at de hører til hverandre. For en ulv er det vanskelig å klare seg på egen hånd fordi den ikke er god til å jakte alene. Samspill i flokken skjer hele tiden, forklarer hun.
Hun har knyttet nære bånd til Nare, og det samme har Anne Grete og datteren Marie. De tenker alle at det er helt spesielt å fostre opp en ulvevalp.
– Men vi er hele tiden bevisst på at ulven ikke skal sees på som et kjæledyr, sier de unisont.
Til tross for akkurat dette, sitter Nare på et fang og koser seg. Med ørene rett opp ser han mest rampete ut. I fremtiden vil både han og de ansatte på Langedrag dra nytte av at han ikke er redd mennesker.
– Får han et sår, kan vi gå inn og sjekke det. Det kan vi ikke hvis en ulv ikke er sosialisert. Det er muligheten til å gi ham et stressfritt liv som først og fremst gjør at vi ser verdien av å sosialisere ham, understreker Nares tobente venner.
Denne saken ble første gang publisert 06/03 2024.
