Trøsten kommer svømmende når frykten rammer Viktor og Ketil

I trygg avstand fra fjæresteinene ved Finnmarks ville kyst står et stort telt. På innsiden av teltduken står store kar på en betongplatting, og i dem svømmer 480 000 fisk. I et område der fraflytting truer og der byrden av sanksjonene mot Russland tyngder, er det i hvert fall en gjeng som ikke stikker av: Røyene som svømmer i karene i «teltet» skal ingen steder. I hvert fall ikke før de skal bli mat. Og det tar tid før de blir klare for servering.

Sinnsro

− Her finner du alt fra fem gram til halvannet kilo store røyer, forteller driftsleder i Finnmarksrøya AS, Ketil Andreassen ved kanten av det store karet som er hjemmet til flere tusen fisk. Han sier det med en ro som står kontrast til hva mange opplever lengst øst i Finnmark. Roen ser nesten ut til å ha smittet over på fisken: De står tett i tett og kan lett se hva som foregår over seg. Men selv når Viktor Bilok, kollegaen til Ketil, stikker hodet over kanten en halvmeter fra vannoverflaten, forblir fisken rolig. Den er tøff og uredd.

Trives i trengsel

Arktisk røye har vært her siden slutten av siste istid og finnes bare på den nordlige halvkule. Det er en robust og hardfør fisk, som trives under høyere fisketetthet enn de fleste andre oppdrettsartene. Det gjør at arten egner seg spesielt godt til fiskeoppdrett på land. Faktisk kan den bli «sinna», om fisketettheten i et kar ikke er høy nok;

− Dersom fisketettheten i et kar er så lav at røya får sjansen til å lage territorium, vil den bli mer aggressiv, og kjønnsmodne hannfisk kan finne på å slåss, forteller Norsk Røyeforum.

− Men fisken er samtidig skjør, påpeker Ketil. Han rår over åtte slike stor-kar med større fisk, samt fire mindre kar med yngel.

Utsatt

− Om fisken i kun et av disse stor-karene dør; og det kan skje utrolig raskt hvis for eksempel oksygennivået synker, går vi konkurs, innrømmer han.

Det er i så fall ikke første gang. Men Kjetil tror butikken kanskje går i balanse i år selv om anlegget har gått med underskudd nesten samtlige år.

− Jo da, vi har visse utfordringer, bekrefter han, men påpeker at Finnmarksrøya ikke er veldig utsatt. I hvert fall ikke hvis vi sammenligner med andre arbeidsplasser i Finnmark.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Frykter

Finnmarksrøya holder til i Ropelv noen kilometer øst for Kirkenes i luftlinje, 22 kilometer langs landeveien. I den lille bygda i valgkretsen Jakobsnes var der ved høstens valg 130 stemmeberettigede, 59 prosent av dem avla stemme. Senterpartiet fikk klart flest, trass i at regjeringen i Oslo ikke står spesielt høyt i kurs i store deler av Sør-Varanger. For hverdagen oppleves usikker. Ikke minst i Kirkenes. Der ligger verftet Kimek, hvor 70 prosent av omsetningen har kommet fra den russiske fiskeflåten i Barentshavet.

Kimek hadde ordrebøkene fulle da regjeringen i mai offentliggjorde at reparasjoner av russiske fiskebåter var omfattet av sanksjonene.

Rasende reaksjon

− Talentløs. Fullstendig uten ryggrad, sa direktør Greger Mannsverk ved Kimek om regjeringen den gang.

Oppsigelsene er for lengst gang. Ketil frykter det verste. Han har forsøkt å ha flere ben å stå på: Ved siden av å få røye til å vokse i karene i Ropelv, er han deleier i et selskap som leverer teknisk støtte og oljeprodukter til russiske båter i Kirkenes havn.

Ringer i vannet

− Blir Kimek nødt til å stenge, vil det ramme mer enn de ansatte ved verftet, sier han.

− Vi har jo stått og kjempet ved skulder ved skulder med Kimek, og ikke bare fordi det er så mange arbeidsplasser ved verftet, men også fordi Kimek er og har vært et trekkplaster. I firmaet vårt arbeider det to stykker. Om de russiske trålerne i Kirkenes forsvinner, er de ferdige, påpeker han.

Smittefare

Han fortsetter med å ramse opp andre små virksomheter med to, tre opp mot seks og syv ansatte som også vil bli rammet. Men Kjetils bekymring som firmaeier smitter ikke over til jobben som driftsleder ved røyeoppdrettet.

− Her er vi heldigvis ikke så avhengig av hva som skjer med tanke på Russland og sanksjoner, påpeker han og viser stolt rundt i det store teltet.

Ren stolthet

− Røye har en egen smak, forklarer Ketil i det Viktor henter opp en sprellende røye på rundt en kilo med håven. Han forteller at røya er mykere i kjøttet enn for eksempel laksen, samtidig som røya har fettet i kjøttet, mens laksen har det imellom skivene. Fisken de produserer her, er kjent for sin renhet. Hvorfor, er ikke Ketil sikker på, men en mulig grunn er at deres røye aldri er i saltvann.

− Røye er en kombinasjonsfisk, trives både i ferskvann og saltvann, derfor setter enkelte oppdrett røya ut i saltvann fra den er 250 gram stor til den er moden. Men vår fisk, den går bare i ferskvann, forteller Ketil og legger stolt til at fisken deres er populær.

Medisinfri

− Våre kunder er blant annet restauranter og hoteller i Norge, men så mye som 50 % av fisken fra Finnmarksrøya eksporteres til Finland, sier han stolt.

Finnmarksrøya AS er en stor aktør på røye i Finnmark, men en liten aktør i Norge. Fordelene med landbasert oppdrett, er at det kan designes helt rømningssikkert, dermed er risikoen for at fisken rømmer helt borte. Til sammenligning forsvinner hele 20 % av laksen i havmerder, enten fordi den rømmer eller dør av lus.

− Røya vår får hverken medisiner, vaksine eller kjemikalier, og ikke har vi lakselus, forteller Ketil.

Fordeler for gjenværende

Men om stolthet over produktet tydelig er å lese i mennenes ansikter, er trivselen ved arbeidsplassen også merkbar. Småting, som at døren inn til kontorene står vid åpen, gjør at alle virker velkomne. En hyggelig, lett og avslappet finnmarksk atmosfære preger hele anlegget. Og tillit til at alle som jobber her, og her er det seks av dem, gjør den oppgaven de er satt til. Kanskje er det en medvirkende årsak til at Ketil spår oppadgående tider for røyeoppdrettet, til tross for utfordrende tider i Finnmark.

For én ting er Russlands angrepskrig og hvordan den har påvirket landsdelen. Når det i tillegg blir færre og færre innbyggere i Finnmark, får arbeidsgivere som trenger folk store utfordringer. Men det betyr samtidig at for eksempel Viktor ikke behøver å bekymre seg for fremtiden. Gode folk får jobb.

Flyttet mot strømmen

Viktor Bilok kom til Finnmark fra Estland i 2009.

− Bugøynes Kongekrabbefabrikk trengte arbeidere i 2009, så jeg kom til Finnmark og jobbet ved kongekrabbefabrikken frem til 2012, forteller Viktor.

Deretter kom han til røyeoppdrettet ved Ropelv og har jobbet her siden. Viktor trives i nord.

Utvandret fra Russland

− Jeg bodde tidligere på russisk side, ikke langt fra Murmansk, i ti år, før jeg dro tilbake til Estland og deretter til Norge, sier den blide karen, som omtales som «en enorm ressurs» for Finnmarksrøya AS med sin lange erfaring og oppriktige stolthet for røya de produserer her. Han leser av målere, justerer, fikser, og holder et skarpt øye med alt, slik at fisken har det best mulig.

− Det er en fin fisk, smiler han og påpeker at røya er kjent for å være mindre redd enn annen fisk. Særlig blir fiskens avslappede forhold til forstyrrelser synlig når Viktor putter hånda ned i et litt mindre kar med stor, slakteklar fisk. Røya virker ikke stresset i det hele tatt, men nærmer seg isteden Viktor nysgjerrig for å ta en kikk. Den virker nesten tam. På en annen side; kanskje tror den at det er mat å få.

− I dette karet sulter vi fisken i tre dager før den slaktes, forteller Viktor og legger til at de har fisk helt opp til 1, 8 kg nå.

«Slow food»

Men selv om røya er en sjeldent tøff fisk, betyr ikke det at detaljene er uviktige. Vannkvalitet, oksygennivå, lys, alt må holdes under oppsikt.

− Fisken har ikke fridager. Det må folk til hver eneste dag, forteller Ketil og innrømmer at det å drive røyeoppdrett langt oppe i nord byr på andre utfordringer enn å drive tilsvarende lenger sør − ikke minst fordi virksomheten holder til i et stort telt. Det betyr at vinteren og Finnmarkskulda ikke holdes ute.

Røya liker seg riktignok best i kaldt vann (mellom 9 og 12 varmegrader), og er den eneste ferskvannsfisken som fremdeles vokser selv om temperaturen nærmer seg null grader. Til sammenligning vil andre arter fullstendig stoppe opp å vokse når det blir så kaldt.

God tid

Ketil forklarer at det tar fra to til to og et halvt år å utvikle moden, slakteklar fisk:

− Men hadde vi holdt til lenger sør, ville vi faktisk brukt mindre tid. De som opererer med stabil vanntemperatur hele året, får en raskere utvikling fra egg til moden fisk.

Men kanskje er nettopp det faktum at fisken deres vokser litt sakte, en av årsakene til at Finnmarksrøya har den unike, rene smaken? «Slow food istedenfor «fast food». Det må jo bli bra.

Denne saken ble første gang publisert 03/10 2023, og sist oppdatert 13/10 2023.